Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - Les mer

Haiket med trekkfugler

Barnebokfiguren Nils Holgersson red over Sverige på ryggen av en fugl. En eldgammel bakterie kan ha spredt seg over Norge etter siste istid med samme metode.
19.1 2011 05:00


Hvilke bakterier skjuler disse trekkfuglene? (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Magnetotaktiske bakterier produserer magnetiske partikler og har sannsynligvis eksistert på jorden i to milliarder år. De har overlevd alle kjente masseutryddelser, er funnet i alle verdenshav, på alle kontinenter og i innsjøer over hele kloden.

Professor Reidar Løvlie ved Universitetet i Bergen og tidligere forsker Øyvind Paasche begynte å studere de magnetiske egenskapene til disse bakteriene.

Men da de sammenlignet tidsepokene for når bakteriene dukket opp i bunnsedimentene til de fire innsjøene de hadde studert, oppdaget de noe mer interessant. Bakteriene var fraværende de første 2000 årene etter siste istid, for så å komme tilbake i alle innsjøene samtidig.

Innsjøene ligger 140 mil fra hverandre, fra kysten til innlandet. Høyden på innsjøene varierer fra 100 meter til 800 meter over havet.

– Spørsmålet som umiddelbart reiste seg var hvor kom de fra og hvordan kom de seg til innsjøene på likt, sier Øyvind Paasche, som nå jobber ved Forskningsadministrativ avdeling.

Holgerssons metode


Magnetotaktiske bakterier produserer det sterkeste naturlige magnetmineralet som finnes, magnetitt. Magnetitt kan brukes til å rekonstruere retningen og styrken på jordens magnetfelt bakover i geologisk tid. (Foto: Mikal Heldal, UiB)

Paasche og Løvlie mener de har kommet opp med et svar på gåten.

– Vi tror at bakteriene reiste med trekkfugler. Etter at innlandsisen trakk seg tilbake later det til at trekkfuglene gjenopptok sine gamle migrasjonsruter, forteller Paasche.

Det hele skjedde ved at fuglen spiste bakterien og fløy avgårde. Bakteriene havnet deretter i innsjøene via fuglens avføring.

– Slik sett kunne bakterien fraktes raskt over store avstander og bli spred til et stort antall innsjøer samtidig, sier Paasche.

Paasche og Løvlie har kalt teorien sin for Holgerssons metode etter Selma Lagerlöfs barnebok om Nils Holgersson. Holgersson reiste som kjent gjennom Sverige på ryggen av en flokk med gjess. Teorien er nylig publisert i tidsskriftet Geology.

Ekstrem overlevelse

Bakterien som ble oppdaget for 30 år siden kan spores to milliarder år tilbake i tid. Den har dermed overlevd alle de fem store masseutryddelsene som har skjedd fra 450 millioner år tilbake i tid, til den siste for 65 millioner år siden.

– At den klarer å relokalisere seg raskt og samtidig over store områder ved hjelp av trekkfugler, kan muligens forklare noe av dens ekstreme overlevelsesevne, sier Paasche.

Tatt av vinden


Øyvind Paasche (t.v) og Reidar Løvlie tror at magnetiske bakterier har spredt seg synkront ved hjelp av trekkfugler etter siste istid. (Foto: Kim E. Andreassen)

Paasche og Løvlie presenterer også andre scenarier som kan forklare bakterienes synkrone tilbakekomst til Norge. En er at bakteriene har overlevd istidene ved å gjemme seg i dreneringsbassenget rundt innsjøen og kanskje til og med i isen selv.

– Det hadde vært veldig pussig at bakteriene ville ha overlevd slike ekstreme miljøendringer, selv om vi vet at andre typer av bakterier kan det, sier Paasche.

Bakterien er svært sensitiv for endringer i oksygentilførsel. I innsjøer finner forskerne bakterien utelukkende i oksygenfattige områder. Under isen ville det mest sannsynlig ha vært utsatt for et høyt trykk, rennende smeltevann og svært kalde omgivelser.

En annen forklaring går ut på at siden bakteriene kun er 0,001 millimeter lang ble spredt med vinden, på samme måte som vulkansk aske.

– Vindene måtte i så fall ha vært usedvanlig effektive og sendt bakteriene av gårde til et stort område samtidig i løpet av veldig kort tid. I tilegg måtte de ha overlevd reisen. Denne hypotesen virker også mindre sannsynlig, sier Paasche.

Både Paasche og Løvlie holder en knapp på trekkfugler.

Referanse:

Paasche & Løvlie: Synchronized postglacial colonization by magnetotactic bacteria, Geology, January 2011, volume 39 no. 1, p. 75-78, doi: 10.1130/G31525.1

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Emneord

Annonse

Annonse