Dette er en av stokkene som ble gravd fram i Italia. Den er utrolig nok over 170 000 år gammel.

Disse trestokkene kan være neandertaler-verktøy

170 000 år gamle stokker funnet i Italia er laget av neandertalere, mener forskere.

7.2 2018 05:00

Det er veldig sjeldent at arkeologer finner tregjenstander som er mange tusen år gamle. Tre smuldrer vekk og løses opp, men hvis bevaringsforholdene er på plass, kan de overleve fryktelig lenge.

Trestokken som du ser på bildet over er sannsynligvis over 170 000 år gammel. Flere stokker og dyrelevninger ble avdekket under et byggeprosjekt i Toscana i Italia i 2012.

Det mest oppsiktsvekkende funnet er disse trestokkene. Forskerne har funnet over 50 trebiter – noen mer komplette enn andre.

Og forskerne er overbevist om at de har blitt laget av menneskehender.

Våpen?

Stokkene er veldig rette, så de som lagde dem må ha valgt spesielt rette grener. Små kvister har blitt fjernet fra selve grenen, og flere av stokkene har tydelige håndtak. Barken har blitt skrapt av.

Endene på flere av stokkene har også blitt behandlet. De er ikke spisse, men butte. De fleste stokkene er nå i flere biter, men de var rundt en meter lange da de hang sammen.

Forskerne tviler på at dette er våpen, selv som stokkene ble funnet sammen med levninger etter en elefant-type som levde i Europa på denne tiden.

Den kalles Paleoloxodon antiquus, og en studie publisert i Quaternary research beskriver syv forskjellige individer som endte opp på samme sted som disse stokkene.

Dette var en ganske stor elefant-art som tråkket rundt i Europa for mange titalls tusen år siden. De døde ut for rundt 50 000 år siden. Elefantene var et jaktmål – det har blitt funnet jaktspyd sammen med levninger av denne elefanten i Tyskland.


En rekonstruksjon av hvordan denne arten kan ha sett ut. (Bilde: DFoidl/CC BY 3.0)

Altmulig-stokker

Men stokkene er altså ikke våpen. De er for korte til å være kastespyd, og de er laget av buksbom, som er en spesielt tung og hard tresort.

Flere av stokkene har også formede håndtak på enden. Men forskerne mener de vet hva disse stokkene er for noe. De tror det er snakk om noe som kalles gravestokker.

Dette er redskaper som ble brukt til å rote opp røtter og andre vekster. De kan også brukes til å jakte på småvilt som lever under jorden. Forskerne mener de kan ha mange forskjellige bruksområder, og at de ikke kan si noe nøyaktig om hva de ble brukt til basert på bruksmerker på stokkene. Flere forskjellige urfolk bruker gravestokker fortsatt.  

Stokkene er også behandlet med ild, blant annet for å fjerne barken. Dette tolker forskerne som at de som lagde stokkene hadde et visst grep om å bruke ild for å lage bedre verktøy.


Utgravningen i Poggetti Vecchi i Italia. (Bilde: PNAS)

Neandertalere?

Siden disse stokkene er så gamle, kobler forskerne funnet med neandertalere. Det er ikke funnet noen levninger på dette stedet, så de går bare ut fra dateringen, som ga et svar på runt 177 000 år.

Dette er såpass lenge siden at det er snakk om tidlige neandertalere. Neandertalerne døde ut for rundt 40 000 år siden, så stokk-makerne var mer primitive enn de som kom etter.

Men forskerne mener det må ha vært tidlige neandertalere som sto for disse stokkene.

Moderne mennesker, Homo sapiens, begynte sin store ekspansjon fra Afrika for mellom 80 000 og 130 000 år siden. Europa ble befolket av Homo sapiens for mellom 50 000-40 000 år siden.

Det ble nylig funnet en kjeve i Israel som viser at det levde Homo sapiens utenfor Afrika for nesten 200 000 år siden, som du kan lese mer om i denne saken

Referanser:

Aranguren mfl: Wooden tools and fire technology in the early Neanderthal site of Poggetti Vecchi. PNAS, februar 2018. DOI: 10.1073/pnas.1716068115. Sammendrag

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse