Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Stop Huntingdon Animal Cruelty (SHAC) er en protestkampanje som ble opprettet i 1999 i Storbritannia. Politiet klarte å stoppe dem, men på en måte som har gjort det vanskeligere for engasjerte folk å protestere i dag.

Strenge tiltak mot radikale kan gjøre vondt verre

Strenge kontrolltiltak mot protestgrupper bidrar til radikalisering og eskalering av konflikten – i hvert fall på kort sikt, ifølge forsker.

15.4 2018 05:00

I januar 2018 kunne den britiske avisen Daily Mail fortelle om et ektepar tidlig i 30-årene som ble dømt til henholdsvis fem og to års fengsel. De ble straffet fordi de hadde trakassert ansatte ved et laboratorium som drev med dyreforsøk.

Over en 10-års periode hadde ekteparet blant annet satt fyr på ansattes biler, kommet med falske anklager om pedofili og overgrep mot barn, sendt brev de påstod inneholdt aids og kommet med en rekke dødstrusler mot de laboratorieansatte.

Ifølge Daily Mail var ekteparet medlemmer av en radikal dyrevernsgruppe: Stop Huntingdon Animal Cruelty (SHAC). SHAC er en protestkampanje opprettet i 1999 der målet var å presse selskapet Huntingdon Life Sciences (HLS) til å stoppe dyreforsøkene sine ved å drive de til konkurs. Selskapet er en av Europas største firmaer som tilbyr oppdragsforskning med dyreforsøk.

SHAC ble utover 2000-tallet en internasjonal bevegelse.

Kampen mot «dyrevernekstremistene»

Bevegelsen tok i bruk en rekke lovlige aksjonsformer som utdeling av løpesedler og arrangering av demonstrasjonstog. Men SHAC-aktivister utførte også en rekke ulovlige og alvorlige sabotasjeaksjoner for å ramme de deler av den farmasøytiske industrien som drev med dyreforsøk. Konfliktnivået ble så høyt at britiske myndigheter etter hvert så på kampanjen som en trussel mot den britiske økonomien, og SHAC’s aksjoner førte til at den europeiske unionens byrå for politiarbeid og kriminaletterretning – Europol – økte innsatsen mot de såkalte dyrevernekstremistene.

Rune Ellefsen ved Universitetet i Oslo har brukt konflikten mellom SHAC og Huntingdon Life Sciences når han har forsket på forholdet mellom protestbevegelser som bryter loven, og den statlige og private kontrollen av dem.

– Jeg har observert rettssaker, gjennomgått medieomtalen av saken i britisk presse, intervjuet sentrale aktivister, representanter for politiet, Huntingdon Life Sciences og motgrupperinger som er kritiske til SHAC og radikale dyrevernere, forteller Ellefsen.

Forskningen hans viser at den påvirkningen de har på hverandre kan skape endringer som gir alvorlige konsekvenser for kontrollen av protestaksjoner i fremtiden.

Fikk eget bindeledd med politiet

– Myndigheter, politiet og private farmasøytiske selskaper samarbeidet og utviklet nye kreative metoder for å oppløse SHAC-kampanjen – noe de til slutt lyktes med, forteller Ellefsen.

For eksempel ble en egen politienhet (National Extremism Tactical Coordination Unit) opprettet for å fungere som et bindeledd mellom selskapene som ble utsatt for protest og politiet.

Men det viser seg at enkelte personer i det britiske politiet bekymret seg for at private aktører fikk såpass stor innflytelse på politiets arbeid, fordi det kunne undergrave legitimiteten i arbeidet.

Bransjeaktørene, det vil si HLS og deres private lobbyapparat, fikk likevel til slutt nærmest fullt gjennomslag for sine krav om en rekke konkrete tiltak mot SHAC-aktivistene. Dette skjedde etter aktiv lobbyvirksomhet rettet mot myndighetene og tett samarbeid med politiet.

Eksisterende lover som var tiltenkt andre typer kriminalitet som for eksempel pengeutpressing, ble nå brukt for å stoppe SHAC-kampanjen.

