Det tar tid å lage barnemat, som regel må den både kokes, stekes, moses og fryses. Nå viser en ny studie fra Storbritannia at barnematen fra butikken kan være like så bra, om ikke bedre, enn hjemmelaget mat.

Hjemmelaget barnemat er ikke bedre enn den du kjøper i butikken

En britisk studie viser at ferdigmat på glass er bedre på kalori- og fettinnhold enn hjemmelaget mat. Men norsk ernæringsforsker anbefaler likevel hjemmelaget barnemat.

14.8 2016 04:00

Mateksperter og sunnhetsbloggere går ut i skjønn forening om at hjemmelaget mat er det aller beste for oss selv og barna våre. Og det er jo spesielt viktig at det nye barnet kun får det beste av det beste. For alt som er hjemmelaget er vel best? 

En rapport fra i fjor viser blant annet at vi er blitt en nasjon av moralske matsnobber.

Nå ser det ut til at dette med hjemmelaget mat ikke helt stemmer, i hvert fall ikke når det gjelder babymat.

Forskere fra Storbritannia har funnet ut at ferdigmat til spedbarn, eller barnemat på glass, inneholder mer passelig mengde kalorier og har flere og mer varierte grønnsaker i hvert måltid i forhold til hjemmelaget barnemat.

Den hjemmelagede maten derimot, har mer enn det som er anbefalt av fett og kalorier for småbarn.

Analyserte all babymat på markedet

Forskerne analyserte alle merker og typer babymat som finnes på markedet i Storbritannia, fra matvarekjeder som Tesco, Sainsburys og Lidl, og fra apoteker og helsekostbutikker som Boots og Superdrug.

Til sammen 278 kommersielle middagsretter fra åtte produsenter, som også inkluderte økologiske måltider.

Flere av barnematmerkene som forskerne har sett på blir også solgt i norske butikker.  

Tok utgangspunkt i britiske kokebøker

For å få et godt nok sammenligningsgrunnlag, brukte forskerne babymatoppskrifter fra kokebøker som lå øverst på bestselgerlisten til Amazon, pluss de mest lånte kokebøkene på bibliotekene. Nærmere 50 bøker til sammen.

Fra disse bøkene undersøkte de 408 middagsretter som ble delt inn i kategoriene fisk, fugl, rødt kjøtt og vegetar.

Forskerne sammenlignet så maten ved å se på kostnad, næringsinnhold og variasjon av grønnsaker i forhold til det som blir anbefalt for barn i ulike aldre.

For mye fett og kalorier i hjemmelaget mat

Selv om vi voksne blir anbefalt å være forsiktige med energirik mat og kanskje helst redusere inntaket, er det veldig viktig at de minste barna får i seg akkurat nok, ifølge forskerne.

De fant ut at mesteparten av den ferdiglagde barnematen inneholdt akkurat passe med kalorier i forhold til det som blir anbefalt, mens 50 prosent av den hjemmelagede maten faktisk inneholdt mer enn det som blir anbefalt.

Men her det er viktig å skille mellom norsk og britisk kosthold, ifølge norsk ernæringsforsker: 

– Norske og britiske oppskrifter varierer nok mye. Det er for eksempel mye mer fett i et vanlig britisk kosthold enn i det norske, sier Christine Henriksen. Hun forsker blant annet på ernæring til barn og unge ved Universitetet i Oslo.

– Oppskrifter fra britiske kokebøker er altså ikke nødvendigvis overførbart til norske kokebøker, sier hun.

Fornuftig bruk av oppskrifter og ferdigmat

Så selv om den nye studien viser at ferdigmat fra butikkene er bedre på næringsinnhold enn hjemmelaget mat i Storbritannia, betyr ikke at det at den er bedre enn maten som lages på norske kjøkken. 

Likevel er dette den første studien som noen gang har tatt for seg et såpass mye ulik kommersiell ferdigmat for babyer.

Så kanskje vi ikke trenger å ha så dårlig samvittighet, når vi ikke har tid til å koke, steke, mose og fryse, og heller tyr til babymat fra butikken?

– Her i Norge anbefaler vi fortsatt hjemmelaget middagsmat til babyer, sier Henriksen.

Hun peker på flere fordeler med å lage maten selv. Da kan du for eksempel lettere venne barnet til familiens kosthold, du har mulighet til å variere energiinnholdet, og du kan tilpasse konsistensen gradvis ettersom barnet vokser.

Den britiske studien viser også at de hjemmelagede oppskriftene faktisk er mye bedre på fiskeretter enn ferdigmat. Så hvis barnet bare lever på barnemat fra butikken, blir det mindre fisk, noe som er typisk for norske barn.

Færre grønnsaker bedre enn mange på en gang

Én av de tingene forskerne peker på i studien er at ferdigmat har en mye større variasjon i grønnsaker per måltid enn i de hjemmelagede middagsrettene.

– Dette er ikke nødvendigvis bare positivt, sier Henriksen.

Barnet kan nemlig få problemer med å skille smakene fra hverandre.

– Vi vil jo at barnet skal lære seg hvordan grønnsakene smaker, sier hun.

– Dersom det finnes seks eller sju forskjellige grønnsaker som er most sammen, vil ikke barnet kunne venne seg til smaken til én og én grønnsak.

Riktig å bruke begge deler

Både Henriksen og de britiske forskerne er enige om at å variere mellom ferdigmat og hjemmelaget mat kan være bra.  

– Vi vil ikke fraråde ferdigmat, sier Henriksen.

– Hvis man er mye på farta for eksempel, går det fint å kjøpe ferdigmat innimellom. Men da først og fremst som avveksling.

Én ting forskeren bak studien ikke har sett på er hvordan foreldre faktisk forholder seg til oppskriftene når de skal lage barnematen. Er det sånn at de som lager maten hjemme, også innimellom kjøper ferdigmat? Varierer de mye mellom oppskriftene, eller lager de det samme nesten hver gang?

Hva slags mat barna spiser utenom middagsmåltidene har jo også mye å si for kostholdet, mener de britiske forskerne. Dersom de spiser andre mellommåltider som frukt og snacks, kan det være med på å balansere kostholdet. Men det kan også gjøre at de får i seg enda mer fett og sukker, hvis de i tillegg får hjemmelaget barnemat, som jo faktisk inneholder mer enn anbefalt mengde. 

Den gode nyheten for de som sverger til hjemmelaget mat er at hvis man lager den fra bunnen, blir det mye billigere. I hvert fall i lange løp, så lenge man ikke bruker dyre økologiske råvarer.

Referanse:

Sharon A Carstairs et.al: A comparison of preprepared commercial infant feeding meals with home-cooked recipes. Archives of Disease in Childhood. Juni 2016. DOI:10.1136/archdischild-2015-310098

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse