Forskningssykehuset

Hvorfor er det farligere for ungdom å ruse seg enn voksne?

8.2 2018 12:52

Tekst: Espen Ajo Arnevik, psykolog/PhD/leder, Nasjonal kompetansetjeneste TSB, Oslo universitetssykehus.
Foto: Oslo universitetssykehus og Shutterstock.

Fordi hjernens områder modnes i ulik takt er ungdom mer utsatt for å utvikle misbruk eller avhengighet enn eldre. Internasjonal forskning gir oss stadig ny viten om virkningen av rusmiddelbruk hos unge. Her får du en kort oppsummering på hva den nye forskningen gir svar på.

Belønningssenteret utvikles tidligere hos unge

Felles for all ruspåvirkning er at den frigjør stoffet dopamin til hjernens belønningssenter. Omtrent som når vi trykker på gasspedalen slik at motoren får bensin.

Motoren i dette tilfellet er et belønningssenter i hjernen. Denne delen av hjernen blir tidlig utviklet. Takket være denne motoren motiveres mennesker blant annet for læring, utforsking og til å knytte sosiale bånd.

Espen Ajo Arnevik, leder, Nasjonal kompetansetjeneste, TSB.

Når hjernen belønner oss gjennom dopamin, gjentar vi gjerne slik atferd. Hverdagslige gleder fører til at hjernen produserer moderate mengder dopamin. Når vi tilfører kroppen rusmidler overstyrer eller kidnapper vi hjernens belønningssystem, slik at rusrelatert belønning oppleves sterkere, mens verdien av naturlige stimuli synker.

Kontrollområdet modnes lenge etter lystsenteret

En stor del av rusopplevelsen består i at en flom av dopamin frigjøres i hjernens belønningssenter. Dopamin i en slik mengde skaper en sterk trang til å gjenta rusopplevelsen.

En tenårings hjerne har mindre evne til å stå imot denne trangen enn en ferdig utviklet hjerne har. Områder i hjernen som regulerer kontroll modnes lenge etter lystsenteret; først i midten av 20-årene.

Hjernen hjelper altså en tenåring å holde full fart framover, men støtter dårlig opp om evnen til å bremse. Først i midten av 20-årene er hjernen til maksimal hjelp for oss når vi skal balansere mellom impulser for eksempel til å bruke rusmidler og evnen til selvkontroll.

Hva skjer med ungdomshjernen når rusmidler brukes ofte?

Hvis rusopplevelsen stadig gjentas, forsterkes hjernens evne til automatisk å forbinde glede med bruk av rusmidler. I formende år er hjernen flink til lære på godt og ondt. Den lærer å knytte bånd mellom impulser til rusbruk og selve rusbruken. Hos noen får bruk av rusmidler en betydning i livet som overskygger andre positive opplevelser.

Er noen mer sårbare for misbruk og avhengighet enn andre?

Å bli utsatt for stress – for eksempel i form av følelsesmessig eller fysisk mishandling – gjør hjernen følsom for stress senere i livet. Dette øker sannsynligheten for tidlig debut med rusmidler og for at rusmiddelbruk utvikler seg til å bli et problem.

Utvikling av hjernebarken hos barn og unge. Fargeskalaen viser årlig prosentvis endring i hjernebarkens volum. Gule områder viser størst forandring. Faksimile fra «13 prinsipper for behandling av ruslidelser hos unge» NIDA/ Nasjonal kompetansetjeneste TSB.

Har jenter og gutter ulike risiko for å misbruke rusmidler?

Jenter med rusproblemer har høyere sannsynlighet for også å ha stemningslidelser som depresjon, eller å ha opplevd fysiske eller seksuelle overgrep.

Tenåringsgutter som kommer i kontakt med hjelpeapparatet, har høyere forekomst av lidelser som ADHD og problemer med kriminalitet. Gutter med rusmiddelproblemer vil mer sannsynlig også ha atferds- og lærevansker og negative samspill med skole eller familie.

Hva er tegn på skadelig eller behandlingstrengende rusmiddelbruk hos unge?

Unge føler sjelden at de trenger behandling, og søker nesten aldri behandling på egenhånd. Hvis en ungdom begynner å oppføre seg annerledes, tilsynelatende uten grunn, for eksempel ved å trekke seg tilbake eller virke sliten, deprimert, eller fiendtlig, kan det være tegn på at vedkommende utvikler et rusmiddelrelatert problem.

Foreldre og andre har lett for å forveksle slike tegn og symptomer på rusproblemer med normale pubertetstrekk.

Andre tegn på rusmiddelbruk er:
•endret vennekrets
•likegyldighet med personlig hygiene
•nedgang i skoleprestasjoner
•mye skolefravær eller skulking
•minsket interesse for tidligere favorittaktiviteter
•endringer i spise- eller søvnvaner
•dårligere relasjoner mellom den unge og familiemedlemmer / venner.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Forskningssykehuset