Påtalemyndigheten greide å overbevise retten om at den lovlige delen av kampanjen samarbeidet med de militante gruppene som aksjonerte ulovlig. Dermed ble en rekke aktivister idømt lange fengselsstraffer – opptil elleve år. Noen av aktivistene som ble dømt, var imidlertid ikke anklaget for selv å ha deltatt i ulovlige aksjoner. Men fordi loven om utpressing ble brukt, ble også disse aksjonistene idømt fengselsstraffer på opptil seks år.

Gjorde det mulig å gi strengere straffer

Andre kontrolltiltak førte til mer konfronterende politikontroll av demonstrasjoner, flere straffer for protester som bryter loven og kriminalisering av aksjonsformer som tidligere var lovlige. Det ble også innført nye lover som gjorde det mulig å slå hardere ned på ordensforstyrrelser og å pålegge fengslede aktivister strengere prøveløslatelsesvilkår – som forbud mot omgang med andre dyrevernaktivister.

Noen av mest sentrale aktivistene i SHAC ble dessuten ilagt livstidsforbud mot enhver form for protest mot HLS.

De mange og inngripende kontrolltiltakene var effektive, men fikk konsekvenser utover dyrevernaktivistene i SHAC. De førte altså til at mulighetene for lovlige protester ble innskrenket også for andre i Storbritannia.

– De nye kontrollmetodene som ble utviklet, har også spredt seg og er siden tatt i bruk overfor andre bevegelser og lovlige protester. Slik har konflikten, og de nye kontrollformene som ble utviklet i den, fått vidtrekkende konsekvenser, forteller Ellefsen.

I tillegg ble flere av de nye kontrollmetodene tatt i bruk overfor helt andre bevegelser, som for eksempel mot studentprotester i universitetsbygninger. Britisk rett åpnet først for at loven mot trakassering kunne brukes av private selskaper for å begrense dyreverneres protester. Senere har en rekke private selskaper brukt loven for å kontrollere lovlige protester fra andre bevegelser, som miljøbevegelsen.

Protest og kontroll påvirkes gjensidig av hverandre

Ellefsen har vært spesielt opptatt av hvorfor og hvordan partene i konflikten har blitt påvirket av hverandres handlinger. Studien hans bidrar til forskningen om sosiale bevegelser, politisk motiverte lovbrudd og den statlige-private kontrollen av disse.

– Det eksisterer et nært og gjensidig påvirkningsforhold mellom de formene for protest som folk utøver og kontrolltiltakene som iverksettes for å møte dem, forteller Ellefsen.

Det er tydelig at taktikkene som tas i bruk av hver av partene, får konsekvenser ved at de utløser direkte motreaksjoner. Disse påvirker i sin tur hvordan konflikten utvikler seg, for eksempel hvorvidt den eskalerer eller deeskalerer, sier Ellefsen.

Den gjensidige påvirkningen kommer til uttrykk gjennom hele konfliktens periode på 15 år.

Konflikten eskalerer

I 2007 kulminerte konflikten mellom SHAC, Huntingdon Life Sciences og myndighetene. Da var over 700 politifolk engasjert i et koordinert raid mot aktivistene i Storbritannina, Nederland og Belgia, mens den siste rettssaken ble avsluttet i februar i år.

– Den viktigste lærdommen vi kan trekke fra denne saken, mener Ellefsen, er hvor viktig det er å ikke bare studere én side av en konflikt. Radikalisering bør forstås og studeres som en relasjonell prosess, hvor også aktivistenes motparter spiller helt avgjørende roller. Det er problematisk å forstå radikalisering som noe som bare drives fram innenfra i en bevegelse. Min studie av SHAC og de mottiltakene dette utløste – har fått fram hva som fort kan bli uønskede konsekvenser av politiets arbeid.

Ved å utforske samhandlingsprosesser mellom partene skiller Ellefsens studie seg fra andre studier med individuelle forklaringsmodeller og teorier som ser sosiale bevegelser alene som pådriverne i radikaliseringsprosesser. Avhandlingen viser, i likhet med tidligere forskning, at økt bruk av «harde» kontrolltiltak mot protestgruppene bidrar til radikaliseringen og eskalering av konflikten – i hvert fall på kort sikt, avslutter Ellefsen.

Referanse:

Rune Ellefsen: Performing and policing transgressive protest: A relational approach to the SHAC-HLS conflict in Britain (1999–2014). Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo. 2018. Sammendrag.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse