Berit Ellingsens blogg

Skjult kanal smelter isbrem innenfra – ESAs romteleskop i ny gravitasjonsbølgeoppdagelse

17.10 2017 08:50
Isbremmen Dotson i Vest-Antarktis skjuler en stor kanal som gjør at den smelter raskere. Finnes slike kanaler i andre isbremmer? N. Gourmelen

ESAs forskningssatellitt CryoSat måler tykkelsen og utbredelsen til isen i polområdene for å finne ut hvordan de utvikler seg.

Antarktis er dekket av en flere kilometer tykk iskappe. Langs kysten ender iskappen i enorme breer, samt isbremmer som hviler på havbunnen.

De holder iskappen lenger inne på kontinentet tilbake. Isen i isbreene og isbremmene er i konstant bevegelse, og flere av dem holder på å krympe.

Nå har CryoSat oppdaget at en av disse isbremmene skjuler en dyp langsgående kanal nede i isen. Her smelter isen raskere.

Smeltevannet beveges av jordas rotasjon

Isbremmen det er snakk om heter Dotson og befinner seg i Vest-Antarktis, hvor også flere andre isbremmer har minsket mye.

Ved å måle høyden på isen i Dotson nøyaktig ved hjelp av CryoSat, og farten til isen ved hjelp av radarsatellittparet Sentinel-1, har forskerne funnet en kanal 200 meter under isens overflate.

Denne kanelen er cirka 60 kilometer lang og 15 kilometer på det bredeste og løper langs isbremmen.

- Kanalen har blitt gravd ut av vann på cirka 1 grad Celsius, og som beveger seg oppover og i klokkeretningen ved hjelp av jordas rotasjon, sier Noel Gourmelen ved University of Edinburgh til ESA.

CryoSat og Sentinel-1 har bare målt kanalen under Dotson-isbremmen siden 2011, men siden den gang har kanalen blitt 7 meter dypere hvert år og isen over utviklet store sprekker.

Fra Dotson-isbremmen renner mer enn 40 milliarder tonn ferskvann ut i Sørishavet hvert år. Kanalen under isen sørger for 4 milliarder av disse.

Isbremmen Dotson (midt på bildet) i Vest-Antarktis, sett av radarsatelittparet Sentinel-1. Norske etater bruker Sentinel-1 til å se blant annet havis og skip. Copernicus Sentinel data (2017), processed by A. Hogg/CPOM

- Siden flere isbremmer blir tynnere, kan slike kanaler føre til at isbremmen sprekker opp og is som holdes tilbake lenger oppe på land vil bevege seg raskere mot havet, sier Gourmelen.

Nå skal han og kollegene undersøke andre isbremmer for å se om liknende kanaler finnes der og hva de har å si for smeltingen.

Starten på en ny type astronomi

Nobelprisen i fysikk for 2017 gikk til forskerne som først klarte å påvise gravitasjonsbølger, bølger som sprer seg nærmest uhindret gjennom tid og rom.

Gravitasjonsbølger er en ny måte å observere universet på og gir dermed en helt ny gren av astronomien. Hvilke mysterier i universet vil det kunne løse?

Nå har et stort nettverk av forskere målt de første gravitasjonsbølgene idet de oppstod da to nøytronstjerner smeltet sammen.

Når det skjer dannes en enorm eksplosjon av høyenergetisk stråling, et såkalt gammaglimt, som sprer seg ut i universet med lysets hastighet. Samtidig oppstår det gravitasjonsbølger.

ESAs romteleskop Integral ser røntgenstråler og annen høyenergetisk stråling, slik som gammaglimt.

ESAs romteleskop Integral ser universet i røntgenstråling, som her et gammaglimt fra et svart hull i sentrum av en galakse. ESA/ATG medialab

To sekunder etter at gravitasjonsbølgeobservatoriene LIGO og VIRGO fanget opp gravitasjonsbølgene fra de to nøytronstjernene som smeltet sammen, så Integral og NASAs romteleskop Fermi gammaglimtet fra samme eksplosjon.

Dermed kunne forskerne ikke bare se hendelsen i gammastråling, men "høre" den ved hjelp av gravitasjonsbølgene den sendte ut.

ESA skal se gravitasjonsbølger vha 2,5 millioner kilometer lange laserstråler

Både gravitasjonsbølgeobservatoriene, romteleskopene og bakketeleskopene som var med på denne oppdagelsen vil fortsette å lytte og se etter hendelser som gir gravitasjonsbølger.

Neste nivå i gravitasjonsbølgeastronomien er allerede under utvikling.

ESA planlegger romobservatoriet LISA, som skal bruke 2,5 millioner kilometer lange laserstråler til å undersøke gravitasjonsbølgeuniverset.

Den aller første testen av et slikt instrument i rommet ble gjort i 2016 med LISA Pathfinder. LISA skal etter planen skytes opp i 2034.

ESAs nye og mer avanserte røntgenteleskop, Athena, skytes opp i 2028.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Berit Ellingsens blogg