Erik Tandbergs romrapport

Falcon Heavy kan få russisk konkurrent

7.2 2018 14:11
Noen dager før den vellykkede første prøveoppskytningen av Falcon Heavy (bildet) ble det klart at Russland planlegger å bygge en ny, stor bærerakett. Den vil imidlertid først bli skutt opp rundt 2027. (Foto: SpaceX)

Romtransport

President Vladimir Putin undertegnet nylig et dekret som kan få stor innflytelse på det føderale romprogrammet 2016-2025, opplyste Roskosmos-sjef Igor Komarov 1. februar. Det dreier seg om utviklingen av en SHLLV (super heavy-lift launch vehicle), dessuten byggingen av oppskytnings-fasiliteter ved Vostochny-kosmodromen.

Raketten skal ha tre trinn, og første oppskytning er planlagt i 2027. Dette er omkring tre år tidligere enn det som i august ble antydet av visestatsminister Dmitrij Rogozin for en ny russisk tungløfter.

SHLLV skal blant annet brukes til plassering av Deep Space Gateway romstasjonen i bane rundt Månen.

Suksess for Falcon Heavy

Nerver var i helspenn da SpaceX´s første Falcon Heavy lettet fra Kennedy-romsenterets Oppskytningskompleks 39A 6. februar klokken 21.45 norsk tid, noe forsinket grunnet vinder i høye luftlag. Nervøsiteten på bakken gikk imidlertid over i begeistring etter hvert som ulike kritiske etapper ble tilbakelagt, og oppskytningen ble erklært en suksess selv om det midterste av de tre nedre Falcon 9 trinnene ikke landet som det skulle på den ubetjente plattformen i Atlanterhavet etter bruk. Det å se de to andre trinnene komme ned i anviste landingsområder på bakken var imponerende.

Oppskytningen kom etter den første statiske prøven på Oppskytningskompleks 39A 24. januar. Prøven varte i 12 sekunder.


Video fra SpaceX med opptak av den vellykkede prøveoppskytningen 6.februar 2018.

Ariane 5-oppskytning med uregelmessigheter

Oppskytningen av to geostasjonære kommunikasjonssatellitter, SES-14, eiet av Luxembourg-selskapet SES, og Yah 3, eiet av Abu Dhabi selskapet Yahsat, fra Kourou i Fransk Guyana, begynte bra, men etter omkring ni minutter forsvant telemetri-forbindelsen. Dette var kort tid etter rakettens tredje trinn hadde innledet sin siste brennperiode for å få satellittene inn i geostasjonære overføringsbaner.

Senere ble det konstatert at satellittene, i god stand, var separert fra rakettens øvre trinn, men befant seg i baner med avvik. 

SES-14 er utstyrt med et elektrisk fremdriftssystem, og vil kunne være på plass ved den ønskede geostasjonære posisjonen i august istedenfor juli. Yah 3 har et kjemisk system. Også den satellitten vil komme i endelig posisjon senere enn antatt.

Uregelmessigheten er uvanlig for Ariane 5 oppskytninger – til nå har raketten vært brukt 82 ganger uten feil.

En granskningskommisjon er oppnevnt.


Video fra Arianespace viser oppskytningen 25. januar 2018.

Den internasjonale romstasjonen

Aktivitet utenfor

NASA-astronautene Mark Wande Hei og Scott Tingle oppholdt seg nesten syv og en halv time på utsiden av stasjonen fra klokken 12.49 norsk tid 23. januar.

Hovedformålet var å skifte ut arbeidsstykket ytterst på Canadarm2 robotarmen med en reserve. Til å begynne med var det ikke mulig å kommunisere skikkelig med den nye delen, men situasjonen endret seg noe med stopp og nystart av elektronikken.

Et skifte tilbake til det opprinnelige arbeidsstykket (med ny programvare) skulle utføres av Wande Hei og Norishige Kanai (JAXA) 29. januar, men denne arbeidsøkten utenfor måtte utsettes til midten av februar.

I mellomtiden gjennomførte de russiske kosmonautene Alexander Misurkin og Anton Shkaplerov et opphold utenfor 2. februar for å skifte en elektronikkboks tilhørende én av kommunikasjonsantennene på utsiden av den russiske Zvezda serviceseksjonen. Arbeidsøkten utenfor varte i 8 timer og 13 minutter, som er russisk rekord.


Video fra NASA med opptak av arbeidet til Hei og Tingle utenfor romstasjonen.

Romfart generelt

Kina skal plukke ut romstasjon-astronauter

Yang Liwei, nestkommanderende ved Kinas direktorat for bemannet romfart og første kineser i rommet, fortalte 23. januar at landet snart vil begynne utvelgelsen av forskere og ingeniører som skal bemanne landets kommende romstasjon.

Ingeniører som søker må ha en mastergrad, forskere en doktorgrad, begge grupper med minst fire års arbeidserfaring.

Montering av romstasjonen i bane vil begynne i 2020. Den skal ha tre hovedseksjoner – én kjerneseksjon og to laboratorieseksjoner - hver med en vekt på ca. 20 tonn. Brukstiden er minst ti år.

Kina begynte utvelgelsen av astronauter, eller taikonauter som de også har vært kalt, i 1995, da 14 ble plukket fra over 1500 erfarne militærflyvere, menn og kvinner. Gruppe to var på syv, alle også her militærflyvere. Kandidatene fra de to første uttakene måtte ha en alder fra 25 til 35 år og en høyde mellom 160 og 172 centimeter. Kravet til flytid var minimum 600 timer.

Fem astronauter forlot den første gruppen i mars 2014, slik at det i øyeblikket er 16 med flystatus.

Kina er også villig til å hjelpe andre nasjoner med utvelgelse og trening av astronauter for opphold i den nye kinesiske romstasjonen. I overkant av ti nasjoner skal ha meldt interesse.


Hva kreves for å bli en taikonaut (kinesisk astronaut)? Dokumentar fra New China TV, publisert 26. januar 2018.

Romturisme

Russland vil tilby tre opphold utenfor den internasjonale romstasjonen

I et intervju med Komsomolskaja Pravda 1. februar bekreftet Vladimir Solntsev, sjefen for RSC Energia,  at Russland vurderer å tilby romturister som skal besøke Den internasjonale romstasjonen opphold utenfor. Prisen for et besøk, inklusive et slikt opphold utenfor, kan komme til å ligge på ca. 100 millioner dollar.

Solntsev fortalte også at arbeidet med stasjonens turistseksjon fortsetter med henblikk på en oppskytning i 2019. Seksjonen skal ha plass til 4-6 mennesker i «komfortable» kabiner, ha to toaletter og internett-tilgang.

3-6 turister vil kunne gjennomføre opphold av opptil ti dagers varighet i løpet av et år, og Boeing skal være interessert i et samarbeid.

Seksjonen har fått den foreløpige betegnelsen NEM 2.

Vellykket prøve av Vulcaine 2.1

22. januar ble det ved DLRs (Deutsches Zentrum für Luft und Raumfahrt´s) prøveanlegg i Lampoldshausen gjennomført en første statiske prøve av den nye Vulcaine 2.1 motoren for ESAs nye bærerakett Ariane 6. Prøven varte i 11 minutter, omkring en tredjedel lengre enn det som kreves i en virkelig oppskytning.

Til sammen 12 prøveavfyringer skal foretas før første oppskytning i 2020.

Ariane 6 skal kunne plassere en nyttelast på 11 tonn i lav jordbane til omkring samme pris som en Ariane 5 med en Vukcaine 2 motor. En beslutning om utvikling av den nye raketten ble tatt i desember 2014.

Den nye Vinci motoren for Ariane 6´s øverste trinn har vært prøvet ved Lampholdshausen siden 2005. Denne motoren kan gjenoppstartes i rommet.


Video fra ESA viser prøven av rakettmotoren Vulcaine 2.1, laget for Ariane 6-raketten.

Romforskning

Små sonder skal studere Månens bakside

ESA har tildelt kontrakter for to små sonder som skal studere Månens bakside.

Den ene sonden, Lumio (Lunar Meteoroid Impact Orbiter), vil kretse over baksiden for å registrere nedslagsblink slik at forskerne kan danne seg et bilde av meteoroid-bombardementet.

Den andre, VMMO (Lunar Volatile and Mineralogy Mapping Orbiter) skal konsentrere seg om kratre i permanent skygge ved Månens sydpol for å finne deponier av vannis og andre flyktige stoffer som kan være til hjelp for fremtidige kolonier. Denne sonden skal også foreta strålingsmålinger.

Landingsproblemer på himmellegemer med lav overflatetetthet?

Romsonder som skal lande på himmellegemer der overflatematerialet har lav tetthet vil lett kunne synke nedi, viser forsøk utført ved USAs Planetry Science Institute.

Eksperimenter er utført på finkornede materialer med høy porøsitet. Det er noe slikt man kan forvente på atmosfæreløse himmellegemer som asteroidene 44 Nysa og 64 Angelina, eller Jupiter-måner som Europa og Ganymedes.

Militær romvirksomhet

Tre nye Yaogan 30-satellitter

Kina har skutt opp det fjerde settet av Yaogan 30 satellitter med en Long March 2C fra Xichang. Offisielle medier hevder at satellittene skal utføre blant annet elektromagnetiske målinger, men observatører antar at det dreier seg om rekognoseringssatellitter.


Video fra CGTN viser oppskytningen av Yaogan 30-03 den 25. desember 2017.

Diverse

X-Prize-månekappløpet avsluttet

En kunngjøring 23. januar fra Peter Diamandis,  grunnleggeren av og lederen for X-Prize organisasjonen, slår fast at konkurransen er avsluttet uten en vinner: «Etter samtaler med de fem finalistene de siste månedene kom vi til at ingen ville forsøke å nå Månen innen utløpet av 31. mars fristen. Konkurransen er vanskelig, og selv om vi ventet en vinner ble problemene knyttet til finansiering, teknologi og godkjenningskrav så store at vi måtte sette en stopp etter flere utsettelser. Den samlede premiesummen på 30 millioner dollar (20 millioner for første plass, 5 millioner for andre og 5 for spesielle prestasjoner) vil ikke bli utdelt.»

Konkurransen ble annonsert i 2007, og gikk ut på å sende en sonde til myk landing på Månen for å overføre høyoppløsningsbilder og video til Jorden. Dessuten måtte en bevegelig del kunne forflytte seg 500 meter på måneoverflaten. Den opprinnelige fristen var utgangen av 2012, et tidspunkt som måtte forskyves flere ganger, og i siste omgang altså til 31. mars 2018.

Av de fem private finalistene var én japansk, én kinesisk, én israelsk, én internasjonal og én amerikansk Alle har erklært at arbeidet med å nå Månen vil fortsette, selv om muligheten for å vinne en pengesum er borte.

Forslaget til Trump-administrasjonens FY19s NASA-budsjett

Office of Management and Budget uttalte 24. januar at publiseringen av forslaget til FY19 budsjettet, som egentlig var satt til 5. februar, er utsatt til 12. februar. Årsaken oppgis å være virkningen av tre dagers government shutdown perioden i slutten av januar, altså under Kongressens sluttbehandling av FY18 budsjettforslaget.

Lekkasjer fra FY19 forslaget antyder at Trump-administrasjonen vil foreslå den offentlige støtten til Den internasjonale romstasjonen sløyfet fra 2025, slik at NASA kan konsentrere seg om virksomhet på Månen og Mars.

NASA og de internasjonale partnerne er enige i bruk av stasjonen kun til utgangen av 2024, og den amerikanske romorganisasjonen har nylig antydet at det egentlig ikke haster å beslutte noe om dens fremtid. Enkelte i industrien og forskermiljøer som bruker stasjonen er på den andre siden bekymret over muligheten for stans i driften før kommersielle arvtakere er på plass i rommet.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Erik Tandbergs romrapport