Kjempetreet Dinizia jueirana-facao, pungløven Wakaleo schouteni og tangloppa Epimeria quasimodo.

Topp 10 nye arter

En tangloppe med pukkelrygg, et tre på 56 tonn og en utdødd pungløve sjarmerte ekspertene blant fjorårets 18 000 nye medlemmer i det biologiske mangfoldet.

29.5 2018 05:00

Selv om mange arter forsvinner eller er truet av utryddelse, dukker det stadig opp nye. «Nye» i betydningen sett og undersøkt av mennesker.

Eksperter ved College of Environmental Science and Forestry i Syracuse i den amerikanske delstaten New York plukker hvert år ut sine favoritter. Noen av dem er observert tidligere, men ikke beskrevet av forskere før i fjor.

Her er de ti favorittene fra forskningen i 2017.

Tung brasilianer


Dinizia jueirana-facao kan bli 40 meter høy. (Foto: Gwilym P. Lewis)

Dinizia jueirana-facao er sannsynligvis den tyngste av alle nye arter som ble oppdaget i 2017. Treet kan veie så mye som 56 tonn, men forskere frykter at det ikke finnes mer enn 25 stykker av dem.

Det tidligere ukjente treet ble oppdaget i en nasjonalpark i det østlige Brasil. De høyeste strekker seg 40 meter over bakken. Navnet sitt har den blant annet fått fordi fruktene minner om en knivslire. «Facao» er det portugisiske ordet for «machete».

Tangloppa i Notre-Dame


Fire varianter av Epimeria quasimodo. (Foto: Cédric d’Udekem d’Acoz, Royal Belgian Institute of Natural Sciences)

Langs kysten av Norge lever omtrent 400 ulike arter av tanglopper. Den lutryggete Epimeria quasimodo, derimot, er funnet i Sørishavet sammen med 25 andre arter i samme slekt.

Den karakteristiske pukkelryggen har gitt den fem centimeter lange tangloppa navn etter Quiasimodo, hovedpersonen i Victor Hugos roman Ringeren i Notre-Dame.

Kamuflert haiker


Er det en maur med to bakkropper? Nei, det er en maur med en haikende Nymphister kronaueri. (Foto: D. Kronauer)

Den 1,5 millimeter lange billen Nymphister kronaueri lever kun sammen med en bestemt maurart. Disse maurene bygger ikke tuer, men lever som nomader. Billene har et lurt knep for å bli med på vandringen.

De ser nemlig mistenkelig ut som bakkroppen til mauren. De suger seg fast slik at det ser ut som mauren har to bakkropper. Dette er bra nok kamuflasje til at andre maur ikke fatter mistanke.


Slik ser Ancoracysta twista ut uten maur. (Foto: D. Kronauer)

Likevel er det et lite mysterium hvordan billen unngår å bli bytte for mauren. Sannsynligvis sender den ut kjemiske signaler som lurer vertskapet.

Sjelden menneskeape

Orangutang-slekta inneholdt bare to arter før Pongo tapanuliensis ble oppdaget på Sumatra i Indonesia. Navnet har den fått etter regionen Tapanuli, der den hører hjemme.


Tapanuli-orangutangen Togos tar seg en pust i treet. (Foto: Andrew Walmsley)

Forskere har beregnet at det bare finnes rundt 800 individer av arten. Tidligere ble Tapanuli-orangutangen sett på som den samme arten som de andre orangutangene på Sumatra, men nye DNA-analyser har vist at de skilte lag for over 3 millioner år siden.

Penest i mørket på havdypet


En Pseudoliparis swirei fra dypet. (Foto: Mackenzie Gerringer, University of Washington/Schmidt Ocean Institute)

Pseudoliparis swirei tilhører en gruppe ulkefisker som kalles ringbuker. Dette nye medlemmet av slekta ble funnet i den nesten grunnløse Marianegropa i Stillehavet.

Den blir bare litt over ti centimeter lang, men er likevel øverst i næringskjeden. Det er fordi den ble oppdaget så langt ned som på 7000–8000 meters dyp. Det er ikke mange fisker, kanskje ingen, som lever dypere.

Sjelden symbiose


En hunnblomst av Sciaphila sugimotoi. (Foto: Takaomi Sugimoto)

De fleste planter bruker fotosyntese for å lage næringen de trenger. Men noen, som den nye Sciaphila sugimotoi, livnærer seg som parasitter.

Blomsten som ble oppdaget i øya Ishigaki i Japan, får alt den trenger fra en sopp, uten å skade vertskapet. Det er neppe mange eksemplarer av den, kanskje ikke mer enn 50 planter.

Lodden nybygger


Thiolava veneris koloniserer lavastein på havbunnen. (Foto: Miquel Canals, Universitetet i Barcelona)

Proteobakterier tilhører gruppen av bakterier som er i stand til å drive fotosyntese. Den nye arten Thiolava veneris var det første tegnet til liv etter et ødeleggende utbrudd fra den undersjøiske vulkanen Tagoro utenfor Kanariøyene.

Utbruddet ødela alt liv, men tre år senere dukket hårlignende strukturer opp på bildene fra miniubåter som undersøkte havbunnen. Bakterien dannet et loddent teppe på 2000 kvadratmeter. Forskerne tror Thiolava veneris kan være først skritt mot et nytt økosystem på vulkanen.

Eldgammel pungløve


Slik tror forskerne at pungløven Wakaleo schouteni så ut. (Illustrasjon: Peter Schouten)

For over 20 millioner år siden var det nok skumlere å være kenguru enn det er i dag. Da lusket nemlig pungløven Wakaleo schouteni rundt i skogene i Queensland nordøst i Australia.

I fjor fant forskere fossiler etter en ny art av pungløver. Den skal ha vært på størrelse med en sibirsk husky, og forskerne tror den levde deler av livet opp i trærne.

Langhalset huleboer


En Xuedytes bellus strekker på halsen. (Foto: Sunbin Huang og Mingyi Tian)

Selv om halsen er lang som bare det, strekker ikke den nyoppdagede billen Xuedytes bellus seg forbi centimeterstreken.

Forskerne fant den i en grotte i Kina og minner om andre biller som lever i stummende mørke huler. De ser ut til å ha utvikle seg på lignende vis uansett hvor i verden de bor.

Encellet mysterium


Den encellete Ancoracysta twista. (Foto: Denis V. Tiknonenkov)

Denne lille rakkeren, som ble funnet i et akvarium i San Diego, fikk forskerne til å stusse. Ancoracysta twista, som tilhører det som kalles flagellater, passer nemlig ikke inn i noen av gruppene av slike skapninger som var kjent fra før.

Selv om den er encellet og bare 10 mikrometer (0,001 millimeter) lang, kan den bevege seg og spise andre flagellater. Forskerne har foreløpig ingen idé om hvor de lever ute i det fri.

Lenke:

Pressemelding fra College of Environmental Science and Forestry.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse