Saken er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - Les mer
Når katten din blir gammel får den gjerne mer behov for menneskelig kontakt. Derfor bør du gi den litt ekstra kos og oppmerksomhet, mener katteekspert.

Gamle katter trenger mer kos

Gamle katter kan bli demente, akkurat som oss mennesker. Derfor er det viktig å aktivisere pusen med lek og intellektuelle utfordringer.

30.12 2017 05:00

Har du en gammel katt som vekker deg på natta eller gjør sitt fornødne alle andre steder enn i dokassa? Da kan det være lett å bli irritert som eier.

Men katteekspert Bjarne O. Braastad mener det er viktig å finne ut hvorfor det skjer og hva du kan gjøre med det.

– Det å forstå katten når den er gammel er like viktig som å forstå den når den er kattunge, sier Braastad, som er professor ved NMBU.

Det kan nemlig være mange årsaker til at katten endrer atferd når den blir gammel, både fysiske og psykiske.

Gamle katter sover mindre

Eldre katter har generelt sett ikke flere atferdsproblemer enn yngre, men de kan utvikle nye problemer. For eksempel blir gamle katter ofte mer masete.


Bjarne O. Braastad er katteekspert professor ved NMBU. (Foto: Janne Karin Brodin)

– Akkurat som gamle mennesker så sover katten kortere tid av gangen, og den kan derfor finne på å vekke eieren om natten. Det er kanskje fordi den ønsker sosial kontakt eller fordi den føler seg ensom, sier Braastad.

En katt kan eldes allerede fra sju–åtte års alder, og rasekatter, som vanligvis ikke blir så gamle som vanlige huskatter, er særlig utsatt. Vanligvis er en ti år gammel katt på alder med et 60 år gammelt menneske.

Skikkelig gamle katter er 14–15 år og oppover.

Selv har Braastad en 16 år gammel katt som vekker både ham og fruen om natten. Vel vitende om at det er helt normalt, får pus både litt klapp og kos.

Mer avhengige av mennesker

Katter blir gjerne mindre sosiale med alderen, men når de blir gamle, snur det. Eldre katter får nemlig mer behov for menneskelig kontakt igjen, forteller professoren.

De søker også ofte mer kontakt med andre katter de føler seg trygge på.

Eldre katter mjauer også ofte mer for å be om noe. Det kan ligge noe alvorlig bak dette, forteller Braastad.

– Hvis katten mjauer mer, bruker lokkelyder, så kan det hende at det er på grunn av at den har utviklet separasjonsangst. Hvis sansene svikter, katten blir forvirret og livet ikke er så greit som før, så kan den bli engstelig når eieren ikke er i syne.

Katten kan også ty mer til mennesker fordi den har fått en dropp i status på sine eldre dager. Kanskje møter den andre dominante katter som den ikke lenger kan hanskes med.

Liker ikke å bli holdt fast

Også andre atferder endres hos gamle katter.

De blir ofte mer motvillige mot å holdes fast. Og selv om aggressivitet gjerne avtar med alderen, øker det igjen hos gamle katter.

Det kan også skje andre mer alvorlige endringer i atferden, som desorientering, hvor katten vandrer, stirrer og er rastløs.

Et positivt trekk for eieren er at katter gjerne tar med færre byttedyr hjem etter hvert som den blir eldre.

Katten din kan bli dement

En gammel katt er ofte ikke like god til å tenke, konsentrere seg og holde oppmerksomheten. Den kan rett og slett ha fått kognitiv svikt. Ifølge Braastad kan dette gjøre at katten din oppfører seg annerledes enn før.

Kognitiv svikt kan oppstå fra ti års alder. Etter hvert kan katten også bli dement.

– Tilstanden kan likne på Alzheimers sykdom. Hvis veterinæren kan utelukke at atferdsendringer skyldes sykdommer og skavanker eller miljøfaktorer, så kan det være demens, sier Braastad.

Han forteller at katter med demens har de samme endringene i hjernen som hos mennesker. Hjernen skrumper litt inn og hjernecellene dør. De væskefylte områdene i hjernen utvider seg, helt parallelt med Alzheimer hos mennesket.

– Da er det nærliggende å tenke at det er de samme atferdsendringene hos katten som hos mennesket. De kan miste retningssansen. De kjenner etter hvert ikke igjen de sosiale partnerne. Kanskje de kjenner igjen eieren, men ikke de andre. Eieren er den siste katten glemmer, sier Braastad.

Går frem og tilbake på gulvet

Katter med kognitiv svikt har en tendens til å gjenta den samme handlingen mange ganger. For eksempel kan katten gå fram og tilbake på golvet, ut og inn gjentatte ganger, eller slikke og slikke på pelsen til hårene brekker og det blir hårløse partier.

Dette kalles stereotype atferder og er uvanlig for katter. Men demente katter kan oppføre seg slik fordi de er forvirrede og ikke finner ut av ting.

«Hyperslikking» kan også oppstå hos yngre katter, men da skyldes det sosial frustrasjon.

– Det er viktig å komme inn med virkemidler i tidlige stadier av kognitiv svikt. Mental stimulering og miljøberikelser kan forsinke utviklingen av demens, sier Braastad.

Kanskje det gjør vondt å gå på do

I tillegg til kognitiv svikt og demens kan katter også ha fysiske sykdommer som gir atferdsendringer.

Hvis katten din har vært renslig hele livet og så begynner å gå på do utenfor dokassa, så skyldes det ofte medisinske årsaker. Nyresykdommer og urinveissykdommer er ganske vanlig hos gamle katter. Da kan det være ubehagelig å gå på do.

– Katten assosierer ubehaget med toalettet og så prøver den å gå utenfor i håp om at der er det mindre ubehagelig, sier Braastad.

Gamle katter blir oftere syke

Akkurat som eldre mennesker er katter utsatt for mange sykdommer. Derfor bør du ta med katten din til veterinæren hvis den begynner å endre atferd, mener Braastad.

Hvis katten for eksempel ikke hopper så lett opp og ned fra sofa og bord som tidligere, så kan det tyde på at den kan ha leddproblemer eller skader på skjelettet.

Eller hvis du tar på katten et spesielt sted, og den ikke liker det, så kan det være en fysisk skade – eller muligens en kreftsvulst.

– Fôret er også viktig. Gamle katter trenger ikke det samme fôret som yngre katter. Og det finnes fôr tilpasset forskjellige medisinske tilstander, sier Braastad.

En gammel katt kan få mange forskjellige sykdommer, som urinveislidelser, høyt stoffskifte, nyresykdom, kreft, diabetes, leddproblemer, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, svekket syn, hørsel eller andre svekkede sanser. 

Lek med katten din

Ikke alle katter blir syke og demente når de blir gamle, og mange holder seg friske – både mentalt og fysisk – veldig lenge. Og du kan hjelpe katten din til å holde seg frisk, forteller Braastad.

Forskning har vist at så mye som halvparten av alle katter kan ha kognitiv svikt ved fylte 15 år. Så det viktigste, utenom å holde katten fysisk frisk, er å forebygge kognitiv svikt ved å aktivisere den.

Men det kan være vanskelig fordi lekelysten og aktivitetsnivået til katten avtar med alderen. Så hvis du vil beholde katten din i god form lengst mulig bør du bruke tid på å være sammen med den, ifølge professoren.


Katten Rampoline er 16 år gammel, men katteekspert Braastad leker fortsatt med henne. Jaktinstinktet gjør at Rampoline gjerne er med på lek med fjærdusk. (Foto: Audun Braastad)

Når katten er halvgammel, åtte–ti år, så er det viktig å være bevisst på å leke med den. Du kan gi den intellektuelle utfordringer, som for eksempel klikkertrening. Det gjør du med en liten håndholdt dings du trykker på for å gi et lydsignal om at rett adferd er utført og at belønning er på vei.

Eller et katte-puslespill, hvor katten må finne ut av hva den må gjøre for å få tak i go’biten. På denne måten blir katten både aktivisert fysisk og må bruke intelligensen til å huske hva den gjorde for å få ut den pelletsbiten av leken.

– Men ikke overdriv aktivitetene og endringene. Og sørg for å ha et stabilt miljø som gir forutsigbarhet for katten. Introduser én endring av gangen, sier Braastad.

La gammelkatten få det som den vil

Budskapet fra Braastad er å la katten få lov til å være gammel. Hvis katten din viser tegn til å ville ha sosial kontakt, ligge i fanget, så la den få lov til det.

Hvis katten vil, så la den hoppe opp i sengen midt på natten og gi den et halvt minutt med kos.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse