Saken er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - Les mer
Det nye skolebygget på Hanstad barne- og ungdomsskole stod ferdig i vinter.

Så miljøvennlige er trebygg

Det finnes både fordeler og ulemper med å bruke trevirke som materiale.

28.5 2018 05:00

– Valg av materialer har mye å si for brukernes opplevelse av et bygg, sier Tormod Aurlien, professor i byggteknikk ved NMBU.

For eksempel er det stor forskjell på hvordan man opplever lukt i et rom med vegger av for eksempel glass eller betong og i et rom med mer naturlige materialer.

– Vi tror at en bygging i tre og bruk av ull og andre høyporøse byggematerialer innendørs, gjør miljøet litt bedre for de som er følsomme overfor for eksempel lukt, sier Aurlien.

– Tre og ull fungerer litt på samme måte som medisinsk kull brukes til å behandle forgiftninger.

Medisinsk kull binder til seg mange ulike stoffer og kan redusere kroppens opptak av giftige stoffer. På liknende måte binder tre- og ullfiber seg til parfymemolekyler i lufta. I tillegg har porøse overflater positiv effekt på støy. En annen fordel med bruk av tre innendørs er at materialet bufrer fuktighet og energi.

– Det gjelder imidlertid ikke bare for tre, påpeker Aurlien. Det er det mange naturmaterialer som gjør, for eksempel leire som er vanlig i andre deler av verden. 

Viktig å velge riktig tre

På grunn av de mange gode egenskapene er det lett å lande på tre som materiale for en arkitekt eller byggherre. Aurlien vifter med en advarende pekefinger.


Tormod Aurlien. (Foto: NMBU)

– Skal det brukes tre innendørs, er valg av treslag viktig! Nytt furupanel avgir mye mer avgassing enn granpanel. Alle som har felt ei furu og sagd den opp til ved, har gledet seg over den gode terpentin-lukten. Men terpener i innelufta er ikke bra for oss.

Noe annet som er viktig, er å bevare trevirkets åpne overflate. Legges det lag på lag med lakk, forsvinner alle de gode egenskapene.

Innovativt skolebygg

I Elverum har det dukket opp flere nye massivtrebygg de siste årene. Et av dem er det nye skolebygget på Hanstad barne- og ungdomsskole som nettopp stod ferdig.

Prosjektet har fått mye oppmerksomhet på grunn av innovasjonsgraden, både når det gjelder materialbruk, byggelogistikk, gjennomføring av kommunale innkjøp, ventilasjonsteknologi og dialog med markedet.

Målene har blant annet vært følgende:

  • Godt inneklima
  • Robust bygg for å sikre lave drifts og vedlikeholdskostnader

  • Materialbruk som legger til rette for nye arbeidsplasser basert på skog og tre

  • Redusere CO2-utslippene

Restmateriale med ny giv

Men hva er egentlig massivtre? Det høres jo ut som enorme trær?

– Massivtre er store, bærende elementer som består av flere sjikt med planker som er lagt parallelt, sier professor i treteknologi, Anders Nyrud.

– Materialet oppstod fordi industrien ønsket å bruke de delene av tømmerstokken som hadde lavest kvalitet. På sett og vis er det et restprodukt.

Skal et treslag brukes til produksjon av massivtre må det egne seg til konstruksjonsvirke, og det må egne seg til liming. Et typisk treslag i denne kategorien er gran.

– Det er også mulig å blande treslag, sier Nyrud.

– For eksempel er det ganske vanlig å lage et yttersjikt i et materiale som ser pent ut og et annet på innsiden.


Slik ser en massiv treblokk ut. Sjiktene krysslegges, slik at plankene enten er orientert på langs eller på tvers. Sjiktene bindes sammen med lim eller med skruer, spiker eller andre mekaniske festemidler. (Foto: NMBU)

På vei oppover

Massivtre har virkelig fått vind i seilene de siste årene. Etterspørselen har økt kraftig og vil mest sannsynlig fortsette å øke.  

– Det finnes prognoser som sier at det norske forbruket vil femdobles innen 2024, sier Nyrud.

Han forteller videre at en av de store fordelen med massivtre er materialets styrke.

– Det gjør det godt egnet til større offentlige bygninger, inkludert skole- og helsebygg, hybel- og leilighetskomplekser.

Mer bruk av tre i bygg er et uttalt politisk virkemiddel i kampen om å redusere Norges klimagassutslipp.

Hurtigbygging

Bygging i massivtre har klimafordeler allerede i byggefasen.

– Materialet gjør det enkelt å produsere ferdige bygningsdeler med høy presisjon, sier Nyrud. 

Han forklarer at dette er en av grunnene til at det er særskilt godt egnet til fleretasjes ferdighus. Elementene heises raskt på plass og kutter tidsbruken ute på selve byggeplassen. Hanstad-bygget ble reist på to uker og ferdigstilt til bruk i løpet av tre måneder.

– Bygg- og anleggsbransjen står for 40 prosent av verdens klimagassutslipp. Her er det store miljøgevinster å hente, sier Nyrud.


Treskolen fra innsiden. (Foto: Hanne Kure Bjugstad, Elverum kommune)

Hva er «miljøvennlig»?

«Bygg miljøvennlig». Det høres så enkelt ut. Hva menes egentlig da? Betyr det at materialet, i dette tilfellet trevirke, hentes fra en skog som forvaltes på bærekraftig vis? Eller er det klimaregnskapet? For sistnevnte er intet barnepuslespill.

– Europeisk skogproduksjon drives etter strenge regler, og for å få solgt tømmeret sitt må en produsent være miljøsertifisert, sier forsker i fornybar energi, Per Kristian Rørstad.

– I Norge er tilnærmet all hogst sertifisert etter PEFC-systemet. Det pålegger skogeieren å ta vare på viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper. 

Når det gjelder klimaregnskapet, blir bildet imidlertid litt annerledes.

I det uendelige

– Energimengdene som behøves for produsere trelast, er betydelig lavere enn det som trengs for å lage stål og betong, sier Rørstad.  

Det gjelder også for massivtre. Omtrent halvparten av trevirket består av karbon. Når tre brukes som byggemateriale lagres det i bygningen og holdes utenfor atmosfæren. Det erstatter ofte karbonintensive materialer, og det er klimavennlig i seg selv.

I tillegg vokser det opp nye trær der de gamle stod, og disse binder også karbon. Og den syklusen kan i teorien repeteres i det uendelige.

– Tre er prototypen på en fornybar ressurs, og disse faktorene er mye av grunnen til at det nå er stor politisk vilje for å øke bruken av tre, sier Rørstad.  


Anders Nyrud. (Foto: NMBU)

Fossiltransport

Det totale regnskapet om hvor miljøvennlig det er, avhenger av hvilke andre faktorer som inkluderes. Det er to store jokere: transportkostnader og hva som skjer i skogen etter hogsten.

– Angående den førstnevnte, så lenge det brukes fossilt brensel til å transportere massivtreelementet til byggeplassen, vil det fremdeles skapes utslipp, påpeker Rørstad.

På den annen side er tre betydelig lettere enn betong, transporten av tre er derfor i utgangspunktet mer klimavennlig. Så var det avstandene da. Per dags dato foregår mye av Europas massivtreproduksjon i Østerrike og Tyskland.

– I den sammenheng er transport av materialer fra Sentral-Europa til Norge åpenbart ikke ideelt, kommenterer Rørstad.

– Særlig ikke hvis trevirket importeres til fabrikken først.


Per Kristian Rørstad. (Foto: NMBU)

Dette er imidlertid i ferd med å endre seg. Den norske produksjonen av massivtre har hittil vært relativt liten. I skrivende stund bygges imidlertid Skandinavias største massivtrefabrikk på Åmot.

– Når den er i full produksjon, vil klimaregnskapet for materialtransporten forbedres, sier Rørstad.

Hvor mye karbon binder trærne?

Den andre jokeren er skogens evne til å binde karbon og tidsperspektivet. Dette har særlig dukket opp i forbindelse med diskusjonen av biodrivstoff, hvor enkelte forskere har hevdet at det er like klimafiendtlig som fossilt brensel.

– Nøkkelfaktoren her er hva som skjer i skogen etter hogsten, sier Rørstad.

Han forklarer at etter at trærne er hogd, vil det være en periode på 30–40 år hvor skogen slipper ut karbon. Det kommer da fra jordsmonnet hvor trærne har stått, samt i form av greiner, topper og røtter som ligger igjen. 

– Det tar også tid før de nye trærne blir store nok til at de binder større mengder karbon.


Robert Tomasi. (Foto: Privat)

Det hele avhenger altså av hvilket tidsperspektiv som brukes.

– På generelt grunnlag kan det sies at når trærne neste gang er klare for hogst er mengden karbon lagret i skogen omtrent like stor som ved forrige hogst. Dette kan gjentas gang på gang.

Det samme karbonet kan altså «brukes» flere ganger, i motsetning til fossilt karbon som bare kan «brukes» én gang.

– Resirkulering av karbon er bedre enn bruk og kast.

Argumenter mot bruk av tre

Skeptiske røster har imidlertid ikke latt vente på seg. Både levetid og ikke minst materialets brennbare evne blir løftet frem som argumenter mot utsrakt bruk av tre til bygging.

– Det er seiglivede myter som ikke stemmer med virkeligheten, sier Roberto Tomasi, professor i byggteknikk. Han har jobbet med massivtre i snart to tiår.  

– For å ta brannproblematikken først: det er klart trevirke brenner. Det er det ingen som nekter for, men det brenner faktisk ganske sakte.

Han forteller videre at når tre brenner, forkulles den ytre overflaten mens den indre kjernetemperaturen forblir lav. Det gjør at selv om det treet er brent på overflaten, så holder strukturen seg stabilt lenge. Tre er også dårlig til å lede varme, hvilket medfører liten lagring av varmen som oppstår ved brann.

– Til sammenlikning leder stål varme ekstremt bra, hvilket gir økt risiko sprekker i betongfundamentet.

I tillegg utvider stål seg når det blir varmt. Ettersom temperaturen stiger endrer det sine fysiske egenskaper.

– På et tidspunkt begynner det å oppføre seg som gummi.

Tomasi forklarer at på samme måte som for andre typer hus må også trehus ha brannceller – en skanse som skal avgrense brann.

– Det er ikke noe problem å lage, sier han.  

Risiko for råte

Et annet argument som dukker opp, er risikoen for råte.

– Tre råtner ikke av seg selv. Det råtner fordi ytre forhold som fremmer råte, er til stede.

For å unngå dette må det bygges riktig og hindre situasjoner som kan føre til høy fuktighet over lang tid. Om det gjøres korrekt, kan trebygg stå i hundrevis av år.

– Nordmenn er jo eksperter på å bygge bestandige trekonstruksjoner. Et godt eksempel på det er stavkirkene, smiler han.

Sterkt som stål

– Tre er i forhold til sin vekt like sterkt som stål, sier Tomasi.

Kombinasjonen av styrke, lav vekt og det karakteristiske utseendet er mye av grunnen til at den globale populariteten har økt.

– Tre som byggemateriale har en god kombinasjon av vekt og resistens som gjør at det for eksempel tåler jordskjelv godt.

Tomasi forteller at det nå forskes på jordskjelv og byggeteknikk, blant annet i Japan. Det skulle man kanskje ikke tro. Er det mulig at et eventyr har noe av skylda? I eventyret om ulven og de tre grisene, blåser ulven huset av tre over ende, mens mursteinshuset består.

– Det er mulig murhus er best mot ulvepust, men når det gjelder jordskjelv er tre faktisk bedre, sier Tomasi. 

Ny renessanse

– Vi lever i trevirkets renessanse, sier Tomasi.

Da han begynte å jobbe med massivtre på begynnelsen av 2000-tallet, gikk diskusjonen på om det var mulig å lage massivtrehus i én etasje. I dag er det en global konkurranse om å lage den høyeste bygningen. Arkitektfirmaer og produsenter kappes om stempelet verdens høyeste trehus.

– Nå planlegges det bygninger opp mot 25 etasjer, sier han entusiastisk.

Han følger så opp med å understreke at kjernemarkedet for slike bygninger antakelig vil være tre til seks etasjer.

– Massivtre, som alle andre materialer, må brukes der det gjør best nytte for seg.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Bærekraftige byer og samfunn

Denne artikkelen er en del av en artikkelserie fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Å utvikle byer og samfunn til å bli bærekraftige, inkluderende og trygge er et av FNs bærekraftmål. Gjennom å gjøre byene våre og samfunnene våre grønnere, smartere, åpnere og mer robuste, kan vi minimere vår påvirkning på miljøet og redusere våre avtrykk og vår belastning på naturen.

Artikkelserien kan også leses på NMBU.no

Annonse

Annonse