Saken er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt - Les mer
De siste ti årene har Russland nesten doblet sitt forsvarsbudsjett. Hva betyr det for Norge? Her er soldater uten militære kjennetegn som beleirer en Ukrainsk grensebase nær byen Perevalne på Krim mars 2014.

Fire grunner til at Russland er blitt farligere for Norge

… og to grunner til at de ikke er det.

24.11 2017 05:00

Det er ikke mange år siden Russland og Nato–land hadde felles øvelser i Østersjøen og Barentshavet. I dag ville en slik hendelse vært nærmest utenkelig. Hva har skjedd?

I dag gir Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) ut en rapport som tar for seg utviklingen i det russiske forsvaret siden 2007 og hvordan Russland bruker sin militærmakt.

Forskerne peker på flere utviklingstrekk som har betydning for norsk sikkerhetspolitikk:

1. Opprustning

Russland startet en stor forsvarsreform i 2008 og har lagt om fra vernepliktsforsvar til et yrkesforsvar. Dette førte til at det i 2014 var for første gang flere profesjonelle soldater enn vernepliktige i de russiske styrkene.

I tillegg er forsvarsbudsjettet nesten doblet på ti år. Russland bruker store beløp på nye fly, ubåter, stridsvogner, luftvern og missiler. Russiske styrker trener og øver også langt mer enn i perioden før 2007.

2. Mindre demokrati

Siden 2012 har Russland tatt nye skritt i autoritær retning.

– Stadig mer makt samles hos stadig færre maktpersoner, sier Kristian Åtland, en av forskerne bak rapporten. Han mener dette gir russisk3 myndigheter friere spillerom til å bruke militærmakt for å oppnå politiske mål.

– Ledelsen har utstrakt kontroll over statsapparatet, mediene og organisasjonslivet og har større mulighet til å koordinere og ensrette virkemiddelbruken enn ledelsen har i et liberalt demokrati. 


En russisk jager passerer farlig nært den amerikanske destroyeren USS Donald Cook i Østersjøen april 2016. Slike «close military encounters» har økt i omfang de siste årene. (Foto: U.S. Department of Defence)

3. Tenker annerledes

I 2008 la Russland mest vekt på trusler i sine egne nærområder når de planla forsvaret. Atomvåpen ble sett på som «nok» til å avskrekke andre stormakter. Men de siste årene har forsvar mot Vesten og Nato igjen blitt mer avgjørende for hvordan Russland bruker forsvarsressurser, sier Tor Bukkvoll. Han har forsket på Russland ved FFI i snart 20 år.

– Et eksempel på dette er marinedoktrinen fra 2017, der Russland slår fast at de skal beholde posisjonen som verdens nest største sjømakt. Det vil de blant annet gjøre ved å bygge nye hangarskip for å kunne være til stede med militære styrker lang fra egne grenser, påpeker Bukkvoll.

4. Tester nye løsninger

Gjennom konfliktene i Georgia (2008), Ukraina (2014) og Syria (2015 til i dag) har Russland fått testet ut ulikt utstyr, våpensystemer, virkemidler og metoder for krigføring. Det har gitt verdifull erfaring.

I Ukraina brukte de i stor grad også ikke-militære virkemidler og propaganda for å påvirke befolkningen og svekke grunnlaget for væpnet motstand fra ukrainsk side, såkalt hybridkrig.

Hva er det som taler mot at en likende situasjon kan oppstå i nord? Her er to grunner til at det ikke trenger å skje: 

1. Nord-Norge er ikke Ukraina

Situasjonen i de nordlige havområdene framstår mer stabil og forutsigbar enn situasjonen i Østersjøregionen og rundt Svartehavet. Den historiske og politiske konteksten i nordområdene er en annen enn i randsonen sør for Russland.

2. Russland er fortsatt svakere enn Nato

Nato har fire ganger så mange soldater som Russland, befolkningen er seks ganger så stor, og medlemslandenes forsvarsbudsjette er i sum 18 ganger så store som Russlands.

– Selv de europeiske Nato-landene bruker fem ganger så mye som Russland på forsvar, understreker forsker Kristian Åtland.

– Sett fra Skandinavia og Natos østlige medlemsland er Russland fortsatt militært overlegne regionalt, men Russland ønsker neppe å havne i konflikt med verdens sterkeste forsvarsallianse.

Referanse: 

10 år med russisk forsvarsmodernisering. Forsvarets forskningsinstitutt. November 2017. ISBN: 978-82-464-2982-3

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Slik forsker FFI på Russland:

Utviklingen i Russland har betydning for Norges sikkerhetspolitiske situasjon. Når det norske Forsvaret skal planlegges er det viktig å vite hvordan det russiske samfunnet og militæret utvikler seg.

FFIs forskere bruker i hovedsak åpne og ugraderte russiske og internasjonale kilder, for eksempel strategidokumenter, offentlig statistikk, artikler og andre forskningsrapporter.

Forskerne tilegner seg også kunnskap gjennom reiser, internasjonale konferanser og samarbeid med andre forskere i inn- og utland.

Det er 20 år siden FFI startet sitt første forskningsprosjekt med Russland som tema. De fleste publikasjoner fra FFIs russlandsforskning er ugraderte og åpent tilgjengelige.

 

FFI-forum:

10 år med russisk forsvarsmodernisering.

HVOR: Oslo Militære Samfunds lokaler, Myntgaten 3, Oslo

NÅR: Tirsdag 28. november kl. 13 - 15

INNLEDERE: Una Hakvåg, forsker, FFI og Kristian Åtland, sjefsforsker, FFI

KOMMENTATORER: Julie Wilhelmsen, forsker ved Nupi. Thomas Nilsen, journalist i The Independent Barents Observer.

Les mer og meld deg på FFI-forum her.

Emneord

Annonse

Annonse