Torskeegg langs motorveier og melkeruter på Helgelandskysten

27.4 2018 13:36

Verdens største torskebestand, skreien, gyter ikke bare i Lofoten men også flere steder langs Helgelandskysten. Her sør gyter skreien side om side med kysttorsken, gjerne ute på kysten blant holmer og skjær, og fjordtorsken, helst inne i avskjermede fjordarmer.

Alle disse tre bestandene tilhører arten Atlantisk torsk men er allikevel genetisk forskjellig fra hverandre. Forskjellene er ikke store, men nok til at det er begrenset blanding mellom bestandene.

(Foto: Gunnar Sætra, Havforskningsinstituttet)

Motorveien til Barentshavet

Torskeegg og larver driver passivt med havstrømmene, og etter hvert som de vokser har de i økende grad mulighet til å kontrollere sin vertikalbevegelse. De tidlige livsstadiene er derfor fullstendig prisgitt at det fysiske havmiljøet bringer dem til gunstige oppvekstområder. Skreien gyter i de frie vannmassene utenfor Helgelandskysten og blir dermed rask transportert nordover med kyststrømmen (røde linjer på figuren).

Oppholdstiden innenfor dette geografiske området er derfor lav, og det er fordelaktig for avkommet å følge ”motorveien” nordover til Barentshavet og skreiens oppvekstområder. I Barentshavet er det gode beiteforhold og grunnlaget kan legges for en sterk årsklasse.

Transport av torskeegg langs Helgelandskysten fra skrei (rødt), kysttorskbestander (blå, grønn, rosa) og fjordbestander (lyseblå, rød)

Melkerute langs kysten

Kysttorsken er derimot mer stedbunden enn skreien og tilbringer store deler av livet i kystsonen innenfor et begrenset geografisk område. Gyteplassene ligger gjerne innenfor grunnlinjen (kystens ytterpunkter) og derfor blir egg og larver værende igjen i kystsonen i mye større grad (blå, grønn og rosa linjer på figuren). De driver også nordover med kyststrømmen men på grunn av en uregelmessig kystlinje, holmer og skjær dannes mange virvler og bakevjer som gjør transporten tregere langs "melkeruta". I løpet av eggstadiet, som varer i ca 20 dager, har skreieggene drevet opp mot 300 km nordover mens kysttorskeggene bare er transportert 50-80 km bort fra gytefeltt.

Isolerte fjordbestander

Lik kysttorsken er også fjordtorsken svært stedbunden. Den tilbringer gjerne hele livet innenfor en fjord helt fra eggstadiet, til yngel og fram til og med kjønnsmodning. Egg som er gytt inne i fjordene får en dypere fordeling i vannsøylen som fører til at opp mot 90 % blir værende igjen i fjorden. En enkelt fjordbestand kan derfor anses å være isolert fra nabobestandene, spesielt tilpasset til sin egen fjord, og er dermed særlig utsatt for endringer i lokalmiljøet. Strømmodeller med høy horisontal oppløsning har gjort det mulig å modellere detaljerte spredningsmønster langs Helgelandskysten. Kunnskap om lokale strømforhold har vist at plasseringen av gytefelt er avgjørende for skjebnen til gyteproduktene. Gyting utenfor grunnlinjen gjør at eggene følger ”motorveien” mot Barentshavet, mens skjermede gyteplasser på innsiden bremser eggene og veien nordover er vesentlig saktere langs ”melkeruta”.

Eksponering for oljeforurensing

Ettersom gyting i de ulike områdene påvirker transport og oppholdstid, er de ulike torskebestandene også utsatt for eventuelle oljeutslipp i ulik grad. På grunn av de ulike strømforholdene på kysten og i fjordene, vil skreieggene og larvene primært være utsatt for en eventuell oljeforurensning i de åpne vannmassene ute på kontinentalsokkelen i den mest kritiske perioden om våren. Kysttorsken vil være utsatt for oljeforurensning som strander langs kysten mellom øyer, holmer og skjær.

Myksvoll, M.S., Jung, K.-M., Albretsen, J., and Sundby, S. 2014, Modelling dispersal of eggs and quantifying connectivity among Norwegian coastal cod subpopulations, ICES Journal of Marine Science, 71(4):957-969, doi: 10.1093/icesjms/fst022

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Havet