Saken er produsert og finansiert av Institutt for samfunnsforskning - Les mer
Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er i endring – men på ulike måter. Blant annet ved at menn med innvandrerbakgrunn tar jobber som er typiske kvinnedominerte i Norge.

Innvandrere gjør at det blir mindre kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet

Menn med innvandrerbakgrunn går inn i tradisjonelle kvinnedominerte yrker og gjør at det blir mer kjønnsbalanse i Norge.

25.11 2017 05:00

Norge har et kjønnsdelt arbeidsmarked. Det betyr at kvinner og menn jobber i ulike yrker og bransjer. For eksempel er kvinner overrepresentert i offentlig sektor, mens mange flere menn jobber som ingeniører.

Selv om utviklingen går sakte, er det likevel tegn til endringer i retning mer likestilling og mindre kjønnsdeling.

– Dette er fordi menn fra det globale sør i større grad jobber i kvinnedominerte deler av arbeidsmarkedet enn norskfødte menn, forteller forsker Kjersti Misje Østbakken fra Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Mannlige innvandrere jobber altså på tvers av kjønnstradisjonelle yrker, som for eksempel innen renhold og pleieomsorgen. Og dette bidrar til mer kjønnsbalanse i Norge.

Det kommer frem i en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning der Østbakken og kollegaer har sett på innvandrergrupper, kjønnsdelingen og det norske arbeidsmarkedet i perioden 2003 til 2014.


Figuren viser hvem som bidrar til mer likestilling på arbeidsmarkedet i Norge. (Figur: ISF)

Kvinnene jobber ikke 

Østbakken påpeker samtidig at yrkesdeltakelsen blant innvandrerkvinner med opprinnelse fra land utenfor EU er relativt lav. Dette gjelder for eksempel kvinner fra Afrika og Latin-Amerika.

Dersom flere av disse kvinnene hadde vært i arbeid, er det grunn til å tro at det ville bidratt til et mer kjønnsdelt arbeidsmarked.

– Vi vet at i land hvor kvinners yrkesdeltakelse er lav, så er kjønnsdelingen i arbeidslivet også lav. I land hvor de tradisjonelle kvinneoppgavene innen pleie og omsorg er overført til arbeidsmarkedet, så er kjønnsdelingen høyere, nettopp fordi kvinner dominerer i disse yrkene, forteller Østbakken.

Undersøkelsen far ISF omfatter folk mellom 20 til 67 år som er registrert i Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret.

Forskjellen blir mindre

Arbeidslivet har blitt noe mindre kjønnsdelt, både blant norskfødte og innvandrergrupper, gjennom 2000-tallet. Men det er først og fremst innvandrere utenfor EU som bidrar til dette med sine utradisjonelle yrkesvalg. For eksempel innvandrere fra land i Afrika og Latin-Amerika.

Innvandrere fra våre nye EU-land, som for eksempel Polen, gjør at arbeidsmarked blir mer kjønnsdelt. Dette gjelder særlig etter 2008.

– Det kan for eksempel knyttes til utvidelse av EU og stemmer godt med at en stor andel innvandrede menn fra østeuropeiske land er ansatt i bygg- og anleggsbransjen. Mens kvinnene fra denne regionen velger tradisjonelle kvinneyrker innen for eksempel pleie- og omsorg, sier Østbakken.

Menn i tradisjonelle kvinneyrker

Forskning på likestilling i arbeidsmarkedet har vist at det i stor grad er kvinner som bryter tradisjoner og beveger seg inn på menns domene, mens menn vegrer seg for å velge typiske kvinneyrker.

Utviklingen er imidlertid forskjellig i ulike deler av arbeidsmarkedet.

Lederstillinger er fortsatt mannsdominert, og relativt få kvinner kommer inn i denne delen av arbeidsmarkedet.

I midten av arbeidsmarkedet er det i stor grad kvinner som beveger seg inn på menns domene, mens menn i langt mindre grad velger typiske kvinneyrker.

Men i bunnen av arbeidsmarkedet ser vi andre prosesser: menn med innvandrerbakgrunn går inn i tradisjonelle kvinnedominerte yrker og bidrar til jevnere kjønnsbalanse i bunnen av arbeidsmarkedet.


Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er i endring – men på ulike måter. (Figur: ISF)

Renholdsbransjen – fra kvinnedominert til kjønnsbalansert

Julia Orupabo og Marjan Nadim, forskere ved CORE og ISF, har studert ett av yrkene som er i ferd med å endres fra å være kvinnedominert til å bli mer kjønnsbalansert som følge av at menn med innvandrerbakgrunn kommer inn, nemlig renhold.

– I Oslo har renholdsbransjen nærmest gått gjennom et kjønnsskifte i arbeidsstokken. Renholderen du møter på kontoret er ikke lenger en kvinne med etnisk majoritetsbakgrunn, men ofte en mann med innvandrerbakgrunn, forteller Nadim.

Forskerne har identifisert tre årsaker, eller logikker, til at «innvandrermannen» nå ses på som den ideelle arbeidstakeren:

  • For det første har mer konkurranse i renholdsbransjen ført til større krav om effektivisering. Arbeidsgiverne oppfatter at endrede vilkår har gjort renhold til et mer fysisk krevende yrke enn det var tidligere. – Nå snakker man om renhold som kroppsarbeid og som et yrke som passer best til sterke menn, utdyper Orupabo.
  • For det andre har renhold blitt profesjonalisert. Det har blitt et fag, og arbeidsgiverne vektlegger at riktig kompetanse om teknikker og vaskemidler er avgjørende. «Husmorkunnskapen» om vasking har mistet mye av sin verdi, noe som åpner yrket for menn.
  • For det tredje er renhold et yrke med lav status, og arbeidsgiverne mener at nordmenn flest ikke vil ha renholdsjobber. Samtidig er arbeidsgiverne opptatt av å ha motiverte arbeidere som er villige til å gjøre jobben. Innvandrere ses på som mindre kresne og med bedre arbeidsetikk og yrkesstolthet enn majoritetsnordmenn. Dermed blir innvandrere foretrukket.

– Til sammen bidrar disse logikkene til at det er menn med innvandrerbakgrunn som nå ses som den ideelle renholderen, sier Orupabo.

Forskningsresultatene presenteres på arrangementet Innvandring og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet på Institutt for samfunnsforskning 27. november.

Referanse:

Kjersti Misje Østbakken, Liza Reisel, Pål Schøne, Erling Barth og Inés Hardoy: Kjønnssegregering og mobilitet i det norske arbeidsmarkedet. Institutt for samfunnsforskning. 2017

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse