Disse verktøyene har blitt laget med Levallois-teknikken, ifølge en artikkel i Nature.

Fant urgamle verktøy i India - forskerne aner ikke hvem som har laget dem

Steinverktøyene kan være nesten 400 000 år gamle.

5.2 2018 05:00

Disse verktøyene ser kanskje ikke så imponerende ut for et utrent øye, men de forteller kanskje noe om menneskets utvikling. 

Verktøyene er laget på en spesiell måte, kalt Levallois-teknikken. Dette er en mer avansert måte å lage steinverktøy på, sammenlignet med det som kalles Acheuleen-verktøy. Acheuléen-verktøyproduksjon er ekstremt gammel, og har vært den klart lengste teknologiske perioden i menneskeartenes historie.

Den kjennetegnes ved flate og ovale steinøkser, som du kan se i bildet under. 


Steinøkser laget på Aucheleén-måten. (Bilde: José-Manuel Benito Álvarez (España)/CC BY-SA 2.5)

Den dukket opp for 1,7 millioner år siden, ifølge Store norske leksikon, og varte helt fram til rundt 250 000 år siden. Levallois-teknikken dukket opp for over 300 000 år siden, og ble brukt fram til for noen titusen år siden. Både tidlige Homo sapiens og neandertalere brukte denne teknikken.

Den går blant annet ut på å forberede en flintkjerne. Etter at denne kjernen er behandlet på riktig måte, kan det slås av et skarpt og tynt flintstykke.

Verktøy laget med denne teknikken har blitt funnet sammen med de eldste Homo sapiens-individene som har blitt oppdaget. Disse er mellom 300 000 og 350 000 år gamle, og de ble funnet i Marokko.

Men disse indiske verktøyene viser tegn på Levallois-teknikken, ifølge forskerne bak den nye artikkelen, som er publisert i Nature. Dette er spesielt fordi disse verktøyene er så gamle. Noen forskere mener at disse verktøyteknikkene spredde seg til India etter at moderne mennesker hadde begynt den store utfarten fra Afrika, for mellom 70 000 og 130 000 år siden, ifølge artikkelen i Nature.

Men verktøyene tyder på noe annet. Forskerne mener at noen i India brukte denne teknikken, som inngår i det som kalles Mellompaleolitikum-kultur, for mellom 385 000 til 172 000 år siden.

Men hvem var det som lagde disse verktøyene?

Verktøyene

Disse verktøyene har blitt funnet ved Attirampakkam i India, som ligger i Tamil Nadu,  sør i India. De har blitt datert ved hjelp av luminescensdatering , som går ut på å måle når mineraler sist ble utsatt for sollys. Forskerne har tatt målinger av mineraler som lå i samme lag som verktøyene, og har kommet fram til denne alderen.

Men det er ikke godt å si hvem som har stått for denne verktøyproduksjonen. Det finnes ikke noen levninger på dette funnstedet. I det hele tatt er det veldig få funn av tidlige mennesker fra denne tidsperioden i India.

Et unntak er det som kalles Narmada-mannen. Det er en bit av en hodeskalle  som ble funnet midt i India, men det er fortsatt usikkert hva slags menneskeart det er snakk om. Både tidlig Homo sapiens og andre menneskearter som Homo heidelbergensis har blitt foreslått, ifølge forskerne bak den nye Nature-artikkelen.

Skallen har også vært vanskelig å datere, og anslagene går fra rundt 48 000 år gammel til mer enn 220 000 år gammel.

Forskerne vil dermed ikke koble disse funnene til noen spesiell menneskeart, fordi det er så lite kontekst å sette dem inn i. Likevel mener de at funnene ved  Attirampakkam forteller om en atferdsendring hos de som bodde i dette området for flere hundre tusen år siden. 

På et eller annet tidspunkt begynte de å bruke mer avanserte teknikker, på et tidspunkt som korresponderer med når disse teknikkene begynte å dukke opp i Afrika.

Utvandringen fra Afrika

Men betyr dette at det var tidligere Homo sapiens-utvandringer som vi ikke vet om, som har spredd denne teknologien?

Ifølge den gjeldene teorien, begynte våre Homo sapiens-forfedre å spre seg i verden ut av Afrika for rundt 100 000 år siden.

Men det har sannsynligvis vært flere utvandringer, og nylig ble det funnet en nesten 200 000 år gammel Homo sapiens-kjeve i Israel. Dette kan ha vært en tidlig utvandring som stoppet opp, som du kan lese mer om her, men det viser at det fantes mennesker utenfor Afrika lenge før den store ekspansjonen skjedde.

Verktøyteknologien som har blitt funnet ved Attirampakkam kan også tyde på at den utviklet seg lokalt.

Referanse:

Shanti Pappu mfl: Early Middle Palaeolithic culture in India around 385–172 ka reframes Out of Africa models. Nature, januar 2018. DOI: 10.1038/nature25444. Sammendrag.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse