La være å ta antibiotika hvis det ikke er absolutt nødvendig.

Fire råd for å unngå antibiotikaresistens

Les forskernes tips til hvordan du kan unngå for mye antibiotika.

2.12 2017 05:00

Danmark har det høyeste forbruket av antibiotika i Norden, sier Jenny Dahl Knudsen, som er overlege på Mikrobiologisk avdeling ved danske Hvidovre Hospital.

– Noen ganger overbeviser vi oss selv om at vi er så gode. Det er vi hvis vi sammenligner oss med Hellas, men ikke hvis vi sammenligner oss med Sverige. Det brukes fortsatt mye overflødig antibiotika i Danmark, sier Knudsen.

Antibiotika dreper også sunne tarmbakterier

Vi bør kutte ned på forbruket for å hindre at antibiotikaresistente bakterier sprer seg enda mer.

Om resistens vil forsvinne helt, er en annen sak. Les mer her: - Å redusere bruken av antibiotika er ikke nok for å bli kvitt resistens

Du kan hjelpe legene med å nå målet ved å bare ta antibiotika når du må. Det er også bra for deg:

  • Jo mer antibiotika du tar, desto høyere er risikoen for at du får resistente bakterier i kroppen. Det kan det være livsfarlig, for det innebærer at vanlige infeksjonssykdommer kan bli vanskelige å bekjempe. Dette kan du lese om i artikkelen: Kan antibiotikaresistens forsvinne?
  • Når du tar en antibiotikakur, dreper du ikke bare bakteriene som har forårsaket sykdommen. Du dreper også sunne bakterier, for eksempel de som finnes i tarmen. Og mer og mer forskning tyder på at en mangfoldig sammensetning av tarmbakterier er avgjørende for helsa.

OBS! Snakk alltid med legen din før du dropper antibiotikaen. I noen tilfeller er antibiotika livsnødvendig. I andre tilfeller kan du unnvære det.

Her er forskernes fire råd til deg:

1) Du må ikke ta alle pillene

Før fikk vi alltid høre at det var veldig viktig å ta alle antibiotikapillene i pakken, uansett om symptomene var forsvunnet eller ikke.


Bakterier kan mutere slik at de blir resistente og kan overleve en antibiotikakur. (Foto: KuLouKu / Shutterstock / NTB scanpix)

Men mer og mer forskning viser at det ikke er nødvendig hvis symptomene går over før du er ferdig med kuren.

– Det er en myte at man alltid skal ta ferdig kuren. Hvis symptomene forsvinner etter et par dager, er det ikke alltid grunn til å fortsette, sier Hans Jørn Kolmos som er professor i klinisk mikrobiologi ved Syddansk Universitet.

Men – Kolmos anbefaler at du snakker med legen før du avbryter behandlingen.

– Ofte kan man slutte eller bytte til et mildere produkt. Ved de fleste behandlingene, blant annet lungebetennelse, kan man avkorte behandlingen, sier professoren.

– Noen ganger kan det imidlertid være gode grunner til å fullføre hele kuren, så man bør alltid snakke med legen før man slutter, fortsetter han.

Mange studier har vist at lungebetennelse kan kureres med færre antibiotikapiller enn legene hittil har anbefalt.

Pasienter med lungebetennelse kan nøye seg med 20 piller i stedet for opptil 42 som tidligere ble gitt, konkluderte antibiotikautvalget under Danske Regioner i 2016 ifølge magasinet Regio.

Viktig: Kutt aldri ned den daglige dosen

Selv om du ofte kan avslutte en antibiotikakur før tiden, må du alltid ta så mange piller per dag som du får beskjed om.

Hvis du skal ta tre piller daglig, er det nemlig en fare for at bakteriene blir resistente hvis du bare tar to.

– Det er en veldig dårlig idé å endre på den daglige doseringen. Hvis du skal ta 400 milligram om dagen, men bare tar 200, plager du bare bakteriene uten at de blir slått ned. Da kan de bli resistente, sier Jenny Dahl Knudsen.

2) Si til legen din at du helst vil slippe

Praktiserende leger har i de siste årene gjort mye for å skrive ut mindre antibiotika. Siden 2007 har antallet resepter falt med 17 prosent i Danmark.

Du kan hjelpe dem med dette: Hvis du har halsbetennelse, bihulebetennelse, akutt bronkitt eller andre infeksjoner i luftveiene, trenger du ikke nødvendigvis å ta antibiotika. Faktisk viser forskning at de aller fleste bakterieinfeksjoner forsvinner av seg selv innen ganske kort tid hos personer med et velfungerende immunforsvar.


Det er irriterende å være syk. Men du trenger ikke ta antibiotika mot halsbetennelse. (Foto: RomarioIen / Shutterstock / NTB scanpix)

Si til legen at du helst vil slippe antibiotika: Forskning har vist på at leger tror pasienter gjerne vil ha antibiotika. Spør legen om alternative behandlingsmuligheter.

Leger overvurderer ønske om antibiotika

Det anbefaler Johanna Lindell, som er ekstern førsteamanuensis i språkpsykologi ved Københavns Universitet. Hun har analysert 50 samtaler mellom leger og pasienter med luftveisinfeksjoner. 13 av pasientene fikk en antibiotikakur.

– I de samtalene jeg har analysert, foreslår legene at pasienten skal ha antibiotika uten at alternative behandlinger blir nevnt. Samtalene legger opp til at pasienten aksepterer dette, men ikke treffer et aktivt valg, sier Lindell.

– Som pasient kan man hjelpe legen ved å fortelle at antibiotika ikke nødvendigvis er førstevalget. Man kan også forhøre seg om det er mulig å bruke reseptfri medisin, fortsetter hun.

En rekke utenlandske studier viser at leger overvurderer pasienters ønske om å bli behandlet med antibiotika. Noen ganger føler legene seg presset til å skrive det ut.

Spør også legen hvilke bivirkninger som er ved antibiotikakuren: I de samtalene Lindell har analysert, forteller ikke legene alltid om bivirkninger. 

3) Vent og se an situasjonen


Du trenger ikke alltid ta alle pillene i pakken – men overhold den daglige dosen. (Foto: The26January / Shutterstock / NTB scanpix)

Mange infeksjonssykdommer går over uten antibiotika. Derfor kan det være en god idé å vente et par dager for å se om du blir bedre før du begynner å ta bakteriedrepende piller som forstyrrer tarmbakteriefloraen og kan gjøre deg resistent hvis du tar dem for ofte.

4) Hold orden på hvilken type antibiotika du får

Antibiotika kan deles opp i to hovedgrupper: bredspektret eller smalspektret.

Noen ganger kan det være nødvendig å ta bredspektret antibiotika, men ulempen er at de dreper langt flere sunne bakterier, for eksempel bakterier i tarmsystemet.

– De bredspektrede dekker flere typer, men de som kan klare seg med et smalspektret antibiotikaprodukt, bør velge det, sier Jenny Dahl Knudsen.

Bredspektret antibiotika gir økt risiko for resistens, forklarer hun.

Spør derfor legen om du får bredspektret eller smalspektret antibiotika. Hvis den er bredspektret: Spør om du eventuelt kan klare deg med den mildere typen, eller om du kan bytte til den etter noen dager.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Nye tall

I fjor skrev danske leger ut 17 prosent færre resepter på antibiotika enn i 2007. Sykehusenes forbruk av antibiotika falt med 4,1 prosent over ti år, og for forbruket av en spesielt viktig type antibiotika har falt med 16,6 prosent, viser nye tall fra rapporten Danmap laget av DTU og SSI.

Antibiotikaresistens

  • Bakterier kan mutere slik at de blir motstandsdyktige overfor antibiotika
  • Resistente bakterier kan spre seg fra dyr til mennesker og fra menneske til menneske.
  • Jo mer antibiotika man bruker, desto større er risikoen for at bakterier blir resistente.
  • Hvert år dør mer enn 25 000 mennesker i Europa på grunn av antibiotikaresistente bakterier.
  • Verdens helseorganisasjon har utropt antibiotikaresistens som en av de største truslene mot menneskers helse.

Annonse

Annonse