Berit Ellingsens blogg

Romåret som gikk – og det som kommer

2.1 2018 15:48

I året som gikk var det travelt i rommet og 2018 ser ut til å bli enda mer begivenhetsrikt.

Her er de største hendelsene for ESA i 2017 og det vi kan glede oss mest til i 2018.

(2017 var et spesielt år også for norske aktiviteter i rommet. Du kan lese mer om det norske romåret her.)

Erfarne romfarere og nytt månefartøy

I omtrent hele 2017 jobbet og bodde en av ESAs astronauter på den internasjonale romstasjonen. Først ut var franske Thomas Pesquet, som utførte mer enn 100 vitenskapelige eksperimenter og to romvandringer utenfor kjempelaboratoriet i rommet.

Etter at Thomas kom tilbake til jorda i juni, var det italienske Paolo Nespolis tur til å dra til romstasjonen for et halvt år. Han kom tilbake til jorda i midten av desember. I en alder av 60 er han den eldste astronauten som har vært i rommet.

På våren 2018 skytes tyske Alexander Gerst opp til sitt andre seks måneder lange opphold på romstasjonen. Denne gang blir han kommandør der, noe bare én europeisk romfarer har gjort før ham.

ESAs romfarere jobber mye i Columbus, den europeiske laboratoriemodulen på romstasjonen. I 2018 feirer Columbus sitt 10-årsjubileum. Laboratoriet ble skutt opp i februar 2008 med romfergen Atlantis.

I 2017 fortsatte utviklingen av det nye romfartøyet Orion, som skal frakte romfarere til månen og kanskje enda lenger ut i rommet. Orion har en europeisk servicemodul som sørger for strøm og rakettkraft til hele fartøyet, samt, luft, vann og andre forsyninger til romfarerne ombord.

Den europeiske servicemodulen bygges av Airbus i Bremen i Tyskland på oppdrag av ESA. I juli 2018 skal servicemodulen være ferdig og sendes til NASA.

Gravitasjonsbølger, Jupiter og Merkur neste

I 2017 ble gravitasjonsbølgeeksperimentet LISA Pathfinder avsluttet. LISA Pathfinder viste at lasere som svever fritt kan brukes til å måle gravitasjonsbølger.

Det åpner veien for LISA, et gravitasjonsbølgeobservatorium i rommet, som vil kunne gi en helt ny gren av astronomi og en ny måte å undersøke universet på.

I september 2017 ble oppdraget til romsonden Cassini avsluttet med en grand finale. Da hadde Cassini forsket på Saturn og dens måner i hele 13 år og nærmest revolusjonert det vi vet om disse himmellegemene.

Europeiske Mercury Planet Orbiter (øverst) og japanske Mercury Magnetospheric Orbiter skytes opp sammen som BepiColombo til Merkur i 2018. ESA

Cassini hadde med seg ESAs romsonde Huygens, som landet på Titan i 2004. Det er første gang en romsonde har landet i det ytre solsystemet.

Den neste planeten i det ytre solsyetemet til å få besøk fra jorda er Jupiter. ESA bygger romsonden Juice, som skal undersøke Jupiter og dens store måner.

Også solsystemets innerste planet, Merkur, får snart besøk. I 2018 skytes Bepi-Colombo opp. Den består av en europeisk romsonde som skal kartlegge Merkur og en japansk romsonde som skal forske på miljøet i rommet rundt.

Vegetasjon, vann, luft, vind og mer

Forskning på jorda og dens store systemer, klima og miljø, er noen av de største og viktigste aktivitetene til de store romorganisasjonene.

I mars 2017 ble satellitten Sentinel-2B skutt opp for å doble dekningen til Sentinel-2. Disse satellittene holder øye med blant annet vegetasjonsdekke, skogutbredelse, plantehelse, men også kystsoner og vassdrag, for blant andre Norge.

Slik vil noen av dataene fra luftkvalitetssatellitten Sentinel-5P se ut. ESA/ATG medialab

I oktober gikk Sentinel-5P opp i bane. Denne satellitten måler luftkvalitet, luftforurensing, aerosoler og ozonlaget i nær sanntid.

Den neste store jordobservasjonssatellitten til å skytes opp er Aeolus. Den skal forske på jordas vinder og de store vindsystemene.

Nytt navigasjonssystem og nye markeder

I 2017 fortsatte utviklingen av Galileo, det nye europeiske navigasjonssystemet. Fire nye Galileo-satellitter ble skutt opp samtidig på slutten av året.

I 2018 kommer det enda fire nye Galileo-satellitter. Da er nesten alle de 30 satellittene i det nye navigasjonssystemet i bane. Tester viser at det allerede er mer nøyaktig enn GPS.

ESA skjøt opp flere mindre satellitter for ulike aktører i året som gikk. Markedet for småsatellitter og private romtjenester blir bare større og større, og forventes å øke i 2018.

Gledelig nytt romår!

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Berit Ellingsens blogg