Hvordan er fjellene våre dannet?

11.6 2018 11:56

Geologiske prosesser rommer enorme dimensjoner - det er derfor jeg elsker å være geolog. Å lese landskapet rundt meg med geologiske briller på gir innblikk i hvordan Norge har blitt formet gjennom 3 milliarder år.

Hvordan er fjellene våre dannet? (Foto: Ane K. Engvik)

Spørsmålet om hvordan fjellene er dannet kan besvares på mange måter, alt etter hvem du spør. Kollisjon mellom de kontinentale skorpeplatene for 400-500 millioner år siden dannet den enorme kaledonske fjellkjeden. Strekning av jordskorpen og bevegelser langs forkastninger siden åpning av Atlanterhavet for 55 millioner år siden, har ført til heving av landskapet langs Norskekysten. Og til slutt, isen under istiden den siste millionen år har skuret ned landskapet, og dannet daler og skarpe tinder.

I bloggen «Bergtatt» vil jeg gå dypere ned i jordskorpen og lenger tilbake i tid. Jeg vil skrive om hva slags reiser steinen i fjellene har vært med på, om hvordan berggrunnen i landet vårt er dannet. Om mineraler og bergarter, og hvordan dannelsen deres kan fortelle historien til berget vårt. Vi kartlegger berggrunnen for å forstå oppbyggingen av Norge. Og vi kan lese historier i landskapet som kan ta oss med på reiser ufattelig langt tilbake i tid.

Å se geologien i landskapet gir meg en ekstra dimensjon i naturopplevelsene. De syv søstre i Norland består av granittiske bergarter og danner en markert fjellrygg hvor omliggende skifre og kalkbergarter gir grønne frodige flater.  (Foto: Ane K. Engvik)

Ufattelig gammelt berg

Den geologiske tidsskalaen er vanskelig å ta inn over seg. Jorda ble dannet for om lag 4,5 milliarder år siden, og de eldste bergartene i Norge, som vi finner i Finnmark, er nesten 3 milliarder år gamle. Så blir grunnfjellet stadig yngre når vi beveger oss sørover i landet, men en 1000 millioner år gammel historie kan også leses i berggrunnen på Sørlandet.

En god dag på jobben! Geologiske prosesser kan leses i berget – først var det bare grå gneis, deretter ble den kuttet av lyse årer og til slutt av en mørk gang. Bildet har jeg tatt under feltarbeid på Andøya. (Foto: Ane K. Engvik)

Det har vært mange perioder med skorpedannelse i Norge og forskjellige deler av landet ble dannet i spesifikke perioder. En viktig hendelse var dannelsen av den kaledonske fjellkjeden, som nevnt for 400-500 millioner år siden. Rester av denne kan følges langs hele landet fra Rogaland i sør til Finnmark i nord. Og for 250-300 millioner år siden ble ny skorpe dannet i det geologene kaller Oslofeltet. Det som i dag er Norges tettest befolkede område, gjennomgikk den gang stor dramatikk med oppsprekking av jordskorpen, som førte til jordskjelv, lavastrømmer og askeskyer fra vulkaner, og størkning av enorme granittiske intrusjoner dypere i jordskorpen.

Geologisk utvikling

Historiene om hvordan berget vårt er dannet, og om hvordan en fjellkjede utvikler seg, kan jeg utforske ved å lese geologien rundt meg. Med geologisk trening har jeg lært meg å tolke markerte soner i landskapet. Relasjoner mellom forskjellige bergarter kan være tydelig der fjell er godt blogglagt og gir meg innsikt i den geologiske historien. Ganger hvor smelte en gang størknet er ofte påfallende i bergvegger. I slike områder med lite vegetasjon har geologene gode dager på jobb!

Under mikroskopet studerer jeg detaljer i steinen for å kunne lære mer om hvordan den er dannet. Det runde markerte kornet er mineralet granat. (Foto: Ane K. Engvik)

Jeg tar med meg steinprøver tilbake til kontoret. Der kan jeg nøste opp historien videre ved å se på detaljene i bergartene. Mineraler under mikroskopet gir meg mye informasjon, og kjemiske analyser fra laboratorier angir både alder på, og utvikling av, bergartene.Ved å sette sammen mange metoder kan vi få ny kunnskap om de geologiske prosessene som har dannet fjellene våre.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Bergtatt

Siste blogger