Saken er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) - Les mer
I det første av to trinn i en amerikansk terapibehandling er det forelder eller andre omsorgsgivere som selv gjør det direkte arbeidet og fungerer som behandler for barnet.

Amerikansk terapimetode kan hjelpe traumatiserte barn

Metoden går ut på at foreldrene selv skal fungere som terapeuter for barn som har vært utsatt for traumer. Forskere skal nå teste metoden.

29.3 2018 05:00

Barn som har vært utsatt for vold og andre traumer, enten det er en enkeltstående hendelse eller noe som har pågått over tid, trenger ofte hjelp til å håndtere opplevelsene sine.

Mange kan klare seg med litt hjelp, hvis den bare kommer tidlig nok. Da kan man unngå at vanskene utvikler seg til å bli store og omfattende.

I dag finnes det lite kunnskap om hvordan denne hjelpen bør organiseres i kommunale tjenester slik at barna fanges opp på et tidlig tidspunkt. 

Nå skal forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) teste ut en metode i kommunehelsetjenesten. Målet er å finne ut av om metoden kan gi god hjelp til volds- og traumeutsatte barn. Metoden er utviklet i USA og kalles Stepped-Care traumefokusert kognitiv adferdsterapi (TF-CBT).

Foreldre trekkes inn i behandlingen

– Dette er et lavterskeltilbud med to trinn. I det første trinnet er det forelder eller andre omsorgsgivere som selv gjør det direkte arbeidet og fungerer som behandler. Forelderen får da veiledning og tett oppfølging fra en terapeut, forteller forskningsleder Silje Mørup Ormhaug.

For mange kan dette være nok til at barnets symptomer på posttraumatisk stress reduseres. Men dersom barnet fortsatt har symptomer etter seks uker med denne behandlingen, trappes det opp til trinn 2, som består av behandling i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Symptomene kan være plager som gjentatte mareritt og søvnvansker, problemer med å konsentrere seg, eller at barnet ofte føler seg trist, sint eller redd. Dersom slike symptomer vedvarer, vil barnet motta traumefokusert kognitiv adferdsterapi.

Dette er en behandlingsmetode for barn og unge i alderen 6–18 år som har opplevd traumatiserende hendelser og som sliter med plager i etterkant. Behandlingen er i dag tilgjengelig i omkring halvparten av landets BUP-er, og forskning fra NKVTS viser at metoden gir svært gode resultater.

– Stepped-Care TF-CBT har vist gode resultater i USA, men vil modellen også kunne fungere her i Norge? Det ønsker vi nå å undersøke nærmere ved å teste ut modellen i enkelte kommuner, sier forsker og prosjektleder Marianne Martinsen.

I prosjektet vil psykologer ansatt i noen utvalgte kommuner få gratis opplæring i metoden. Hensikten med studien er å undersøke om metoden passer inn i kommunehelsetjenesten, om barn og foreldre liker metoden, og om den ser ut til å være til hjelp.

Nyttig å involvere foreldre

Men hvorfor skal foreldrene selv gi behandlingen? Bør vi ikke heller satse på at tilbudet blir godt nok i helsetjenesten?

– Studier i USA har riktignok vist at Stepped-Care TF-CBT er kostnadsbesparende, men det er ikke den viktigste grunnen til å ta i bruk denne metoden. Det som betyr noe, og som blir viktig å undersøke, er om metoden har god klinisk effekt, understreker Ormhaug.

Ormhaug har god kjennskap til nytten av å involvere foreldre eller andre omsorgsgivere i behandling. Her har forskere sett at når barn har opplevd noe vondt, får foreldrene også sterke reaksjoner som kan trenge behandling.

– Når foreldre blir involvert i barnets behandling, og trygge på hva de kan gjøre for barnet sitt, kan det i seg selv ha en positiv effekt på foreldrenes helse, sier Martinsen.

Hun mener dette kan være en løsning på et av problemene som kommer fram i Barneombudets nye rapport om barn og unge som har blitt utsatt for vold og overgrep: 

– Mange av barna som har opplevd vold i hjemmet, er ofte veldig bekymret for hvordan det går med den omsorgsgiveren som er blitt utsatt for vold og opplever at foreldrene deres ikke får god nok hjelp. I denne metoden vil den voldsutsatte forelderen trekkes inn i behandlingen, noe som gir en god mulighet til å styrke foreldrekompetansen og fange opp de behovene hun eller han har.

Dermed kan også forelderen få hjelp, og barnet får en bekymring mindre og kan konsentrere seg om sine egne følelser.

Fange opp barna som bare sliter litt

Metoden skal kartlegge volds- og traumeutsatte barn slik at de som trenger behandling, blir raskt fanget opp og får hjelp. En viktig del av prosjektet handler derfor om å hjelpe førstelinjetjenesten til å avdekke vold og traumer, slik at så mange behandlingstrengende barn som mulig blir fanget opp.

Forskerne understreker at det allerede gjøres mye bra i mange kommuner. Blant annet har de fire Regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) jobbet lenge med å spre kunnskap og heve kompetansen om vold og traumer blant helsepersonell.

– Samtidig vet vi at tilbudet ikke er likt alle steder. En viktig del av prosjektet blir å finne ut hvor skoen trykker i den enkelte kommune, sier Ormhaug.

Selv om mange ansatte i førstelinjetjenesten nå har bedret kompetanse om vold og overgrep, er det fortsatt mangel på gode tiltak som kan hjelpe utsatte barn og unge på et tidlig tidspunkt. I kommunene som nå skal teste ut metoden, vil helsesøster eller andre som finner grunn til bekymring, vite at det finnes et tiltak i kommunale helsetjenester.

Referanser:

TF-CBT - traumefokusert kognitiv atferdsterapiNKVTS.no.

«Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes» - Erfaringer fra barn og unge utsatt for vold og overgrep 2018. Rapport fra Barneombudet. [pdf]

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse