Aper klonet - hvordan lyktes de?

5.2 2018 14:14

I Kina har forskere lykkes med å klone frem to små apeunger. Hvordan gikk forskerne fram? Og kan kloning nå også gjøres på mennesker?  

Av: Elisabeth Gråbøl-Undersrud og Hilde Mellegård, seniorrådgivere i Bioteknologirådet

Med Zhong Zhong og Hua Hu er verdens første klonede pattedyr en realitet. (Foto: Qiang Sun and Mu-ming Poo, Chinese Academy of Sciences)

Kloning betyr å lage identiske kopier. De fleste husker Dolly. Hun var den første klonede sauen som kom til verden i 1996, oppkalt etter den barmfagre artisten Dolly Parton siden forskerne hadde tatt en celle fra juret for å lage henne. Siden da har en rekke dyr blitt klonet. I dag kan man fylle en hel dyrehage bestående av klonede dyr: griser, storfe, mus, sauer, katter, rotter og hund (+ de andre 15 artene som er klonet). Men ingen har tidligere klart å klone høyerestående pattedyr, som aper og mennesker. Før nå.

Manipulerte gener for celledeling

De kinesiske forskerne startet kloningen av makakeapene slik som det har blitt gjort tidligere for andre arter, ved å hente ut kjernen fra en celle og overføre den til en kjerneløs eggcelle. Men så har de gjort noe nytt. Ved å manipulere hvilke gener som er aktive i det tidlige fosteranlegget, har de fått cellene til å dele seg slik de skal, og dermed kommet over den første kritiske fasen i utviklingen.

Det første forskerne gjorde, var å tilsette et enzym som fjerner visse kjemiske grupper på arvematerialet, såkalte metylgrupper. Disse metylgruppene får DNA til å pakke seg tett sammen, og genene blir slått helt av. Ved å fjerne disse metylgruppene i det bittelille fosteranlegget, som på dette stadiet bare består av én celle, ble viktige gener som er med i embryoutviklingen aktivert.

Enzymet som fjerner metylgruppene, sparker også i gang hele celledelingen ved at andre enzymer som er med i celledelingen rekrutteres. Forskerne gjorde en lur ting til. Ved samtidig stoppe ett annet enzym som slår av gener, ble mange gener aktive i de små embryoene. Aktivering og inaktivering av gener er spesielt viktig akkurat de første dagene etter befruktning. Embryoet består da av umodne stamceller som skal utvikle seg til alle kroppens over 200 celletyper, som nerveceller, hjerteceller og hudceller. For at denne prosessen skal gå korrekt for seg, må de riktige genene i hver enkelt celletype slås av og på i et bestemt mønster.

Det klonede embryoet ble så satt inn i livmoren til en surrogatmor, en makakeape. Der utviklet embryoet seg til et foster. Målet var å ende opp med en levedyktig makakebaby.

Resultat: to eneggede apekatter

Resultatet fra forsøket i Kina ble to klonede små apeunger som har de samme genene. De er derfor akkurat så like som eneggede tvillinger. 

En filmsnutt med de to søte apeungene som leker i et rom fullt av fargerike leker, har florert på sosiale medier. Men veien dit har vært lang. Forskerne har brukt 63 surrogatmødre som resulterte i 28 graviditeter. 24 av graviditetene endte i abort på ulike stadier under graviditeten. Og forskerne lyktes bare delvis. De klarte ikke å lage klonede, levedyktige aper ved å ta celler fra en voksen ape, men måtte bruke hudceller fra aborterte apefostre. Det er enklere fordi celler fra et foster fremdeles er umodne og ikke ferdige med å spesialisere seg. Når forskerne prøvde å klone aper ved å bruke voksne celler, resulterte det i to apeunger som døde rett etter fødsel.

Kan mennesker klones?

Kloning er ett av de mest kontroversielle områdene innen bioteknologi, og forbindes ofte med skremmende forestillinger om kunstig menneskekopier laget i laboratoriet. Forskerne bak studien i Kina sier at de klonede apene kan bli verdifulle i forskning på blant annet autisme og demenssykdommer som Parkinson og Alzheimer. I dag er det som oftest mus og rotter som brukes for å studere denne type sykdommer. Siden mennesker og aper er nært beslektet (vi deler jo 99 prosent av genene våre med for eksempel sjimpanser), kan det være lettere å studere sykdommer som påvirker tenkning, intellektuelle og mentale prosesser i primater. Ett ankepunkt er imidlertid at forskning på primater tar lang tid. De får ikke avkom så ofte, ei heller får de så mange avkom som gnagere. Det vil derfor ta lenger tid å utføre studier og se på effekter av eventuelle påvirkninger.

Forskerne i Kina uttaler til tidsskriftet Cell, som publiserte resultatene, at de har ingen planer om å prøve ut teknologien på mennesker. Men spørsmålet er aktuelt fordi menneskeceller og apeceller er så like. Teknisk sett er det derfor en viss sannsynlighet for at man kan klone mennesker på omtrent samme måte.

Tross enkelte rykter om at forsøk på å lage klonede mennesker fant sted rundt årtusenskiftet, er det ikke noe som tyder på at det faktisk har lykkes. Mange spør seg om de kinesiske forskerne har åpnet en dør for at dette nå også kan gjøres på mennesker. Mange land, blant annet Norge, har et forbud mot kloning av mennesker. Forbudet her til lands gjelder virveldyr og krepsdyr generelt, men det åpner for unntak til biologiske og medisinske formål. For primater, aper og mennesker inkludert, er det imidlertid et absolutt forbud. 

Kontroversiell forskning på primater

Kinesiske myndigheter har satset tungt på forskning på primater de siste årene, mens utviklingen i Europa og USA går motsatt retning. Flere land, blant annet Storbritannia og Tyskland, har forbud mot forskning på store aper som sjimpanser, gorillaer og orangutanger. I USA var det i 2011 rundt 1200 sjimpanser som ble brukt i biomedisinsk forskning. I årene som fulgte ble flere av sjimpansene pensjonert, og både amerikanske myndigheter og flere store legemiddelselskap som Merck og Co har sagt at de ikke lenger vil bruke sjimpanser i forskning.

De kinesiske forskerne klonet makakeaper, og disse apekattene har blitt brukt i medisinsk forskning i mer enn 70 år, spesielt innen studier på nevrologiske sykdommer. Det har imidlertid blitt stilt spørsmål om makakeaper er en god modell for å få kunnskap om sykdommer som rammer mennesker. Det skyldes blant annet at hvis man sammenligner hjernen til et menneske og hjernen til en hypotetisk makakeape med samme kroppsvekt, er menneskehjernen nesten fem ganger større. På den annen side kan det argumenteres med at det større forskjeller mellom muse- eller rottehjerner og en menneskehjerne.

Kloning er også kontroversielt fordi det er et spørsmål om kloning medfører lidelse for dyrene. For pattedyr er det visse hensyn til dyrevelferd som vil være av betydning for kloning: Surrogatmødrene aborterer ofte de klonede embryoene de bærer på, og misdannelser forekommer ofte hos de fødte klonene. Sistnevnte kan gi fødselsvansker hos surrogatmødrene, og at den nyfødte dør kort tid etter fødsel. I spørsmål om man skal tillate kloning, vil det derfor være en avveining mellom hvilken nytte man kan ha av de klonede dyrene, for eksempel for å forske på arvelige sykdommer hos mennesker, og den belastningen man utsetter dyrene for. Salg av kjøtt fra klonede dyr er forbudt i Norge og EU med begrunnelse i dyrevelferd.

Kloning på mennesker i fremtiden?

Men tilbake til oss mennesker. Kan kloning av mennesker bli en realitet? Det vil i så fall kreve et helt spesielt oppsett for å få dette til. Mange, flere titalls, kvinner må først godta å få satt inn klonede embryoer i sin livmor. Mange vil ikke en gang bli gravide. Av de som blir gravide, vil de fleste abortere før fullgått svangerskap. Og dersom et klonet barn skulle se dagens lys, bokstavelig talt, ville det også være en ganske stor risiko for at barnet ville bli født med misdannelser.

Hilde Mellegård, seniorrådgiver i Bioteknologirådet
Elisabeth Gråbøl-Undersrud, seniorrådgiver i Bioteknologirådet

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

GEN-etikk

Siste blogger

En forskerblogg om insektenes fantastiske verden
stipendiat i paleontologi ved Naturhistorisk museum.
avdelingsdirektør, Norsk Romsenter