Terje Wahls blogg

Mens vi venter på ENSO

8.4 2018 11:59

I følge gårsdagens utgave av Aftenposten, skal 200-års jubilanten Aasmund Olavsson Vinje ha skrevet at "Den lærde kjenner du igjen på lange innleiingar til stutte tankar". Så her gjelder det å gå rett på sak ...

ENSO

Ved månedsskiftet kunne NOAA notere den femte måneden på rad med ONI-indeksen lavere enn -0,5. Året 2018 er dermed offisielt utropt til et La Nina-år. ONI bunnet ut på -1,0 og det tilsier vel av vi må kategorisere denne som en borderline svak/middels La Nina. Og dermed er spekulasjonene i gang om hva slags ENSO-år 2019 vil bli. Vil den store kelvinbølgen som sakte ruller østover i Stillehavet nå, trigge en ny El Ninjo? Ingen vet, men her er i hvert fall anomaliet for havtemperaturen under overflaten nå: 

Fortsatt mye varmt vann under overflaten i Stillehavet. (Bilde: NOAA)

Sjøisen

Når det gjelder utbredelsen i Arktis, så plasserte sjøisen seg på en andreplass i år: 

Årets mars-verdi gjorde trendlinjen for sjøisen i Arktis enda litt brattere. (Bilde: NSIDC)

Sjøisen i Antarktis er fortsatt ikke enig med seg selv hva slags trend den egentlig følger. Det ble den syvende laveste utbredelen i mars der nede: 

Hvor går veien videre for sjøisen i Antarktis? (Bilde: NSIDC)

Innlandsisen

Det er den tiden på året, og når man innimellom får en skyfri dag, så er satellittene der. Her er Tyrifjorden fredag 6. april:

Tyrifjorden sett fra rommet den 6. april. (Bilde: Copernicus Sentinel-2 data)

9. april den gang og nå

Min mors familie valgte å evakuere Lillestrøm da Kjeller flyplass ble bombet 9. april 1940. De dro til familiens hytte på østsiden av Øyeren. Min mor har gjentatte ganger fortalt meg om vær, føre og begivenheter på hytta de dramatiske dagene:

  • Det var ganske mye snø, og min oldefar, som var dårlig til beins, måtte dras på kjelke den siste kilometeren ned til hytta.  
  • I dagene etter 9. april kom det mye folk fra Oslo gående over isen på Nordre Øyeren, på vei til Sverige.

I år kan det se ut til at det er omtrent like mye snø som den gangen. Men isen på Nordre Øyeren, den er ikke der i år:

I år var isen på Nordre Øyeren borte allerede 6. april. (Bilde: Copernicus Sentinel-2 data)

Global temperatur

Det var en kald mars måned her i Norge og generelt i Europa. Kloden som helhet var imidlertid temmelig varm, ifølge den ferske reanalysen fra Copernicus klimatjenesten ved ECMWF, som rangerer dette som den tredje varmeste mars-måneden de har registrert. Dette er ganske varmt til La Nina-år å være, og jeg tror at den fortsatt ganske lave sjøisutbredelsen globalt er noe av forklaringen. Det må da gi et stort utslag i lufttemperaturen ved overflaten når sjøis byttes ut med åpent vann fra et år til et annet? Her er kartet over temperaturanomaliet for mars fra ECMWF: 

Mars 2018 var kald i Europa, men varm globalt. (Bilde: C3S/ECMWF)

Til slutt i dag et blikk på noen vitenskapelige publikasjoner som har kommet i det siste. 

Metan

Det er alltid mest spennende med observasjoner som kullkaster gamle teorier og kaster et felt ut i en turbulent, kreativ fase. Men for praktisk utnyttelse - i ingeniørfaget - er det viktig med observasjoner som tester at rådende teori står på solid grunn. En slik "kjedelig" artikkel av den siste typen kom fra Feldman et al. i Nature Geoscience denne uken. De har tidligere påvist ved feltmålinger ved bakkenivå at økningen i tilbakestrålingen mot bakken fra CO2 i atmosfæren, er en realitet. Nå har de gjort det samme med metan, i artikkelen "Observationally derived rise in methane surface forcing mediated by water vapour trends". Måleserien de har sett på strekker seg fra 2002 til 2012, og fikk dermed med seg noen år i begynnelsen der metan-nivået i atmosfæren ikke vokste, og deretter den nye økningen i metan-nivået. Og slik så strålingskurven ut, etter at spekteret var gjennomgått for å skille ut frekvensene der vanndamp overlapper med metan:   

Et historisk øyeblikk: Den første direkte dokumentasjonen av økt tilbakestråling mot bakken fra metan i atmosfæren. (Bilde: Feldman et al, Nature Geoscience 2018).

Som nevnt avsluttes målekurven her i 2012. Siden den gang har metan-nivået i atmosfæren fortsatt å øke i omtrent samme tempo, slik vi ser i denne figuren med in-situ målinger fra de to norske målestasjonene Zeppelin (på Svalbard) og Birkenes (i Agder) plottet sammen med den globale gjennomsnittsverdien: 

In-situ målinger av metan-innholdet i atmosfæren. Det har vært en ganske jevn økning det siste tiåret. (Bilde: NILU/Miljødirektoratet)

Innlandet

Avslutningsvis noen ord om en artikkel som jeg i løpet av påsken fikk tilsendt fra en av leserne. Det gjelder "Temperature trends with reduced impact of ocean air temperature" av Lansner og Pepke Pedersen, som stod i tidsskriftet Energy & Environment tidligere i år. 

Essensen i artikkelen er at forfatterne mener å kunne påvise en betydelig forskjell i observert temperaturtrend på to forskjellige typer målestasjoner: 

  • Stasjoner som opplagt påvirkes av havet (dvs. stasjoner ved kysten eller steder i innlandet der dominerende vindretning bringer inn luft fra havet)
  • Stasjoner som er skjermet fra direkte påvirkning av luft fra havet (f eks på østsiden av fjellkjeder)

Lansner og Pepke Pedersen har, etter analyse av topografi og vindretninger, funnet interessante klynger med skjermete værstasjoner i områder som Skandinavia, Balkan, Sibir, Kina, Argentina, Australia og Sør-Afrika. De har i noen grad måttet lete fram målinger fra lokale statistikker som ikke inngår i de globale måleseriene, for å få et stort nok datamateriale. 

Forfatterne påviser at de skjermete værstasjonene i deres datasett opplevde en langt sterkere temperaturstigning på 1930-1940-tallet enn de andre værstasjonene. De mener derfor at de skjermete innlandsstasjonene er bedre egnet til å studere hvordan temperaturen responderer på en ubalanse. Og de mener at de globale måleseriene (f. eks. Berkeley Earth) potensielt innfører feil når de korrigerer enkeltstasjoner basert på målinger fra nabostasjoner som kan ligge på andre siden av fjellet. 

I følge forfatternes data har det ikke vært noen temperaturstigning på disse skjermete stasjonene siden 1950-tallet. Her må det imidlertid sies at datasettet deres strekker seg fra 1900 til 2010, og etter de senere årenes rekordnoteringer for global temperatur, ser nok dette bildet noe annerledes ut.

 Forfatterne har gjort et grep som gjør det lett å kritisere dem, nemlig å operere med originaldata. Det er soleklart at dersom tidspunktet på dagen for avlesing av temperatur endres i løpet av en måleserie, så vil dette ha konsekvenser for trenden når det gjelder døgntemperaturen. Temperaturtrenden som forfatterne opererer med kan derfor ikke anses som korrekt, men forfatterne mener at dette ikke vil ha vesentlig betydning når det gjelder forskjellen mellom skjermete og ikke-skjermete værstasjoner, som er deres hovedpoeng. 

For øvrig ønsker jeg lesernes syn på dette utsagnet fra konklusjonen i artikkelen:

"...we would expect ... (de skjermete værstasjonene) ... to show a temperature signal which was less affected by internal variations in the climate system".

Er dette riktig? Dersom det var vesentlig mer sønnavind i Skandinavia på 1930-tallet enn på 1910-tallet - hvilken stasjon vil da opplevd størst utslag i døgntemperaturen - Ålesund eller Dombås?  

 

God søndag!

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Terje Wahls blogg