Et offer for sykdommen som herjer bestander av sjøstjerner lang vest-kysten av Nord-Amerika. Sykdommen fører blant annet til at lemmer løsner fra hovedkroppen, en slags forråtnelse fra innsiden.

Kan ha funnet svaret på hvorfor sjøstjerner dør i hopetall

En ukjent og voldsom sykdom har tatt livet av millioner av sjøstjerner langs hele vestkysten av Nord-Amerika. 

20.11 2014 05:00

Siden 2013 har folk og forskere sett store mengder med døde sjøstjerner langs kystene til Canada, USA og Mexico.

Sykdommen kalles Sea-star wasting disease/syndrome, og fører til en spesielt fæl død for sjøstjernene.

Kjøttet på innsiden av sjøstjernes harde hud brytes sammen til et slags slim, og sjøstjernen begynner å miste kroppsdeler etter hvert som sykdommen utvikler seg. Indre organer lekker ut og blir hengende på utsiden av kroppen, og sykdomsforløpet ender med død.

Akkurat hva som ligger bak sykdommen er hittil ukjent, men en forskergruppe mener å ha identifisert et virus som kan stå bak sjøstjernedøden.

Over 20 arter

Forskerne identifiserte et virus som ble funnet i alle artene som viste symptomer på sykdommen. Viruset har foreløpig blitt kalt Sea Star Associated Densovirus (SSaDV).

Forskerne har undersøkt 20 arter som har blitt rammet av sykdommen, og i noen tidevannsbasseng skal opptil 95 prosent av noen arter ha dødd av sykdommen, ifølge CBS News.

Det mistenkte viruset ble funnet i alle artene. Samtidig er ikke dette første gang sykdommen har ført til epidemier blant sjøstjerner. Det har vært utbrudd i 1972 og 1978, og forskerne fant viruset i sjøstjerner som har blitt lagret ved museer fra 1942, 1980, 1987 og 1991.


Pisaster ochraceus, en av artene som er rammet av epidemien.

Er det et virus?

Forskerne tror at mange forskjellige faktorer kan fungere sammen for å forårsake det store utbruddet som pågår nå. For store bestander av sjøstjerner, mutasjoner av viruset eller temperaturendringer kan alle bety mye for et virus’ smittsomhet.

Forskerne utsatte friske sjøstjerner for bittesmå biter av sjøstjerner som hadde dødd av sykdommen i laboratoriet, og så at friske sjøstjerner ble smittet. De fant også en sammenheng mellom virusmengde og sykdomsutbrudd, uten at de helt kan slå fast årsaken til sykdommen.

Det er fortsatt uklart akkurat hvordan sykdommen fungerer, siden andre mikroorgansimer kan ha noe å si for sykdomsforløpet, og om viruset kan spre seg utenfor vertsdyr.

Under kan du se en beskrivelse av sykdommen fra et amerikansk veterinærinstitutt:

Syke østers

Men kan denne sykdommen spre seg og komme til våre breddegrader?

Øivind Strand er forsker ved Havforskningsinstituttet kjenner ikke til akkurat denne sykdommen, og uttaler seg dermed på generelt grunnlag. Det er ikke kjent om sykdommen kan smitte arter som lever i våre farvann.

– Det er flere måter organsimer kan flytte seg over landegrenser. Det mest kjente er ved ballastvann i båter, eller ved kultivering av arter, sier Strand til forskning.no.

Store lastebåter pumper inn ballastvann i en del av verden og slipper det ut i en annen del. Dermed kan store mengder mikroorganismer bli flyttet over hele verden, og introdusert i økosystemer de ikke hører hjemme.

En annen variant er spredning ved at et land importerer og lager oppdrett med en art, som så sprer seg til andre steder uten at det var meningen.

Stillehavsøstersen er en art som ikke er ønsket, men som har spredd seg i hele Skandinavia fra områder i Europa.

I løpet av det siste året har det blitt påvist et smittsomt herpesvirus hos den norske stillehavsøstersen, som blant annet har tatt livet av mange østers i Vestfold.

– Spørsmålet er hvordan denne sykdommen kom hit, sier Strand.

– Det er påvist at det er det samme viruset som man har hatt problemer med i Europa.

Selv om sjøstjernesykdommen ikke finnes her til lands, finnes det altså eksempler på spredning av marine sykdommer over landegrenser.

Referanser:

Hewson et al.: Densovirus associated with sea-star wasting disease and mass mortality. (Sammendrag) PNAS. 

Havforskningsinstituttet - Virus gir østersdød

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Emneord

Annonse

Annonse