Ragnhild Hutchisons blogg

Du kan lukte fortiden i denne boksen

21.7 2017 12:11
Luktboks. (R. Hutchison)

Kan historiefaget være utgangspunkt for produkt, kanskje til og med fysiske produkt? Jeg har prøvd – og sitter nå med designbeskyttelse innvilget fra Patentkontoret.

Det er for en Luktboks – en boks som gjør det mulig å formidle luktopplevelser. Det nyvinnende er at lukten ikke sprer seg utenfor boksen, og du kan lett ta den med deg.

Fortidige sanseopplevelser i dag

Jeg har alltid ønsket meg en tidsmaskin. Inntil realistene finner opp en, så får jeg klare meg med andre ting, og da særlig sanseopplevelser. Gjennom å se, føle, smake, høre og lukte ting som folk i fortiden kan ha hatt omkring seg, kan er det lettere å forestille seg hvordan fortidige menneskers liv kunne ha vært.

Forestillingen vil aldri bli lik virkeligheten til de som faktisk levde i fortidige samfunn. En sanseopplevelse kan likevel fungere som et utgangspunkt for refleksjon.

Som historiker som har jobbet mye med materielle forhold på 1700-tallet, har jeg brukt mye tid på å prøve å finne ut hvordan omgivelser så ut (bilder), maten smakte (jmf. tidligere bloggposter med matoppskrifter), hørtes ut (musikk) og føltes (tatt på gamle ting eller rekonstruksjoner). Det jeg aldri helt har fått til er lukt.

Historiske lukter har vist seg vanskelig å formidle. Museer som har tatt for eksempel tørrfisk inn i utstillinger, har opplevd at lukten siver ut – gjerne oppover i etasjene til kontorene eller inn i naboutstillingen om for eksempel moderne forhold. De riktig ”heldige” har til og med fått skadedyr i tørrfisken... Det finnes firma som selger lukter. Lukten er da essenser som spres med spesialdesignede vifter, og slik lett fyller et helt rom med duft. Er det en ubehagelig lukt, for eksempel sennepsgass eller kloakk, har det vist seg at mange aldri en gang går inn i rommet. De snur i døra i det de får ferten av lukten.  

Da jeg i fjor sommer laget utstillingen Det sanselige 1700-tallet basert på prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister, ble nettopp sanseopplevelser brukt som utgangspunkt for å formidle den økonomiske utviklingen i Norge gjennom 1700-tallet. Nettopp lukt var igjen det vanskelige. Vi hadde bilder, mat å smake, tekstiler å ta på og musikk å lytte til, men lukt… det var det vanskeligere med. Etter litt tid fant jeg likevel en løsning.

Hjemmeproduksjon på hjemmekontoret (G. Gunleiksrud)

Ny teknologi åpner muligheter for nye produkter

I løpet av høsten 2016 laget jeg en prototype på en Luktboks – en boks som kunne brukes til å formidle lukt i utstillingen vår. Første forsøk var en modifisert gjennomsiktig oppbevaringskasse. Stygg som juling, men den fungerte! Det luktet! Og lukten spredde seg ikke særlig utenfor boksen!

Fra plastkasse ble luktboksen gradvis forbedret (og penere), og nye prototyper ble til. Veien til produksjon av en Luktboks var mulig fordi 3D-printere nå har blitt såpass tilgengelig, og billige, at også midlertidig ansatte akademikere kan skaffe seg en.

I mitt tilfellet står 3D-printeren på hjemmekontoret. Den jobber mens jeg skriver fagartikler. Men med hjelp av gode venner og familie har Luktboksen nå blitt håndholdt, sylinderformet, og fins i både stor og liten utgave.

Veien videre

De første luktboksene ble sendt ut på produkttesting til museene som har utstillingen ”Det sanselige 1700-tallet”. Interessant nok bruker de boksene på ganske ulike måter – noen har satt dem opp i utstillingen, andre bruker den primært i formidlingsopplegg rettet mot skoleklasser eller turgrupper. Noen gjør begge deler.

På sensommeren skal Luktboksene virkelig få prøvd seg. Kulturetaten i Oslo kommune har tildelt innovasjonsmidler, og med hjelp fra Bymiljøetaten skal Luktboksene opp som et pilotprosjekt langs Havnepromenaden.

På seks av de oransje konteinerene skal luktboksene, sammen med plakater, gi Oslofolk og turister luktsanselige opplevelse fra Christiania (Oslos gamle nav) på 1700-tallet.

En 360 graders illustrasjon av skylinen sent på 1790-tallet og en 3D-animasjon av tollboden på samme tid skal også med for å hjelpe folk å se byen slik den var for mer enn 200 år siden. Oslo bymuseum, Norsk maritimt museum, Norsk lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket og Nasjonalmuseet er også med som samarbeidspartnere. 

Den historiefaglige bakgrunnen for luktboksene

Hva er det fra min om lag 15 år lange karriere som historiker som har gjort at jeg har endt med å lage Luktboks?

Luktboksen er for meg et verktøy for å formidle det jeg (og kjempene hvis skuldre jeg står på) har forsket frem om materielle forhold i fortiden. Luktboksen var rett og slett noe jeg trengte for å formidle forskningen.

Det faktiske, endelige, produktet er, for meg, publikums refleksjoner etter å ha opplevd lukten i boksen.

Veien videre:

Hvor Luktboksen skal gå videre vet jeg ikke. Kanskje kan museer være interessert i å bruke den i sin formidling? Kanskje kan Luktboksen brukes i andre deler av samfunnet, i sektorer som ikke direkte er knyttet til historie eller kultur.

For de som hvil "snuse" på Luktboksen er det mulig å besøke Havnepromenaden i Oslo i august, eller ett av museene der utstillingen ”Det sanselige 1700-tallet” vises i sommer (Norsk maritimt museum, Stavanger museum, Klippfiskmuseet, Trondheim sjøfartsmuseum og Gamvik museum).

Du kan lese mer om luktboksen her.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Ragnhild Hutchisons blogg