Terje Wahls blogg

Tippet jeg riktig i 2017?

12.1 2018 22:14

Hei igjen. Da er det på tide å oppsummere noen av målingene som ble gjort av kloden vår i året som gikk, og se litt på hvordan det gikk med tipsene som ble avgitt da året startet. Sitatene her er fra bloggen "Tips for et nesten normalt 2017", som ble publisert nyttårsaften for et drøyt år siden:

https://forskning.no/blogg/terje-wahls-blogg/tips-et-nesten-normalt-2017

Sola:

Tips: "Jeg tipper ... eeh ... 80 solflekkfrie dager i 2017."

Fasit: 2017 endte med 104 dager uten solflekker, etter at det hadde vært 32 flekkfrie dager året før. Solaktiviteten falt altså litt raskere i 2017 enn jeg tippet.

ENSO:

Tips: "For mine temperatur-tips legger jeg til grunn en nøytral ENSO-utvikling videre utover i 2017"

Fasit: Et ganske godt tips, siden gjennomsnittet for ONI-indeksen i 2017 ser ut til å havne mellom -0,1 og -0,2. Men året endte altså med La Nina.

Se forrige blogg for å se hvordan ENSO-kurven utviklet seg gjennom året. 

Havnivå:

"Nå er nok spenningen heller om havnivåmålingene vil fortsette å holde seg over trendlinjen også i 2017."

Fasit: Bra tippet! Nyeste punktet på havnivå-kurven fra altimetersatellittene ligger svært nær trendlinjen, som har stigningstall  3,2 mm/år.

https://climate.nasa.gov

Sjøis:

Tips: "2017 vil derfor starte med lite sjøis både i nord og sør, så månedsrekorder for globalt sjøisdekke vil nok fortsette å falle gjennom vinteren og trolig våren. Og så får vi kanskje se et andre halvår 2017 uten noen flere rekorder?"

Fasit: Sentrumsblink!

Den globale iskurven viste jeg i forrige blogg. Her er desember-verdiene for Arktis: 

Sjøisen i Arktis endte 2017 med en desemberverdi temmelig nær trendlinjen. (Bilde: NSIDC)

Snø:

"Når det gjelder snødekket på den nordlige halvkule, så har jeg ikke særlig erfaring med å tippe. Det eneste jeg er temmelig sikker på, er at vi også i 2017 vil få se mindre snø enn normalt på bakken i mai og juni."

Fasit: Bom! Det var mer snø enn normalt i mai, og juni-verdien lå bare hårfint under normalen.

Den største bommen min i 2017: Det var mer snø enn normalt på bakken i mai måned. (Bilde: Rutgers Univ.)

Global temperatur nær overflaten:

"Og dermed skal 2017 bli det femte, sjette eller syvende varmeste året ved overflaten. Og på grunn av lite sjøis, vil nok 2017 komme høyere opp på rankinglisten på ECMWF’s reanalyse enn hos JMA, NOAA og Hadley."  

Fasit:

  • ECMWF reanalyse (2 m): Nr 2
  • NOAA reanalyse (2 m): Nr 2
  • GISS (overflaten): Nr 2 (?)
  • JMA (overflaten): Nr 3
  • HadCRUT4 (overflaten): Nr 3
  • NOAA (overflaten): Nr 4 (?)

2017 endte tre-fire plasser høyere enn jeg tippet. Jeg hadde rett i at ECMWF-reanalysen ville plassere seg høyere enn overflatemålingene.  

2017: Det tredje varmeste året, i følge global temperatur fra JMA. (Bilde: JMA)

Global temperatur i troposfæren:

"Siden målingene i troposfæren synes å være veldig følsomme for ENSO og lite følsomme for sjøisens utstrekning, så tipper jeg at 2017 ender på 7. eller 8. plass hos UAH og RSS."

Fasit:

  • UAH: Nr 3
  • RSS: Nr 3 eller 4

Her endte altså 2017 betydelig høyere på troposfære-temperaturtoppen enn jeg tippet:

Nok et varmt år i nedre troposfære. Trenden her hos RSS er noe høyere enn trenden hos UAH (0,13 grader pr tiår). (Bilde: RSS)

Oppsummering:

2017 ble altså et varmt år for kloden vår, og for flere av disse måleseriene har de fire siste årene vært de fire varmeste.

Jeg har tidligere sagt, på basis av beregningene som ble gjort av Otto et al (2013) og Skeie et al (2014), at den transiente klimaresponsen (TCR) synes å ligge på 1,3 – 1,4 grader. Etter at de artiklene ble publisert, har altså kloden avlevert sine fire varmeste år. Hadde de samme regnestykkene blitt gjort i dag, ville nok TCR-estimatet ha blitt løftet en tiendel eller to. På den annen side har det vært publikasjoner som har indikert at det nedkjølende aerosol-bidraget kan være litt mindre enn antatt i IPCC5 (noe som vil dra TCR-estimatet ned). Men så har det også kommet publikasjoner som har antydet at det kan være en liten solforsterkningseffekt via kosmisk stråling (noe som vil dra TCR-estimatet opp).

Altså - hvis jeg skulle ha gitt bare ett tall for TCR nå, så måtte det ha blitt TCR=1,4 grader. Som tilfeldigvis er eksakt likt TCR-estimatet fra den norske klimamodellen NorESM. 

Konklusjon:

CO2-hypotesen overlevde 2017 med glans, og styrket seg dette året i forhold til alternative hypoteser. Og klimamodellene ser ut til å være noe bedre enn sitt rykte. 

 

Og ellers?

Vi avslutter med et bilde fra uken som gikk: 

7. januar i år var en varm dag for kloden, selv om det var kaldt i New England og Florida. (Bilde: Univ. Maine)

God helg, og håper dere slipper unna den verste januarkulden.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Terje Wahls blogg