På jobb - langt borte fra kontoret

7.2 2018 12:30

I disse omgivelsene er det kun faktor 50 som gjelder. (Foto: Ane K. Engvik)

Skrevet av Synnøve Elvevold, geolog ved Norsk Polarinstitutt

Det er tidlig morgen, jeg går ut av teltet og fyller lungene med frisk, kald luft. Det knirker under skoene over hardpakket snø. Vi er alene, helt alene i Mühlig-Hofmannfjella i Dronning Maud Land. Foruten oss fem som bor i feltleiren er det ikke en sjel å se, bare fjell, snø og is. Likevel, jeg føler meg heldig som får kjenne på denne spesielle følelsen det er å være så langt borte fra sivilisasjonen. Jeg har vært i Antarktis tidligere og visste hva jeg kunne vente meg, men jeg undres på hvordan de kjente det, de som først satte sin fot på det siste uutforskede kontinentet - Terra Incognita.

I feltleiren er vi omringet av majestetiske fjell og taggete tinderekker. Mellom fjellmassivene strømmer isen fra sørpolplatået nedover som elver og fosser av is. Det er et landskap så mektig at det nesten får deg til å miste pusten.


Is velter seg over kanten av fjellene. (Foto: Synnøve Elvevold)

Noen fjellrygger består av pinakler og spisse tagger, mens andre fjell har flate topper. Det er isens eroderende kraft som har formet fjellene og landskapet slik vi ser det i dag. Erosjon har sakte men sikkert over mange millioner år skåret fram klippeformasjoner og skarpe egger. Utformingen av fjellene er avhengig av berggrunnens sammensetning og strukturelle oppbygning. Harde bergarter vil kunne gi opphav til fjell med stupbratte vegger. Hoggestabben er ett av disse fjellene. Fjellet består av massiv monzonitt som er mer motstandsdyktig mot erosjon enn de omkringliggende fjellryggene som består av charnokitt. Bergarten charnokitt danner svært ofte spisse tagger og tinderekker og har en karakteristisk mørk rødbrun farge som ofte kan gjenkjennes på lang avstand.


Hoggestabben til venstre har en karakteristisk flat topp mens Vedkosten til høyre, består av brunfarget charnokitt som ofte danner pinakler og spisse tinderekker. (Foto: Synnøve Elvevold)

Når vi er ferdige med frokost, tannpuss og har fylt opp alle termosene med varmt vann, er det på tide å starte arbeidsdagen. Vi bruker snøskuter for å komme oss rundt omkring i fjellene vi skal kartlegge og undersøke. Å bruke snøskuter som transportmiddel er praktisk. Vår felt- og sikkerhetsguide har studert satelittbilder på forhånd og loser oss utenom sprekkeområder og over trygg is.


Snøskuter er et praktisk framkomstmiddel i Antarktis. (Foto: Ane K. Engvik)


Noen ganger kan det by på utfordringer å komme fram til fjellet vi vil undersøke. Da er det tryggest å gå i tau. (Foto: Synnøve Elvevold)

Å være på feltarbeid i fjellene i Dronning Maud Land er ikke så alltid så kaldt som kanskje mange tror. Fra november til mars er det sommer og i januar er det midnattssol. På en fin sommerdag med solskinn, ingen vind og ekstrem tørr luft merker man ikke så mye til kuldegradene. Da er det ingen problem å ta av seg vottene for å gjøre notater i feltdagboka.


Feltgeologen noterer ned posisjon, observasjoner, måling av strukturelementer og annen relevant informasjon. (Foto: Synnøve Elvevold)

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Antarktis