Sommerfuggel i bylandskap. Byene favoriserer arter som er små.

Smådyr er enda mindre i byene enn på landet

For sommerfugler, biller og vannlopper kan det lønne seg å være liten for å overleve i byene. Men det er også noen som tjener på å være store.

24.5 2018 05:00

Forskere har samlet inn nesten 100 000 smådyr i det nordlige Belgia for å sammenligne størrelsen på arter som trives best i byer og arter som dominerer i landligere omgivelser.

Edderkopper, sommerfugler og krepsdyr er blant de over 700 artene forskerne har tatt mål av.

– Urbanisering fører til endringer i kroppsstørrelse, sier Thomas Merckx fra Université catholique de Louvain i den belgiske byen Leuven.

Dette gjelder både dyr som lever i vann og dyr som lever på land.

Det er ikke smådyrene i seg selv som blir mindre, men sammensetningen av arter blir en annen i tettbygde strøk. Byene favoriserer arter som er små.

– Økt urbanisering filtrerer ut de største artene, sier Merckx i en e-post til forskning.no.

Varmere i byene

Endringen i kroppsstørrelse er ikke et forsøk på å tilpasse seg livet i små byleiligheter. Årsaken, mener forskerne, er at byene er varmere enn områdene rundt.

Høyere temperatur gjør at dyrene bruker mer krefter på stoffskiftet, det å omsette næring til energi.

– Dermed har de mindre energi de kan bruke på å vokse, sier Merckx.


Denne vannloppa (Daphnia magna) er stor sammenlignet med andre vannlopper og er mindre utbredt i byene. (Foto: Joachim Mergeay)

Han er ikke overrasket over akkurat dette funnet. Det er heller ikke professor Anne Sverdrup-Thygeson ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Dette er nok et eksempel på hvor gjennomgripende vi mennesker påvirker kloden og artene vi lever her sammen med, sier hun.

– De er et velkjent fenomen at byer fungerer som «varme øyer», sier Sverdrup-Thygeson i en e-post til forskning.no.

Varmen kan påvirke mennesker også, men neppe på samme måte som hos flere av de undersøkte dyregruppene.

– Studien viser at temperaturen i byene presser frem en rask utvikling i retning av mindre gjennomsnittstørrelse blant bakkelevende edderkopper, løpebiller, snutebiller og vannlopper, sier Sverdrup-Thygeson.

Noen fordeler ved å være stor

Ikke alle dyrene viste den samme trenden.

– Vi så den motsatte effekten hos dyregrupper hvor det å være stor innebar at de var mer mobile, sier Thomas Merckx.


En tigerspinner (Spilosoma lubricipeda), stor og mobil som den er, klarer den seg bra i de oppstykkede leveområdene i byen. (Foto: Maarten Jacobs)

Byene kjennetegnes ved at leveområdene ofte er mer oppstykket. Istedenfor å bevege seg fritt i et sammenhengende belte med natur, må de kunne flytte seg forbi høye hus og over brede veier.

Da kan det være en fordel å være stor. Denne effekten så Merckx og kollegaene hos sommerfugler, nattsvermere og gresshopper.

Merckx forteller at de ble litt overrasket da de nettspinnende edderkoppene ikke viste noen endring i kroppsstørrelse. Heldigvis hadde de en edderkoppekspert i gruppa.

– Edderkoppene endrer design på nettene sine i byene, slik at de mer effektivt fanger de mindre insektene, sier Merckx til forskning.no.

De så heller ingen endring hos de bitte små hjuldyrene som lever i vann, dammer, pytter eller fuktig jord. Merckx tror det skyldes at de allerede er så mikroskopiske.

Kan få konsekvenser for mennesker

– Kroppsstørrelse er jo en temmelig sentral ting som virker inn på de nøye sammenskrudde samspillet mellom arter, sier Anne Sverdrup-Thygeson.

Hun frykter at endringer vil kunne påvirke de tjenestene som naturen og artene faktisk leverer – også til byene.

– Det kan påvirke blant annet pollinering, vannrensing, nedbrytning jorddannelse og skadedyrkontroll. Og dermed kan det også påvirke oss mennesker, sier NMBU-professoren.

Forskerne bak studien fra Belgia tar til orde for at byutviklingen tar slike hensyn med i betraktningen for å ta vare på det biologiske mangfoldet også i tettbygde strøk. Anne Sverdrup-Thygeson er enig i det.

– Vi må skape mer varierte landskap der vi begrenser intensiviteten i arealbruken i byene, sier hun til forskning.no.

Hun foreslår for eksempel å plante flere trær. Det reduserer temperaturen, forbedrer luftkvaliteten og er et viktig levested for mange arter. Det er også mulig å lage flere naturlige levesteder, som dammer, åpne bekkeløp og små skoger.

– Det vil kunne gagne både det biologiske mangfoldet og oss mennesker på mange ulike vis, sier Sverdrup-Thygeson.

Referanse:

Thomas Merckx mfl: Body-size shifts in aquatic and terrestrial urban communities. Nature, mai 2018, doi: 10.1038/s41586-018-0140-0. Sammendrag

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse