Erik Tandbergs romrapport

Klimaskeptisk NASA-sjef?

18.9 2017 14:18
Jim Bridenstine har forkastet den vitenskapelige enigheten om globale klimaendringer. Han er nå favoritt til jobben som NASA-sjef. (Foto: United States Congress)

Diverse

Bridenstine dukket opp som favoritt til jobben som NASA-sjef straks etter Donald Trump hadde vunnet presidentvalget i november 2016. Noen mener årsaken var Bridenstine´s interesse for rom-saker i Kongressen, andre peker på hans støtte til Trump´s kandidatur i presidentvalget.

I tilknytning til det Bridenstine har sagt på et tidlig tidspunkt om NASAs fremtid, omorganisering etc., er verd å merke seg at staben hans skal ha fjernet eller omredigert innslag på Facebook, YouTube eller Twitter slik at hovedinntrykket blir mer i tråd med det romorganisasjonen står for.

Ganske merkelig, fordi stoff lagt ut på offentlige medier egentlig aldri forsvinner. På den andre siden skal de kommende høringene i Senatet belyse hva den nominerte står for i dag og akkurat hva man kan vente av Bridenstine i fremtiden. Akkurat nå har han stemmer nok til å bli godkjent, men det er tegn som tyder på at motstanden er økende.

Et interessant spørsmål er hvordan NASA og omverdenen vil ta imot og håndtere Bridenstine´s syn på Jordens temperaturøkning og årsaken til den – hør bare hva han har sagt i Senatet: ”Globale temperaturer sluttet å stige for ti år siden. Når globale temperaturendringer inntreffer, øker de i samsvar med sykler på Solen og i havet. Under Middelalderens varme periode fra 800-1300 e. Kr. – lenge før bilen, kraftproduksjon og Den industrielle revolusjon – var temperaturen høyere enn i dag. Under Den lille is-alderen, fra 1300 til 900 e. Kr., var det kjøligere. Ingen av disse periodene var påvirket av menneskelig aktivitet.”


Opptak av talen i Senatet som Jim Bridenstine holdt i 2013, publisert av ukjent kilde.

NASA skal be om anbud på kommersielle månelandere

Den amerikanske romorganisasjonen forbereder innbydelser til anbud på kommersiell transport av små nyttelaster til Månen. Arbeidet ble satt i gang etter evalueringen av resultatene fra den innsamlingen av informasjon som skjedde tidligere i år.

For øvrig ble det i Committee on Science, Space and Technology (Representantenes Hus) 7. september gjennomført en høring om den kommersielle sektors planer for utforskning og bruk av Månen.

Romforskning

Rimeligere Europa-sonde vurderes

NASA la tidligere i år frem planer for en landingssonde som skulle skytes opp med en Space Launch System bærerakett i slutten av 2025 for å være fremme ved Jupiter i midten av 2030. Landingen på den isdekkede vannmånen Europa skulle skje sent 2031. Mesteparten av sondens vekt på 16,6 tonn ville være drivstoff til å komme inn i en bane rundt selve Jupiter pluss landingen på Europa.

Den vitenskapelige nyttelasten skulle bestå av fem batteridrevne instrumenter tilpasset en plattform på 42,5 kilogram. Operasjonstiden på Europa var anslått til 20 dager.

Men alt dette ville gi et kostbart prosjekt, og NASA har satt i gang undersøkelser med tanke på en rimeligere utgave av landingssonden. Dette kan føre til en begrensning av det vitenskapelige utbyttet.


Video fra Jet Propulsion Laboratory, publisert 2014, om NASAs Europa-sonde.

Project Blue – beboelige planeter i vårt nærmeste stjernesystem

Project Blue er et amerikansk prosjekt som går ut på å bruke nyutviklede, avanserte teleskoper for å finne potensielt beboelige eksoplaneter i Jordens nærmeste stjernesystem, Alpha Centauri. Et slikt funn ville være av stor betydning for en utredning om vår plass i universet og hvordan livet utviklet seg her på Jorden.

Spesielt ved Project Blue er at det regnes som resultatet av et samarbeid mellom privatfinansierte institusjoner (for eksempel forskningsorganisasjoner), universiteter og industribedrifter under paraplyorganisasjonen BoldlyGo Institute. Instituttet har også undertegnet en Space Act Agreement avtale med NASA.

BoldlyGo Institute har satt i gang innsamling av midler, og håper i første omgang å nå minimum 175 000 dollar i løpet av to måneder. En Space Act Agreement avtale omfatter ikke overføring av midler fra NASA.

Samtaler om kinesiske måneprøver

Kina fører samtaler med Europa og Russland om deling av den lasten med måneprøver som forventes fraktet til Jorden med månesonden Chang´e 5.

NASA kan ikke delta i slike drøftelser på grunn av loven som forbyr rom- samarbeid uten Kongressens samtykke.

Chang´e 5 skulle etter planen skytes opp i november, men oppskytningstidspunktet er i øyeblikket ukjent etter svikten med en Long March 5 bærerakett i juli.


Video fra CCTV+ viser modell av Chang´e 5 på utstillingen Airshow China i Zhuhai City, november 2016.

Romfart generelt

Mannskap i dvale på lange ferder?

Science fiction litteraturen beskriver ofte en slags dvaletilstand for å holde mannskap i live på meget lange ferder til for eksempel asteroider eller andre planeter. Hensikten er naturligvis å redusere behovet for oppholdsrom, spiserom, lagerplass og gjenvinningssystemer til et minimum, slik at romfartøyenes masse blir lavest mulig og mengden drivstoff for å føre dem til bestemmelsesstedet ikke ligger unødvendig høyt.

Temaet er imidlertid også av seriøs vitenskapelig interesse, og forskerne arbeider i dag med minst to type dvaletilstand – den der aldringsprosessen fortsetter under tilstanden, og den der aldringshastigheten reduseres. I prøver delfinansiert av NASA demonstrerte selskapet SpaceWorks Enterprises Inc. i Atlanta, Georgia, for en tid siden hvordan en reduksjon av kroppstemperaturen med 5 grader C kunne føre til en 50-70 prosents stoffskifte-nedgang.


Animasjon fra SpaceWorks viser et tenkt romskip med astronauter i tilnærmet dvaletilstand underveis mot Mars.

Den internasjonale romstasjonen

Nye medlemmer av mannskapet

NASA-astronautene Mark Vande Hei og Joe Acaba pluss Roskosmos-kosmonauten Alexander Misurkin ble skutt opp i Sojus MS-06 fra Bajkonur sent 12. september. Kobling til stasjonen skjedde etter fire omløp, og Ekspedisjon 53 består nå igjen av seks medlemmer, i og med at tre, stasjonssjef Randy Bresnik (NASA), teknisk medlem Sergej Ryazansij (Roskosmos) og Paolo Nespoli (ESA) var der fra før.

De nye medlemmene av Ekspedisjon 53 skal være om bord i over fire måneder, og i løpet av denne tiden vil det bli utført omring 250 undersøkelser og eksperimenter innenfor en rekke områder. Blant annet skal fordelen med å produsere fiberoptiske filamenter i mikrogravitasjon vurderes, studier av en ny metode for å senke farten på eller reversere muskelsvinn på astronauter ute i rommet utføress og et syntetisk benmateriales evne til raskt å knytte sammen ben og metall for å akselerere ben-operasjoner prøves.

Bresnik, Ryazanskij og Nespoli skal ned i desember.


Video fra NASA viser oppskytningen av nytt mannskap til Romstasjonen 12. september 2017.

Romtransport

Russlands planer

Da Federatsia-prosjektet ble lansert i 2009, hadde Russland til hensikt å skyte opp romfartøyet for ferder til jordbane eller Månen med en ny rakett, Rus-M, fra den nye  Vostochny-kosmodromen langt øst i landet. Sent 2011 ble imidlertid Rus-M forkastet til fordel for Angara A5 raketten, som hadde vært under utvikling i nesten 20 år og som ikke ble skutt opp før i 2014. Opprinnelig var det meningen at Angara A5 skulle skytes opp fra den militære Plesetsk-kosmodromen, men nå skulle det bygges en egen oppskytningsplattform på Vostochny. Derfra skulle det skytes opp en ubemannet Federatsia i 2021 og en bemannet Federatsia i 2023. Men da vil enda en ny bærerakett bli benyttet.

I et møte ved president Putin´s feriested på Sochi 22. mai ble det nemlig bestemt at mens byggingen av Angara-fasilitetene ved Vostochny skulle fortsette, ville bæreraketten Angara A5 ikke bli godkjent for bemannede oppskytninger. I stedet skulle Federatsia skytes opp med nok en ny bærerakett. Den fikk navnet Sojus 5, og bruker meget av teknologien fra den ukrainsk-bygde Zenit. Endringen vil gi en ett års forsinkelse av Federatsia-introduksjonen.


Video fra Roskosmos viser oppskytninge av en Sojus-2-rakett fra Vostochny-kosmodromen 14. juli 2017.

Oppskytning vil finne sted fra Zenit-plattformen på Bajkonur, der også kommersielle ferder vil starte. Sea Launch plattformen er et annet sted for mulige kommersielle oppskytninger.

Det er dessuten viktig å merke seg Russlands intensjoner om å bruke det nederste Sojus 5 trinnet som påspent trinn i fremtidige tungløftere. Dette kan føre til en første tungløfter-oppskytning i 2027-2028 istedenfor 2035.

Den opprinnelig planlagte, andre oppskytingsplattformen for Angara på Vostochny var øremerket en oppgradering kalt Angara A5V. Denne bæreraketten skulle ha et øvre trinn med flytende oksygen/flytende hydrogen som drivstoff, slik at den skulle være i stand til å løfte 37,5 tonn til en lav jordbane. Roskosmos godkjente utviklingen i mars 2015 – hensikten var å kompensere for mangelen på en 70-100 tonns tungvekter for 2030-årene.

En oppgave tiltenkt Angara A5V var å sende Federatsia på en ferd til kretsløp rundt Månen. To oppskytninger vil være nødvendig, mens fire oppskytninger må til for en bemannet månelanding.

De høye kostnadene knyttet til Angara, vedvarende tekniske problemer og uvissheten når det gjelder ferdigstillelsen av Vostochny´s andre Angara A5V oppskytningsplattform har bidratt til slutten på denne bærerakettens rolle i Federatsia-programmet, og ifølge Roskosmos-sjef Komarov har organisasjonen spart et beløp tilsvarende 3,1 milliarder dollar på bruken av Sojus 5 og Bajkonur.

Falvon 9-landinger også i California

SpaceX har ved Vandenberg Air Force Base i California bygget ut et flatt område som innen utgangen av året vil kunne brukes til myke, vertikale landinger av Falcon 9´s første trinn etter bruk. Hittil har slike oppskytninger fra California brukt en ubemannet lekter i havet utenfor kysten for landing av det første trinnet.

Lekteren vil trolig bli benyttet også ved neste Falcon 9 oppskytning, som gjelder 10 Iridium satellitter tidlig i oktober.

Det var 16. gang i løpet av to år SpaceX klarte å myklande et Falcon 9 trinn etter bruk.


Video fra SpaceX viser Falcon 9s førstetrinn som myklander 19. februar 2017.

Militær romvirksomhet

Femte oppskytning av en X-37B

En av det amerikanske flyvåpenets Boeing X-37B mini-romfly ble skutt opp fra Kennedy-romsenterets Kompleks 39A klokken 16.00 norsk tid, altså like før den tropiske stormen Irma traff kysten av Florida.

Som vanlig har USAF sagt lite om formålet med nyttelasten, men den skal bestå av små satellitter (som ikke vil bli utplassert) og skal demonstrere rask tilgang til rommet pluss prøve ny rom-teknologi. De fire foregående ferdene har foregått i baner med inklinasjon mellom 38 og 43,5 grader. Denne gang er inklinasjonen noe større. Lengste flytid hittil er 718 dager.

En annen ulikhet er at mens tidligere oppskytninger har skjedd med Atlas 5 bæreraketter, benyttet USAF denne gang en SpaceX Falcon 9. Den vertikale myklandingen var vellykket i Landing Zone 1, en betongflate ved Atlanterhavskysten ca. 15 kilometer syd for Oppskytningskompleks 39A.


Video fra SciNews viser nærbilder av X-37B som lander 7. mai 2017 på Kennedy Space Center.

Uenighet i USA om behovet for romstyrke

Den amerikanske Kongress-politikeren Mike Rogers´s forslag om opprettelsen av  en romstyrke eller noe tilsvarende møter stadig sterkere motstand i flyvåpenet, som har bedt om mer tid for å diskutere saken.

Det var Rogers (R, Alabama) som i juni introduserte en lovtekst med henblikk på opprettelsen, og det har i ettertid blitt forklart at det dreier seg om en ny militær gren som i struktur kan minne om Marineinfanteriet. Romstyrken skal fokusere på rom-operasjoner og anskaffelser.

De russiske romstyrkene i sin nåværende form, opprettet 1. august 2015, er en del av Russlands fly-/romstyrker, og har blant annet ansvar for militære oppskytninger.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Erik Tandbergs romrapport