Forskerne tror bankfolk jukser mer på grunn av en ukultur som kan favorisere uærlig oppførsel. (Foto: Microstock)

Er bankfolk mindre ærlige?

Et myntkast-eksperiment kan tyde på det.

21.11 2014 05:00

Flere skandaler og svindler i finansindustrien har kommet fram i kjølvannet av finanskrisa i 2008.

Det groveste eksemplet er kanskje aksjemegleren og investoren Bernard Madoff som ble avslørt i 2008. Han skal ha svindlet vekk 18 milliarder dollar fra investorer gjennom mange tiår.

En gruppe amerikanske og sveitsiske forskere hevder at disse skandalene har blitt tilskrevet ukultur i finansnæringen, men at det ikke har vært noe vitenskapelig grunnlag for å komme med dette synspunktet.

Selskaper, industrier og land er helt avhengige av tillit for å være levedyktige på lang sikt, skriver forskerne i den nye studien. De er bekymret for at tilliten til banknæringen har blitt brutt ned etter finanskrisen og skandalene.

For å undersøke om det er noe hold i påstandene om uærlighet, satte forskerne i gang et lite eksperiment for å undersøke om det var noe råttent i banknæringen.

Under noen forhold viste det seg faktisk at bankfolket kan være mindre ærlige enn gjennomsnittet.

Myntkast og penger

Forskerne rekrutterte 128 ansatte fra en stor, internasjonal bank til eksperimentet.

Eksperimentet gikk ut på å gjøre et myntkast ti ganger på rad. Dette ble ikke overvåket av forskerne. Resultatene skulle rapporteres via en nettside, og man kunne tjene 20 dollar per kast hvis man var så heldig å kaste myntsiden som ga gevinst.

Forsøkspersonene visste hvilken side av mynten som trengtes i hvert kast for å vinne penger. (For eksempel: Kast 6, mynt vinner. Kast 7, kron vinner).

For å øke konkurransen, ble også forsøkspersonene fortalt at de bare fikk utbetalt penger hvis deres totale gevinst var lik eller større enn gevinsten til en annen, tilfeldig deltaker i eksperimentet. Dette grepet ble gjort for å simulere konkurransepreget i banknæringen, som gir folk motivasjon for å jukse, skriver forskerne.

Bankkulturen

Forsøkspersonene ble delt i to grupper, en kontrollgruppe og en eksperimentgruppe. Før myntkastingen ble begge grupper spurt om å fylle ut et spørreskjema.

I kontrollgruppen fikk forsøkspersonene nøytrale spørsmål, som for eksempel ”Hvor mange timer i uken ser du på TV?”.

Men i eksperimentgruppen ble folk spurt spørsmål om bankbakgrunnen deres, med spørsmål som ”Hvor lenge har du jobbet for denne banken?” eller ”Hva går jobben din i banken ut på?”.

Ideen med disse spørsmålene er å forsterke bankfolkenes profesjonelle identitet, og sette dem inn i et bank-sinnelag.

50 prosent?

Varianter av dette eksperimentet har blitt gjort mange ganger før, både med studenter og andre yrkesgrupper. Forskerne viser til at ærlig rapportering alltid ender opp i rundt 50 prosent vinn sett på gruppenivå.

På tross av at forskerne ikke vet hvem av forsøkspersonene som jukset, mener de det er mulig å oppdage juks på gruppenivå.

Bankfolkene som var i kontrollgruppen og fikk nøytrale spørsmål før myntkastet, endte opp med å vinne 51 prosent av gangene, noe som er innenfor gjennomsnittet.

Men eksperimentgruppa vant penger over 58 prosent av gangene, for høyt til å være tilfeldig. Dermed mener forskerne at flere må ha jukset i denne gruppen, sammenlignet med kontrollgruppen og andre studier.

Noe av det spesielle med dette resultatet er at bankansatte er den eneste yrkesgruppen som har gitt et sånt utslag etter bransjespesifikke spørsmål, siden det samme forsøket har blitt gjort med flere forskjellige yrkesgrupper.

Forskerne tror resultatene tyder på en ukultur i bank- og finansnæringen, som kanskje favoriserer uærlig oppførsel. De mener bransjen må ta tak i problemet for å gjenopprette tillitten til vanlige folk, og de foreslår et etisk regelverk eller en slags etisk ed som finansarbeider må ta før de kan jobbe i bransjen.

Referanse:

A. Cohn m. fl: Business culture and dishonesty in the banking industry, Nature, doi:10.1038/nature13977

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Emneord

Annonse

Annonse