Saken er produsert og finansiert av Artsdatabanken - Les mer
Visste du at vi har femti påviste sjøstjernearter i norske havområder?

Disse sjøstjernene har du kanskje aldri sett før

Sjøstjerner er bunnlevende dyr som finnes i mange former og farger. Her kan du se bilder av de mange sjøstjerneartene som lever på havbunnen vår.

10.1 2018 05:00

De fleste av oss har skimtet de stjerneformede skapningene på bunnen fra bryggekanten. Men visste du at den norske havbunnen er som en stjernehimmel full av ulike sjøstjernearter?

Sjøstjernene tilhører rekken pigghuder, noe som vil si at de har et kalkskjelett under huden og stort sett femtallssymmetri. Hva er femtallssymmetri sa du? Det vil si at de har fem høvelig like sider, på samme måte som vi mennesker har to.

Her kan du se hvor ulike de norske sjøstjernene er. (Artikkelen fortsetter under bildegalleriet):

Kan åpne levende muslinger

Sjøstjernene spiser en variasjon av ting de finner på bunnen, og er i stand til å åpne levende muslinger med sugekopper og krefter på opptil seks kilo! Det er muligens noe opplagt å nevne at sjøstjernene har fått navnet sitt fra formen, de fleste er formet nettopp som stjerner, men det finnes unntak som ser mer ut som femkanter.

Nå har forskere satt sammen en oversikt med beskrivelser og bilder, over de femti artene som er påvist i Norge. Takket være utallige dykketurer og levende materiale forskerne har fått fra Mareano, et prosjekt som kartlegger norske havområder, har vi flere bilder av levende individer fra de ulike artene, forteller Halldis Ringvold. Hun har skrevet tekstene om sjøstjerner.

– Døde eksemplarer som har ligget på sprit blir stive og hvite. På et levende individ kommer trekkene mer frem med sugeføttene ute og fargen i god behold, sier Ringvold.

Ringvold har interessert seg for sjøstjerner helt siden hun tok hovedfag på sjøstjerner ved NTNU i Trondheim. Da var hun så heldig å få se på materialet fra BIOFAR-programmet som samlet inn bunnprøver rundt Færøyene over flere år. Ingen hadde sett på sjøstjernene i dette materialet før og det var en inngangsport til videre arbeid med sjøstjerner.

Arten du garantert har sett…

Korstrollet er en vanlig art i Norge og sikkert den arten de fleste ser for seg når de tenker på sjøstjerne. De trives på grunt vann og kan bli relativt store og varierer i farge fra lilla til oransje. De spiser det meste og er veldig glad i blåskjell.

– Jeg husker da jeg studerte ved Trondhjem Marinbiologiske Stasjon i Trolla. Da hadde en gang en mus forvillet seg inn i lokalene og druknet i et kar med korstroll. Morgenen etter var musen dekket av et korstroll i full gang med å fortære det noe uvanlige byttet, forteller Ringvold.

…og de du kanskje ikke har sett

Det er på dypet vi finner de fleste sjøstjernene. Der kan man blant annet treffe på Tremaster mirabilis, en UFO-aktig pannekake av en sjøstjerne. Om man er heldig da. Ringvold har selv aldri funnet den. 

– Tremaster mirabilis finner man festet til store steiner og derfor får man den sjelden opp med redskap. Mareano har filmet den på et av sine tokt, men drømmen ville vært å studere et levende eksemplar på nært hold.

På dypet lever også Crossaster squamatus, en veldig piggete solstjerne som forskere lenge har trodd var en oransjefarget utgave av piggsolstjerne Crossaster papposus. Arter i slekten Pteraster ser ut som bitte små, piggete puter. En av artene i denne slekten ble for første gang observert på norskekysten under arbeidet med dette prosjektet.

Sjøstjerner er ikke enkle

På tross av sitt varierte og ofte særegne utseende er ikke sjøstjernene alltid lette å artsbestemme. Man må se på ulikheter i små detaljer for å få en sikker bestemmelse på mange. 

Taksonomien til alle sjøstjernene er heller ikke fullstendig avklart. Det vil si at det i noen tilfeller er uklart hva som er arter og hvordan disse er i slekt med hverandre. Gjennom DNA-strekkoding av sjøstjerner har man blant annet avdekket at slekten Henricia mest sannsynlig består av færre arter enn man hittil har trodd.

– Det er ennå mye man ikke vet om ulike arter sjøstjerner med hensyn på hvordan de lever, hvor gamle de blir, hva de spiser og lignende, så for de som ønsker å studere denne dyregruppen er det mye å ta tak i, avslutter Ringvold.

Les mer:

Se detaljerte beskrivelser av de ulike artene på Artsdatabanken sine nettsider.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Om prosjektet

Prosjektet er et samarbeid mellom Sea Snack Norway, Espen Rekdal Photography og Akvaplan-niva. Halldis Ringvold har utarbeidet tekstene og Espen Rekdal har stått for bilder og video.

Emneord

Annonse

Annonse