To blåmeiser spiser nøtter fra en fôringsautomat. Det er gjerne kjøttmeisen som har den største fordelen av folks fuglemating, ifølge fugleforsker Tore Slagsvold.

- Ikke overdriv fuglemating

Det gir fordeler til enkelte arter, men kan samtidig gjøre livet – og overlevelse – vanskeligere for andre, advarer fugleforsker.

24.10 2017 05:00

Mange nordmenn er interessert i fugler og legger ut mat til de små nebbete naboene sine.

Kjøttmeisen er en robust art og er en av de som vinner på at vi mennesker legger ut mye fuglemat.

– Det er fint at folk er interessert i fugler og legger ut mat, men overdreven mating kan gå på bekostning av andre fuglearter, ifølge Tore Slagsvold.


Tore Slagsvold, professor ved CEES på Universitetet i Oslo (Foto: Universitetet i Oslo)

Han er professor ved CEES – Senter for økologisk og evolusjonær syntese ved Universitetet i Oslo. Slagsvold forsker både på kjøttmeis og andre fugler – atferden deres, reproduksjon og hvordan de lever i miljøet sitt.

Han advarer mot å legge ut store mengder mat – og fortsette matingen etter påske.

Andre fugler kommer hjem til stengt dør

En av farene ved å fortsette med å legge ut fuglemat til langt utover våren er at det kan lure fuglene til å begynne å hekke for tidlig. Dermed klekker eggene før det er nok mat for ungene i skogen.

Slagsvold legger selv ut mat til fugler, og hvis vi bare klarer å begrense oss litt, ser han de åpenbare fordelene ved at vi fortsetter å gjøre det.

– Det er jo selvfølgelig hyggelig for oss mennesker, og det kan gjøre at flere fugler overlever vinteren når snøen ligger dyp og dekker trær og busker.

Kjøttmeisen er den største av meisene og finnes i Nord-Vest-Afrika og over hele Europa og Asia – så langt bort som til Japan.

En ulempe med overdreven mating er at flere kjøttmeiser overlever, for dette kan nemlig gå hardt utover andre arter, som for eksempel svarthvit fluesnapper, ifølge Slagsvold.

Kjøttmeisen hakker ikke ut reirhull selv, men hekker som oftest i hule trær eller fuglekasser. Der er det fint å gjemme reiret mot fiender, som kråker, skjærer og katter. Når kjøttmeisene blir flere, okkuperer de reirhull som andre fugler ellers kunne ha brukt til familiene sine, ifølge Slagsvold.

Kjøttmeisen er dessuten en standfugl, som betyr at den er hos oss hele vinteren. Det gir den et fortrinn.

– En langveisfarende art som fluesnapperen, som kommer tilbake fra Afrika ganske sent om våren, kan få store problemer med å finne reirhull. Ingen steder å gjemme seg, som Karius og Baktus sier, sier Slagsvold.

Hvis vi mennesker fortsetter å legge ut mat til langt utpå våren, kan vi risikere at fuglene venner seg til en unaturlig forekomst av mat, ifølge ham.

Men hvis vi istedet slutter å mate kjøttmeisen ved påsketider, og setter opp fuglekasser, gir vi fluesnapperne en bedre sjanse når de kommer tilbake fra sydlige strøk.

Legger ut mat også på hytta

– Det er stadig flere av oss som mater fuglene på hytta, inkludert meg, sier fugleprofessoren.

– Men hvis dette overdrives, kan det gjøre det vanskeligere for andre arter også i dette miljøet, som den fåtallige lappmeisen.

Arten er i ferd med å bli utryddet i Sør-Norge, og én teori om hvorfor er konkurransen med kjøttmeisen, ifølge Slagsvold. Han har selv sett lappmeisen i skogene øst for Rondane i Hedmark, men han har ikke funnet den i senere år.

For å hjelpe enkelte fuglearter til å klare seg bedre, kan vi gjøre en praktisk innsats ved å sette opp fuglekasser, oppfordrer Slagsvold.

Det bør alle som mater fugler, gjøre, mener han. Og ikke bare én fuglekasse:

– Sett gjerne opp to–tre med en avstand mellom seg på 20–30 meter. Da vil kjøttmeisen ta den ene, blåmeisen den andre og så er det plass til fluesnapperen i den tredje, sier han.

For lang avstand mellom kassene kan virke mot sin hensikt.

– Hvis vi setter kassene opp med større avstand, får vi meiser i alle! En kort avstand på 20–30 meter gjør at kassene blir stående innenfor ett territorium av kjøttmeis. Da vil meisene jage bort artsfrender, men ikke blåmeis eller fluesnappere.

Grunnen til at du ikke bare bør sette opp én eller to fuglekasser, er at du da gir en fordel til meisene som du i tillegg har hjulpet gjennom vinteren ved å gi mat, ifølge Slagsvold. 

– Da vil de få fram mange nye rekrutter.

En mulighet er også å vente med å sette opp kassene til meisene har startet å hekke, og gjøre det først når fluesnapperne ankommer i begynnelsen av mai, foreslår fugleforskeren.

– Nordmenn ikke blant de mest fugleinteresserte

Selv om mange i Norge liker å mate fugler, er vi ikke blant de mest fugleinteresserte nasjonene, tror Slagsvold. I mange andre land, som Storbritannia og USA, er folk mye mer interessert i fugler enn vi er, sier han.

I Storbritannia kjøper folk dobbelt så mye fuglefrø og fuglematere som innbyggere på det europeiske kontinentet, ifølge en ny studie som tyder på at britenes iver etter å mate fugler kan ha bidratt til at kjøttmeisnebbene har blitt lenger.

– Det er ikke noe mål at vi kommer opp på nivå med England, men jeg synes det er fint at vi legger ut litt mat. Det øker interessen for naturen, og det gir et bedre grunnlag for bevaring av arter og miljøer, sier Slagsvold.

Hvis du ikke er fugleinteressert, kan det hende at du blir det hvis du følger med på denne livesendingen som Zooom.no har fra en hage på Nesodden i Akershus:

 

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Emneord

Annonse

Annonse