Saken er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - Les mer
For å finne ut av hvordan situasjonen var for bjørnen for lenge siden, før menneskene begynte å telle dyr og skrive det ned, må forskerne bruke fossile funn.

Varmere klima har gitt færre bjørner

Høyere temperaturer og bjørnejakt er årsakene til brunbjørnens historiske nedgang i Europa. 

18.9 2017 04:00

– Det er første gang fossile funn har blitt brukt til å se på bjørnebestanden over tid, sier forsker Richard Bischof fra NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

I en ny studie har forskere brukt informasjon fra mer enn 3400 arkeologiske steder for å gjenskape utviklingen av bjørnens bestand de siste 12 000 år.

Dramatisk nedgang

Til tross for at Europas rovdyrbestander nå er på vei opp igjen i enkelte områder på grunn av lovpålagt beskyttelse og bedre forvaltning, er tallene historisk lave. 

For 12 000 år siden var situasjonen en helt annen: Da vandret brunbjørner over hele det europeiske kontinentet. Sakte, men sikkert har utbredelsen skrumpet til dagens situasjon som kan beskrives som flekkvis, stykkevis og delt.


Richard Bischof, forsker ved NMBU. (Foto: Privat)

Hvorfor sank bjørnens europeiske utbredelse så drastisk?

Direkte og indirekte effekter

Forskerne mener det er to trender som har foregått samtidig: varmere klima og flere mennesker. Tidligere forskning har tydet på at kombinasjonen av klimaoppvarming og menneskelig påvirkning kan ha hatt større effekt på utryddelsen av store pattedyr enn disse to faktorene hver for seg.

– I vår studie har vi klart å se på disse to effektene både sammen og separat, sier forsker Jörg Albrecht fra Senckenberg biodiversitets- og klimaforskningssenter i Tyskland.

– Det finnes både en direkte effekt av oppvarming på bjørn og en indirekte som følge av at varmere klima har ført til flere mennesker. Dette har også redusert antall bjørn på grunn av jakt.

Varmere vær, færre unger

Ved å sammenlikne hvor mange bjørnunger som er født over hele verden, har forskerne konkludert med at bjørnene får færre unger når temperaturene øker.

Brunbjørner lever i et bredt spekter av klimasoner, fra tørre ørkener til kald arktisk tundra. Så hvorfor i all verden har økte temperaturer en negativ effekt på dem?

– Dette skyldes vinterdvalen deres, forklarer Bischof.

I denne perioden blir ungene født, og hunnene er svært sårbare.

Trenger mer energi for å holde seg kald

– Stikk motsatt av det man skulle tro, så trenger drektige hunner mer energi under dvalen når det er varmere.

Han forklarer at dette skyldes at dvalen er mest effektiv når det er kaldt.

– Når temperaturene blir lave nok, går bjørnene i en meget effektiv dvalemodus. Da bremses alle kroppens prosesser, og energiforbruket senkes til det minimale.

Men hvis det ikke blir kaldt nok, går aldri bjørnene i effektiv dvalemodus, og energiforbruket øker. Da trenger de mer mat for å legge seg opp mer fett før vinteren. Får de ikke det, går det på bekostning av blant annet antall fødte unger.

Resultatene viser at varmere vintertemperaturer har bidratt mye til bjørnenes tilbakegang.

– Vi fant imidlertid også at vi mennesker har hatt en sterk effekt på nedgangen, da vi har jaktet på bjørn i tusenvis av år, avslutter han.

Referanse:

Jörg Albrecht m.fl: Humans and climate change drove the Holocene decline of the brown bear. Scientific Reports. August 2017. DOI:10.1038/s41598-017-10772-6

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Samarbeid og finansiering

Artikkelen er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom forskere fra NMBU, Naturvitenskapsinstituttet ved det Polske vitenskapsakademi i Kraków, Senckenberg biodiversitets- og klimaforskningssenter i Frankfurt og Universitetet i Rostock, Tyskland.

Forskningen ble finansiert av Nasjonalt senter for forskning og utvikling i Polen (prosjekt GLOBE, www.globeproject.pl) under det polsk-norske forskningsprogrammet.

Emneord

Annonse

Annonse