Alle med høyt kolesterol eller hjertesykdom i familien oppfordres til å måle kolesterolet og eventuelt en gentest for å påvise at kolesterolnivået er arvelig.

Arvelig høyt kolesterol forblir uoppdaget

Trolig har 18 000 nordmenn arvelig høyt kolesterol uten å vite det. Trening og riktig kosthold er ikke nok for å behandle tilstanden.

29.9 2015 05:00

Høyt kolesterol er et kjent uttrykk for de fleste, men ikke alle er klar over at det høye kolesterolet kan gå i arv. Dersom dette forblir uoppdaget, kan konsekvensene bli dødelige allerede fra 35-års alder.

Ifølge tall fra Nasjonal kompetansetjeneste for FH er trolig mellom 15 000 og 25 000 nordmenn rammet. Men kun 6500 har fått diagnosen.

– Det gjør denne tilstanden til en av de vanligste arvelige tilstandene her til lands, sier Martin Prøven Bogsrud i en pressemelding fra Oslo universitetssykehus. Han er lege og leder for NKFH.

Han påpeker at manglende kunnskap – både hos befolkningen og hos helsepersonell, kan være én av årsakene bak de manglende diagnosene.

– Mange fastleger og annet helsepersonell vet dessverre ikke forskjellen på arvelig høyt kolesterol og «vanlig høyt kolesterol» som oppstår i voksen alder, forklarer han i pressemeldingen.

– En person som har FH, har hatt høyt kolesterol helt fra de første leveårene, fortsetter Bogsrud.

Kan behandles

Alle som har hjertesykdom eller høyt kolesterol i familien oppfordres til å måle kolesterolet hos legen. For å påvise at det er FH må du i tillegg ta en gentest for å få bekreftet diagnosen.

Heldigvis er dette noe som enkelt kan behandles.

– Med tidlig og riktig behandling kan risikoen for hjertesykdom reduseres til et nivå tilnærmet normalbefolkningen. Imidlertid er det ikke nok med trening og kostråd for pasienter med FH. Disse pasientene må i tillegg ha kolesterolsenkende medisiner, sier Bogsrud.

Les mer om familiær hyperkolesterolemi og behandling her:

http://nktforfh.no/

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse