Noen barn har lært tidlig at de må ta vare på seg selv. Kanskje har de også måttet ta seg av mindre søsken.

Mishandling i barndommen seksdobler risikoen for selvskading

Barn og ungdom som har opplevd omsorgssvikt eller mobbing, har seks ganger større risiko selvskading, ifølge ny studie.

14.7 2015 05:00

– Hvis jeg blir veldig sint, slår jeg løs på meg selv med knyttnever på beina eller i hodet. En gang tok jeg en lysestake og banket løs på beina mine, forteller Regitze på 26 år.

Det skjer typisk hvis hun og kjæresten blir uenige om noe. Det er umulig å håndtere følelsene.

I en ny dansk studie har forskere intervjuet nesten 3000 personer født i 1984. 2,7 prosent hadde selvskadende atferd. Blant de som hadde opplevd omsorgssvikt eller mobbing, er andelen hele 16,2 prosent. Altså seks ganger større.

– Dette viser enda en gang hvor viktig det er å stanse vold og overgrep mot barn, sier Mogens Christoffersen, som er seniorforsker ved Det Nationale Forskningscenter for Velfærd.

Studien er publisert i tidsskriftet Child Abuse and Neglect.

– Det er veldig alvorlige ting disse personene har blitt utsatt for, som seksuelt misbruk, vold eller psykiske overgrep, sier Christoffersen.

Vokst opp med vold


Tidlig omsorgssvikt øker risikoen for selvskading.

Regitze har opplevd omsorgssvikt, med blant annet vold, gjennom hele barndommen. Hun har vokst med opp en alkoholisert mor.

– Jeg har fått bank gjennom hele barndommen. Et av de klareste minnene jeg har, er en kjøtthammer hun slo meg med. Den hadde to sider. En side med små firkanter og en side med et annet mønster. Jeg husker at jeg hadde merker fra det mønsteret, forteller hun.

Volden foregikk fra Regitze var liten.

– Uhyggelig sammenheng

Merete Nordentoft, som er professor i psykiatrisk forebyggelse ved Københavns Universitet, mener de nye resultatene er alvorlige.

Hun har ikke deltatt i forskningen, men møter unge mennesker med selvskadende atferd i arbeidet som psykiatrier.

– De som skader seg selv, har alvorlige problemer. Det gjelder ikke bare jenter som ikke har fått toppkarakteren de ville ha. Det er en uhyggelig sammenheng mellom overgrep og selvskading, sier hun.

Viktig kunnskap

Nordentoft er imponert av den nye studien.

– Dette har vi hørt mye om, men nå er det grundig dokumentert, sier hun.

Hun mener de nye resultatene viser hvor viktig det er å gjøre slutt på mobbing og overgrep. Det er også viktig at barn og ungdom kan få støtte utenfra, for eksempel via telefonrådgivning.

Mishandlingen av Regitze ble ikke stanset, og jenta fikk ingen hjelp.

– Jeg hadde ofte tenkt på at jeg skulle ringe barnetelefonen. Men vi hadde ikke telefon, forteller hun.

Vanskelige følelser

Bo Møhl, som er professor i psykologi ved Aalborg Universitet, er en av forskerne bak den nye studien. Han møter ofte pasienter med selvskadende atferd.

Han forklarer at de ofte har tilknytningsforstyrrelser. Det skyldes at voksne de burde ha knyttet seg til i barndommen, har vært ansvarlige for overgrepene.

– De har opplevd at omsorgspersonene ikke er til å stole på. Det gjør dem utrygge og etterlater en varig følelse av håpløshet, forteller han.

Det er noe Regitze kjenner igjen.

– Jeg frykter de jeg er glad i. Det er en merkelig følelse å savne noen så mye, for eksempel når hun var ute og drakk, samtidig som jeg var så redd for henne, sier hun.

Traumatisert fra starten

Disse barna har tidlig lært at de må ta vare på seg selv. Kanskje har de også måttet ta seg av mindre søsken.

– De er traumatisert. De har ikke lært å gi seg selv omsorg og passe på seg selv, forklarer Møhl.

Regitze har vært veldig mye alene.

– Jeg hadde ikke noen nøkkel. Så jeg måtte sitte utenfor huset og vente på henne etter skolen. Noen ganger tisset jeg i buksene, og da måtte jeg ned i byen og lete etter at henne med våte bukser, forteller hun.

Merete Nordentoft er enig i at traumene spiller en viktig rolle.

– Jeg tror det er en håpløshet og maktesløshet som bygger seg opp. De opplever at det ikke er noen hjelp å få. De har opplevd mange situasjoner der de ikke har hatt mulighet til å forsvare seg fordi det er omsorgspersonene som har stått for overgrepene, sier hun.

Vil unngå vonde følelser


Barn som har blitt mishandlet enten fysisk eller psykisk, har markant større risiko for å skade seg selv.

Det er mange grunner til at man utvikler selvskadende atferd, men det er to som er viktigere enn de andre, forklarer Bo Møhl:

For noen er følelsene så sterke og vonde at de skader seg for å holde ut.

– Skammen og skyldfølelsen er uutholdelige. Angsten for å bli forlatt er også fremtredende. Så hvis kjæresten ringer og avlyser en avtale, kan det skape en voldsom reaksjon. Det aktiverer vonde følelser fra barndommen. Da skjærer man seg for å døyve den psykologiske smerten.

Andre har lært seg å undertrykke alle følelser.

– Noen er ikke lenger i stand til å føle noe som helst. Og det er også uutholdelig, så de skader seg selv for å føle seg levende.

En skrekkfilm i hodet

Når Regitze skader seg, handler det ofte om at hun ikke klarer å håndtere følelsen av sinne. Men det handler også om å døyve de vonde følelsene.

– Det er som en skrekkfilm i hodet. Hver dag har jeg flashbacks til den fysiske og psykiske mishandlingen. Hvis jeg slår meg selv hardt nok i hodet, er det som om jeg blir litt bevisstløs, forteller hun.

Selvskading kan det være farlig, noen ganger livstruende. I tillegg klarer man ikke ta tak i de vonde følelsene og gjøre noe med situasjonen, slik at alt blir verre. 

Støtte fra nettverk

Den nye studien har også undersøkt betydningen av støtte fra andre i barnets nettverk.

– Noen har klart å unngå selvskading fordi de har hatt en støttespiller, for eksempel en besteforelder, et søsken eller en lærer, sier Christoffersen.

Dette reduserer risikoen med 18,8 prosent.

– Det er imidlertid ingen som nevner kontaktperson fra kommunen, sier Christoffersen.

Den sosiale støtten kom altså fra en person som allerede var i barnets nettverk.

Regitze hadde ikke noen som kunne hjelpe henne. Hun er overbevist om at både besteforeldre, naboer og skolen visste at moren ga henne juling.

– Ingen snakket om det. Jeg kan ikke forstå at ingen grep inn. Hvorfor lurte ikke skolen på hvorfor alle melketennene måtte trekkes fordi de var råtne? Hvorfor ringte ikke naboene til politiet da de hørte meg skrike om hjelp, sier hun.

Mulig å slutte

Det er mulig å komme seg ut av selvskadingen, forteller Bo Møhl.

De pasientene han møter, har psykiatriske diagnoser. Den selvskadende atferden er bare en del av problematikken.

Møhl forklarer det være nødvendig med intensiv behandling for å kvitte seg med atferden.

– I behandling med mentalisering får pasienten hjelp til å forstå egne og andres følelser. Da er det enklere å håndtere dem uten å skade seg, sier han. 

– Ved dialektisk atferdsterapi er også utgangspunktet at pasientene mangler ferdigheter til å håndtere følelser og problemer. Behandlingen tar sikte på å utvikle disse ferdighetene.

Pasienten skal lære såkalte «hold ut»-teknikker, for eksempel ta et varmt bad, løpe en tur eller ringe til en god venn. Mindfulness er en del av denne behandlingsformen. Det går ut på å lære å iaktta og sette ord på følelsene sine.

Voksende problem

Merete Nordentoft forteller at selvskading blir stadig vanligere.

– Flere unge mennesker blir innlagt for dette. Det har vært en fordobling i løpet av fem–ti år. Særlig unge kvinner ser ut til å ha det vanskelig, og vi vet ikke hvorfor, sier hun.

Regitze vil gjerne slutte skade seg selv, men så langt har hun ikke funnet den riktige støtten og hjelpen.

– På grunn av barndommen min har jeg ikke klart å ta en utdannelse. Jeg vil gjerne bli til noe, men jeg har foreløpig ikke klart det. Jeg synes det er forferdelig at noen kan ødelegge et lite barn på den måten, sier hun.

Hun har vært med på å starte foreningen De Anbragtes Vilkår, for personer som har opplevd alvorlig omsorgssvikt.

Hun hadde gode karakterer på videregående skole og kom i gang med studier på Roskilde Universitet, men fikk etter hvert for store psykiske problemer.

Regitze har ønsket å være anonym.

Referanse:

Mogens Nygaard Christoffersen mfl.: Non-Suicidal Self-Injury–Does social support make a difference? An epidemiological investigation of a Danish national sample, Child Abuse and Neglect 2015, DOI: 10.1016/j.chiabu.2014.10.023 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Selvskading

Noen skjærer seg med kniv eller barberblad. Andre slår seg selv eller river ut hår.

Annonse

Annonse