Terje Wahls blogg

En god vinter gir seg ikke så lett

25.2 2018 00:19

Det skrives noen irriterende, tullete og/eller unødvendige debattinnlegg på denne bloggen. Men jeg må si jeg likte den kommentaren som kom sist uke og utfordret min barnetro om været på Nedre Romerike.  For ikke før hadde jeg proklamert at vinterens kaldeste dag aldri kommer senere enn 15. februar på disse kanter, så kom langtidsvarselet om 20 kuldegrader på Østlandet ved månedskiftet. Jeg venter i spenning de nærmeste dagene, og uansett hvordan det går, så har jeg et tema å skrive om her på bloggen neste helg, også.  

Kloden som sådan er temmelig varm, og denne uken tikket januarverdien fra HadCRUT4 inn, på en åttendeplass. Med en La Nina på ca -1,0 så skal global temperatur denne vinteren ligge noe under trendlinjen, men slik ser det ikke ut når man plotter hele HadCRUT4-datasettet, som strekker seg helt tilbake til midten av 1800-tallet:

Global temperatur siden 1850. Ville du ha stolt på den lange trendlinjen her når det gjelder global temperatur fram mot 2050 og 2100? (Data: HadCRUT4, Grafikk: Univ. of York)

Derimot plasserer El Ninjoer og La Ninaer seg fint på hver sin side av trendlinjen hvis vi starter plottet i 1970: 

Trendlinjen siden 1970 viser 0,175 grader pr tiår. Tror du global temperatur kommer til å vokse like raskt de neste 48 årene også? (Data: HadCRUT4. Grafikk: Univ. of York)

Vel, det er kaldt i Russland og Øst-Europa om dagen, men kloden som helhet holder seg altså ganske varm. Slik ser  kartet for temperatur-anomali ut i dag: 

Store kontraster i temperaturkartet (avvik fra gjennomsnittet for perioden 1979-2000). (Bilde: Univ. of Maine)

ENSO

Nede i Stillehavet skjer det ting under overflaten. Fortsatt er det La Nina-temperatur i overflaten, men en stor kelvinbølge ruller nå østover, med mye varme: 

Her er det varme på vei østover mot kysten av Sør-Amerika. Men det vil ta noen uker før varmen kommer dit. (Bilde: NOAA)

Havnivået, nok en gang

Jeg omtalte forrige uke at Nerem et al (2018) hadde estimert det globale havnivåets akslererasjon gjennom årene med altimetersatellittmålinger (siden tidlig på 1990-tallet) til ca. 0,08 mm/år**2. 

Jeg mente å ha sett et annet estimat for akselerasjonen i tidevannsmålerne, men fant det ikke da jeg skrev sist ukes artikkel. Nå dukket imidlertid det abstractet opp på skrivebordet - det gjelder Frederikse, Jevrejeva et al (2018): "A Consistent Sea-Level Reconstruction and its Budget on Basin and Global Scales over 1958-2014". Der konkluderer forfatterne med at tidevannsmålingene viser en akselerasjon i globalt havnivå på 0,07 mm/år**2 basert på 57 år med målinger. Dette er i brukbart samsvar med satellitt-tallene fra Nerem et al (2018).

For øvrig kom det en annen interessant havnivå-artikkel her om dagen (Mengel et al: "Committed sea-level rise under the Paris Agreement and the legacy of delayed mitigation action"), som stiller seg spørsmålet: Hvordan vil havnivået fortsette å utvikle seg dersom CO2-nivået i atmosfæren slutter å vokse? Dette er ikke eksakt vitenskap, men figurene under gir noen hint om de forskjelige bidragene til havnivåstigningen. (Merk at det er ulik skala på y-aksen i de fire plottene):

De forskjellige bidragene til videre havnivåstigning etter hvert som vi (hypotetisk) blir CO2-nøytrale. Fargene indikerer hvilket år man kommer i gang med kraftig reduksjon av utslippene. (Figur fra Mengel et al, Nature Communications, feb 2018).

 

Og ellers? 

Det har vært mye reising siste uken, med ESA-møte i Paris om romovervåkning og EU-møte i Brussel om romvær. Men folk diskuterer visst andre ting i Brussel, også. På vei opp trappa i konferansebygningen kastet jeg et blikk på møteplanen for de forskjellige møterommene - og slik så det ut i tredje etasje: 

Hmmm, hele tre møterom var reservert til "High Level Group on Fake News" denne fredagen i Brussel. Kanskje jeg skulle ha tatt en tur innom der i stedet for å diskutere romværet? (Bilde: TW)

Tydelig at man tar Fake News på alvor i EU, så vennligst hold dere til sannheten i kommentarfeltet her.

 

God helg. Håper vi ses igjen til neste vinter-OL.  

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Terje Wahls blogg