Saken er produsert og finansiert av Norsk Romsenter - Les mer
Plast har en spesiell lyssignatur i infrarødt lys. I dag benyttes dette blant annet på samlebånd som skiller plastsøppel fra andre typer avfall. Denne signaturen kan også satellitter oppdage.

Satellitter skal se plasten i havet

Forskere vil bruke satellitter til å måle hvor mye plastsøppel det er i havet.

3.4 2018 05:00

Hvert år ender hele ti millioner tonn plast som søppel i havet.

Det meste av dette plastsøppelet finnes langs kysten, men også langt til havs, fra ekvator til polene. Her fryser til og med noe av plasten inn i polarisen.

I havet blir plast sakte brutt ned av vær og vann til bitte små partikler. Disse blir spist av organismer i havet og går inn i næringskjedene. Slik kan de ende i maten vår.

Mikroskopiske plastbiter har blitt funnet i blant annet saltkrystaller til matlaging utvunnet fra sjøvann og i fordøyelsessystemet til ulike arter matfisk.

Men hvor mye plast er det egentlig i havet og hvor finnes det mest? 

Se plast slik panteautomater gjør

Satellittdata brukes allerede til å forske på plasten i havet.

– For eksempel brukes satellittkart av havstrømmer til å modellere akkumulering i de enorme «øyene» av flytende plast som har samlet seg opp i Stillehavet, Atlanterhavet og Det indiske hav, sier Paolo Corradi, forsker ved den europeiske romorganisasjonen ESA.

Han leder et nytt forsøksprosjekt som skal teste måling av plast i havet ved hjelp av satellitt. Dette høres kanskje umulig ut, men det kan la seg gjøre for visse mengder plast.

– Vi snakker ikke om å oppdage eller følge flytende plastgjenstander i havet med satellitt, men å identifisere lyssignaturen til plast på liknende måte som vi i dag kan måle mengden planteplankton, flytende sedimenter eller forurensning i havet fra bane, sier Corradi.

Plast har nemlig en spesiell lyssignatur i infrarødt lys. I dag benyttes dette blant annet i panteautomater og samlebånd som skiller plastsøppel fra andre typer avfall.

Sammenlikner med foto fra fly og skip

Prosjektet startet i september 2017. Da begynte forskerne å undersøke hvilke metoder og teknologi som må til for at satellitter skal kunne se plast i havet.

Deretter undersøkte de om satellittbilder av havfarge fra den europeiske miljøsatellitten Sentinel-3 stemmer overens med foto av plast i havet tatt ved hjelp av skip og fly.

De første resultatene av denne undersøkelsen ble presentert på forskningskonferansen International Marine Debris Conference i San Diego i USA tidligere i mars 2018.

Begynnelsen på å gjøre noe med problemet

Nå skal forskerne finne ut hva som trengs for at satellitter skal kunne se plastsøppel i havet på infrarøde bølgelengder.

– Vi håper å få en anelse om hva slags mengder plastsøppel som er synlig for satellitter i den øvre atmosfæren, eller for droner i lavere luftlag, sier Corradi.

Målet er å danne et kart over mengden plast i havet over hele verden.

– Datamodeller er vel og bra, men et bilde basert på direkte satellittmålinger ville gi viktige data til forskere og være mer virkningsfulle for både publikum og politikere. Men å finne ut hvor mye plast det er i havet, er bare begynnelsen for å kunne gjøre noe med problemet, sier Corradi.

Lær mer om Sentinel-3 i denne engelskspråklige videoen:

 

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Om prosjektet

Det nye forskningsprosjektet er støttet av ESAs utviklingsprogram Basic Activities.

To grupper jobber i prosjektet. En hos det britiske firmaet Argans Limited og den andre ved havforskningssenteret Plymouth Marine Laboratory i England.

Annonse

Annonse