Berit Ellingsens blogg

Ser korallrev dø fra rommet

29.5 2017 15:37
Koraller i Barriererevet som blekner, sett av miljøsatellitten Sentinel-2A. Copernicus/Sentinel/J. Hedley/C. Roelfsema

Miljøsatellitten Sentinel-2 ser skarpt og ofte nok til å kunne forske på korallrev. Til nå har det vært vanskelig å gjøre fra rommet.

Verdens største korallrev er Det store barriererevet utenfor kysten av Australia. Dette enorme revet er hjem til millioner av marine arter og artsrikdommen kan sammenliknes med tropisk regnskog på land.

Som mange andre korallrev har verdens største også betydning for fiskeri i området og for turisme lokalt. I tillegg beskytter korallrev kystlinjen mot erosjon fra havet.

Blekner når det blir for varmt

Vanligvis har korallene på Barriererevet alle regnbuens farger. Men to år på rad har korallene flere steder mistet fargen.

Denne blekningen skyldes at algene som lever inne i korallenes vev og som forsyner korallene med næring forsvinner når temperaturen i havet stiger.

Farge på havbunn og koralldekke over tid i Barriererevet, sett av Sentinel-2. Sentinel/Copernicus/J. Hadley

Koraller som mister algene sine står i fare for å dø. En blekningsperiode kan vare så lenge som seks uker. Koraller som ikke klarer seg gjennom denne perioden dør og blir så dekket av alger som får havbunnen til å se mørk ut igjen.

Det er en av grunnene til at det har vært vanskelig å skjelne mellom friske og døde koraller ved hjelp av satellitt.

Miljøsatellitt ser vegetasjon, koraller, vassdrag, is og mer

ESAs forskningsprosjekt Sen2Coral jobber med å utvikle metoder for å kunne holde øye med korallrev fra rommet.

Prosjektet undersøkte bilder av Det store barriererevet tatt av miljøsatellitten Sentinel-2. Denne satellitten ser i hele det synlige fargespekteret og infrarødt for å forske på ulike typer vegetasjon på land, samt vassdrag, kystsoner, strandlinjer, polaris og mye annet.

Satellittbilder av korallrev sammenliknet med posisjonsbestemte bilder av korall fra de samme stedene. C. Roelfsema, University of Queensland

Bilder av Det store barriererevet tatt mellom januar og april 2017 viste områder av koraller som ble hvite og deretter mørkere igjen over tid.

To bilder tatt rett etter hverandre i februar indikerte at blekningsperioden i dette området varte i minst 10 dager.

Bekreftes av bilder på stedet

- Vi kan ikke automatisk anta at den lysere fargen på bildene betyr blekning av koraller, fordi fargen også kan skyldes endringer i vannet og på havbunnen, sier John Hedley, vitenskapelig leder for Sen2Coral, til ESA.

Et annet forskningsprosjekt, Great Barrier Reef Habitat Mapping Project, samlet tusenvis av posisjonsbestemte bilder av korallrevet tatt i januar og april. Disse bildene bekreftet det forskerne så ved hjelp av satellitt.

- Områder med koraller som hadde bleknet i januar var i april helt dekket av alger og bare noen få korallarter levde fortsatt, sier Chris Roelfsema ved University of Queensland og leder for Great Barrier Reef Habitat Mapping Project.

Vil endre helsekontrollen av koraller

Hittil har kontrolleringen av korallrevenes helsetilstand blitt gjort fra fly, skip eller dykkere. Derfor blir de fleste korallrevene i verden ikke holdt øye med.

Men siden satellitter kan se store, fjerne og utilgjengelige områder med korte mellomrom, er de perfekte til å overvåke korallrevenes helse.

De to Sentinel-2-satellittene dekker det samme punktet på jorda hver 5. dag, Dermed oppdager de bleking av koraller før korallene henter seg inn igjen eller blir dekket av mørke alger.

- Sentinel-2 vil endre måten vi holder øye med korallrev på og gi helt ny kunnskap om dem, sier Hadley.

Nå utvikler forskerne nye analyseverktøy for å kartlegge og måle blekingen av korallrev ved hjelp av satellitt. Et slikt verktøy skal også være åpen slik at forskerne kan vurdere og diskutere metodene som ligger bak.

Sen2Coral-prosjektets programvare for forskning på korallrev blir tilgjengelig som open source fra SNAP mot slutten av 2017.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Berit Ellingsens blogg