Akademiet for yngre forskere

Kan musikk påvirke stillstanden din?

6.2 2018 10:41

Av Alexander Refsum Jensenius, førsteamanuensis i musikkteknologi, Universitetet i Oslo og medlem av Akademiet for yngre forskere

Det er umulig å stå stille. Kroppen lever og beveger seg hele tiden. Selv om man forsøker å stå i ro, klarer man det ikke helt. Så hvor stille står vi egentlig? Og hvordan påvirker musikk oss når vi står stille?

Det nye forskningsprosjektet "Menneskelig mikrobevegelse i musikkpersepsjon og interaksjon" (MICRO) ved Universitetet i Oslo forsøker å svare på slike spørsmål. Her jobber forskere med bakgrunn fra musikk, psykologi og informatikk sammen for å finne ut av om fenomenet "dansefot" faktisk stemmer. For kan egentlig musikk bevege oss?

Det er vanlig å si at musikk beveger oss, både fysisk og emosjonelt. Men dette er en påstand som ikke har blitt vitenskapelig bevist. Vi forsøker å finne ut av dette ved å be folk stå stille mens de lytter til musikk. For å få tak i forsøkspersoner har vi arrangert tre runder med Norgesmesterskap i stillstand. Nå publiserer vi de første artiklene med resultater fra disse studiene.

Norgesmesterskap i stillstand

I første NM-runde deltok litt over 100 deltagere. Oppgaven var å stå stille, rett opp og ned, i seks minutter. De første tre minuttene var i stillhet, deretter var det musikkeksempler med økende grad av "dansbarhet". Bevegelsen til forsøkspersonene ble målt med en liten markør på hodet.

En av gruppene i NM i stillstand gjør seg klar til å stå stille i seks minutter. Små markører på hodet måler bevegelsesmengden.

Resultatene viser at den gjennomsnittlige bevegelsesmengden var på 6,5 mm/s, og det var relativt liten spredning. Det beste resultatet, norgesmesteren, var på 3,9 mm/s, og de aller fleste var godt under 10 mm/s. Dette stemmer overens med tidligere pilotstudier vi har gjort.

Påvirker musikk stillstanden?

Hvordan gikk det når musikken ble satt på? Forsøket viser at det var en liten økning i bevegelsesmengde hvis man sammenligner verdiene for stillhet og musikk. Dette tyder på at "dansefotteorien" faktisk stemmer. Musikk kan sette i gang bevegelse, selv om du forsøker å la være. Men forskjellen vi fant, er liten.

Når vi ser nærmere på de ulike musikktypene i studien blir bildet mindre tydelig. Det viser seg nemlig at eksemplene med ikke-rytmisk musikk ikke påvirket stillstanden i særlig grad. Det gjorde heller ikke vanlig pop-musikk. Det var bare to typer musikk som hadde en markant effekt: elektronisk dansemusikk (EDM) og salsa. Dette er to musikksjangre som er laget for å få folk til å danse, med tydelige rytmiske elementer.

Er det forskjell på folk?

Vi liker å tro at vi er forskjellige, men likhetene er ofte større enn forskjellene. I studien vår fant vi for eksempel ingen kjønnsforskjeller; kvinner og menn beveget seg like mye. Vi fant heller ingen sammenheng mellom bevegelsesmengde og kroppshøyde. Dette var mer overraskende, for vi hadde trodd at personer med et lavere massesentrum ville svaie mindre.

Vi fant derimot en liten aldersforskjell. De yngre deltagerne (ned til 18 år) beveget seg mer enn de eldre (opp til 60 år). Dette er noe vi må se nærmere på i fremtidige studier.

Grafer som viser bevegelsene til en person som står stille i 6 minutter. De tre øverste grafene viser bevegelsene sideveis (X), frem-tilbake (Y) og opp-ned (Z). Legg merke til hvordan personen "synker" litt sammen over tid. De tre nederste grafene viser hvordan de tre aksene varierer i forhold til herandre. XY-grafen viser et fugleperspektiv, med forsøkspersonens nese pekende oppover. Her kan man tydelig se at mesteparten av bevegelsen kommer fra svaiing frem og tilbake.

Kan man øve på å stå stillere?

Det er mange ting man kan bli bedre på ved å øve, men det har vi ikke funnet når det gjelder stillstand. Vi lot en liten kontrollgruppe stå stille flere ganger i måneden gjennom et helt år, ti minutter hver gang. Til vår store overraskelse fant vi ingen målbar forskjell i stillstand fra begynnelsen til slutten av året. Det kan tyde på at hver person har sin "egen" bevegelsesmengde. Mikrobevegelsene vi ser på kommer hovedsakelig fra pust, puls og andre periodiske bevegelser i kroppen. Disse egenskapene endrer seg ikke særlig, så da er det kanskje heller ikke så rart at stillstanden vår er relativt stabil.

Hva da med bevegelsesmengden gjennom de ti minuttene, er den forskjellig? Man skulle kanskje tro at man blir sliten og beveger seg mer etter å ha stått stille en stund, men det har vi ikke kunnet bekrefte. I kontrollstudier av folk som står stille i stillhet i ti minutter, finner vi ingen forskjeller i bevegelsesmengde på begynnelsen eller slutten.

Selv om det ikke er noen målbare forskjeller hos folk som trener på å å stå stille, rapporterer de fleste at de blir mer vant til opplevelsen etter hvert. Mange opplever det som slitsomt og merkelig første gang de prøver, men etter å stått stille noen ganger, rapporterer de aller fleste at de liker det mer og mer. Så det er en merkbar positiv psykologisk effekt.

Strategi for å så stille

Hva kan man så gjøre for å stå stillest mulig? Det beste trikset er å stå med åpne øyne og fokusere på et punkt foran seg. Hvis man lukker øynene, beveger man seg mer med en gang. Det er også lurt å stå rett opp og ned, med bena i skulderbreddes avstand. Armene bør henge rett ned langs siden, mest mulig avslappet. Man bør også puste helt normalt. Hvis man forsøker å holde pusten vil man bare bevege seg mer når man endelig må puste.

Så da er det bare å gjøre seg klar. Neste NM i stillstand går av stabelen 8. mars 2018!

Referanser:

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Akademiet for yngre forskere