Rekonstruksjon av en neandertaler.

Forskere lærer om nese-evolusjon av neandertalere

De hadde antakelig noen helt spesielle tilpasninger i nesa lenge før det moderne mennesket fikk dem.

31.10 2017 05:00

Nesen din gjør en viktig jobb du sannsynligvis ikke tenker på. Når du puster inn gjennom nesen, blir luften varmere og fuktigere, for å beskytte lungene mot kald luft, og gjøre luften klar for lungene.  

Dette gjelder spesielt for oss som bor langt mot nord, siden luften om vinteren kan være mange minusgrader kald.

Noen neser er bedre egnet til å ta til seg kald luft enn andre, og dette er en egenskap som har utviklet seg gjennom tusenvis av generasjoner med evolusjon.

Neandertalerne var tidlig ute med å leve i nordligere strøk enn Afrika, og de begynte å leve i Europa for mer enn 150 000 år siden. Det er usikkert når moderne mennesker kom til Europa, men det kan ha vært rundt 40 000-60 000 år siden. Neandertalerne døde ut for rundt 40 000 år siden, og de var våre nærmeste slektninger av andre menneskearter.

Men spørsmålet er hvor godt neandertalerne var tilpasset et liv i kaldere luft, og hvordan nesene deres taklet lufta. Det er vanskelig å svare på, siden en myk nese ikke overlever i titusenvis av år etter at døden setter inn.

En forskergruppe har prøvd å lage datamodeller av det myke vevet i neandertaler-nese for å se hvordan den taklet kald luft. Hvis du ikke synes dette høres altfor sært ut, er det bare å fortsette å lese.

Rekonstruksjon

Neandertaler-skallene har stor neseåpning, så det er rimelig å anta at de hadde en stor nese, ifølge forskerne. Skallene som forskerne brukte i forsøket ble funnet i Frankrike, og de skal ha tilhørt neandertalere som levde for rundt 60 000 år siden.


En av skallene som ble brukt til å beregne hvordan nesen til neandertalerne fungerte. Denne ble funnet i Frankrike for over 100 år siden, og personen skal ha levd for 60 000 år siden. (Foto: Luna04/CC BY 2.5)

På denne tiden var det mye kaldere i Europa, og forrige istid var i full gang. Isen dekket store deler av nord-Europa på denne tiden. Neandertalerne levde i noe som lignet på et arktisk klima i Frankrike på denne tiden.

Forskerne har sammenlignet neser og luftflyt i disse nesene fra mange forskjellige nålevende mennesker, blant annet sør- og mellom-europeere fra Italia og Frankrike, og asiater fra nord i Kina og Korea. De bygget opp modeller som viser hvordan luften beveger seg i nesene til disse menneskene.

Så lagde de en sannsynlig rekonstruksjon av en neandertaler-nese, basert på hvordan skallen ser ut, og hvordan våre nesebein ser ut.

Da kunne de kjøre simuleringer av luft som gikk gjennom denne nesa for å undersøke hvor effektiv den var på å varme opp luften, sammenlignet med neser fra nålevende mennesker.

Hvem har «best» nese for jobben?

Av disse forskjellige nesetypene, var det den asiatiske nesen som var raskest på å varme opp og tilføre fuktighet til luften.

Neandertalernesen var også rask, men ikke like rask som den asiatiske.

Nesa til sør-europeerne var den som var minst egnet til å puste inn kald luft, siden den var tregere på å gjøre luften varmere.

Forskerne mener dette er et eksempel på hvordan menneskekroppen tilpasser seg forskjellige klimaer, og er rett og slett en variant av nese-evolusjon.

Det kan også bety at befolkninger som lever mot nord kan utvikle disse egenskapene over tid, uavhengig av hverandre.


Dette bildet viser luftflyten i forskjellige typer neser. Den asiatiske typen til venstre, den sør-europeiske i midten, og neandertaler-nesen til høyre. Du kan legge merke til at luften blir raskere varm i nesen til venstre. (Bilde: PNAS)

Referanser:

“Nasal airflow simulations suggest convergent adaptation in Neanderthals and modern humans,” by S. de Azevedo et al. PNAS, oktober 2017. DOI: 10.1073/pnas.1703790114. Sammendrag.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse