Det er ingen overraskelse at det skjer seksuell trakassering

7.2 2018 13:10

Av Elsa Almås, professor i sexologi ved Universitetet i Agder, og Eli Stålesen, psykoterapeut MNGF og leder av SiA (Studentsamskipnaden i Agder) helse.

Rapporter om seksuell trakassering, ubehagelige tilnærminger og overgrep i politiske organisasjoner, på arbeidsplasser og i andre miljøer forteller oss at vi lever i en kultur der seksualitet ikke har fått mulighet til å sosialiseres og kultiveres på en god nok måte. En stor studie gjennomført av professor Ingrid Lund ved Universitetet i Agder viser at det også forekommer seksuell trakassering i høyere utdanning, mellom studenter og ansatte, og student til student.

Elsa Almås, Universitetet i Agder. UiA

Det som kommer fram er på ingen måte overraskende. Seksualitet er et tabuområde i samfunnet, og dermed et område som vi mangler ord for å håndtere. Seksualiteten rommer dype lengsler etter nærhet og intimitet, og behov for bekreftelse og tilhørighet. Seksualitet er forbundet med sterke følelser – ikke bare kåthet og glede, men også skam og frykt for avvisning. Sterke følelser kombinert med manglende språk er en farlig kombinasjon!

Strategiplaner for seksuell helse har frem til 2017 for det meste handlet om forebygging av svangerskap og seksuelt overførbare sykdommer, ikke fremming av positive seksuelle holdninger og adferd.

Når et fenomen som meetoo-kampanjen oppstår, er det neppe tilfeldig. Internett har skapt en unik mulighet for kommunikasjon, som kan gi fellesskap og tilhørighet til dem som har følt seg innestengt og alene. Det å oppleve at ens seksuelle grenser blir krenket angår ikke bare ens kropp, mens også ens integritet og opplevelse av selvverd. Opplevelsen av å bli krenket innebærer at en annen person har gått inn på ens private enemerker, og det burde vært en selvfølge å kunne protestere.

Det er imidlertid sjelden dette som skjer. I stedet opplever den som har blitt krenket ofte skyld og skam, og tvil på sin egen verdi. Årsaken til at det blir slik ligger i ting som skjer før og etter overgrepet, og det er vanligvis forbundet med ordløshet og rom for mange tolkninger.

De involverte partene har vanligvis helt forskjellige opplevelser av det som skjer:

Noen ungdommer er på nachspiel, og det begynner å bli sent. Alle har drukket for mye, og de begynner å bli trøtte. Nina legger seg på sofaen for å sove. Ivar ser henne ligge der og kjenner at han blir kåt. Nina er en jente han har respekt for, men i den tilstanden han er i nå føler han seg ovenpå, lett til sinns, og tenker ikke så mye. Han har lyst på Nina, han kjenner kåtheten i kroppen og har sex med henne mens hun sover. Nina våkner mens Ivar fremdeles er inne i henne og kommer seg opp. Hun rasker sammen klærne sine og løper ut av leiligheten. Hun skjønner ingen ting, men føler at alt er annerledes. Det blir rettssak, det er vitner, skyldspørsmålet er klart. For Nina er dette en hendelse som har rystet hele hennes tilværelse, for Ivar er det noe han knapt husker, noe som skjedde i fylla, noe som knapt eksisterer.

Eli Stålesen, Studentsamskipnaden i Agder. SiA

Douglas Braun-Harvey er psykolog og sexolog. Han arbeider med behandling av personer som opplever at de ikke har kontroll over seksualiteten sin («out of control sexual behavior»). Det er ikke nødvendigvis kriminell adferd, det handler også om opplevelsen av å ikke kunne styre lysten til å se på porno, ha for mange seksualpartnere, være utro mot partneren sin, utfordre og gå over grenser (for eksempel ved å onanere på steder der en kan bli sett, ha ubeskyttet sex, eller kjøpe sex). 

I behandlingen av denne klientgruppen har Braun-Harvey valgt å ta utgangspunkt i begrepene seksuell helse, og seksuelle rettigheter.  Verdens helseorganisasjon (WHO) publiserte i 1987 et dokument om seksuell helse, og det er senere utviklet flere dokumenter som beskriver seksuell helse og seksuelle rettigheter: Det siste dokumentet om seksuell helse fra WHO ble publisert i 2006, og World Association for Sexual Health publiserte i 2014 et dokument som beskriver seksuelle rettigheter.

Dette er store og til dels tunge dokumenter som har betydning dersom organisasjoner og regjeringer gir sin tilslutning til dem. Dette kan bidra til at innholdet må få praktiske konsekvenser. Det skjer dessverre i altfor liten grad.

Braun-Harvey har imidlertid tatt utgangspunkt i disse dokumentene, og forenklet dem til seks prinsipper for seksuell helse som danner utgangspunkt for samtaler han har med klientene sine. De blir rett og slett nødt til å sette ord på hva slags seksualitet de ønsker å praktisere, og de identifiserer følelser og situasjoner knyttet til dette.

De 6 punktene som blir satt på agendaen er:

  1. Samtykke
  2. Likeverd
  3. Beskyttelse mot HIV/SOI og uønskede svangerskap
  4. Ærlighet
  5. Delte verdier
  6. Gjensidig nytelse

Begrepene er hentet fra en uttalelse fra Pan American Health Organization, World Health Organization og World Association for Sexual Health i 2002:

Ansvarlig seksuell adferd kan praktiseres på individuelle, interpersonlige og samfunnsmessige nivåer. Den er karakterisert ved autonomi, gjensidighet, ærlighet, respekt, samtykke, beskyttelse, søken etter nytelse, og behag. Den som praktiserer ansvarlig seksuell adferd ønsker ikke å skade, og avstår fra utnyttelse, trakassering, manipulering og diskriminering.

Ansvarlig seksuell adferd kommer ikke av seg selv, men er avhengig av et samfunn preget av de samme verdiene. Dette forutsetter at disse temaene settes på dagsorden helt fra barnehagen, i undervisning, i etiske retningslinjer for ulike organisasjoner, i helsevesenet og i den generelle samfunnsdebatten.

Det er gledelig at russen gjennomgår knutereglene sine, Fadderordningen for nye studenter setter temaet på dagsorden. Politiet har «Kjernekar» prosjektet. I tillegg har vi Uke 6, som skal bidra til at kunnskap om seksualitet blir lett tilgjengelig, og bedre handlingskompetanse i seksuelle situasjoner og relasjoner for unge. Uke 6 skal også gi undervisere et gratis og lett anvendelig materiell til undervisning om seksualitet, i tråd med mål i læreplaner, til generell del av læreplanverket og opplæringsloven.

Doug-Harvey understreker at de som skal sørge for at det blir utviklet et språk for seksuell helse og ansvarlig seksuell adferd må være utdannet og trent til å snakke åpent om disse temaene, kunne konkretisere vagt og utydelig språk, tørre å sette seksuell helse på dagsordenen – og skjønne at dette ikke er bare en kampanje, det er nødvendig med systematisk og langvarig arbeid, i skolen, i helsevesenet og i samfunnet generelt.

I strategiplaner for seksuell helse (2017-2022) har vi hentet følgende utdrag fra forordet, skrevet av helse- og omsorgminister Bent Høie:

«Du har kjent den hele livet.
Kraften som får blodet til å bruse og suse.
Kraften som får huden til å rødme eller blekne.
Du kjente den som barn. Da du fantaserte om å la hånda stryke over den nydelige nakken til han som satt på pulten foran deg.
Du kjente den som ungdom. Da du tegnet forte og forbudte tegninger på naboens husvegg i høstmørket.
Du kjente den da du for aller første gang lå hud mot hud og pust mot pust med et annet menneske, og var veldig lykkelig og veldig engstelig på samme tid»

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Helsebloggen

Siste blogger

En forskerblogg om insektenes fantastiske verden
stipendiat i paleontologi ved Naturhistorisk museum.
avdelingsdirektør, Norsk Romsenter