Mormor hadde ristet på hodet!

27.3 2018 10:24

Påskefjellet fylles opp av brede ski og fargerik bekledning. «Alle» er bitt av topptur-basillen, og som forsker er jeg nysgjerrig på hva som skjer. Det hadde også min mormor vært.

For få generasjoner siden ble vinterfjellene sett på som ubrukelige. Nå vil «alle» stave seg til toppen av en tind, som her i Rosendal. Foto: Skiinformarmatie.nl
Foto: Håkon Sparre

Knut Fossgard er doktorgradsstipendiat ved NMBU og en av forskerne i forskningsprosjektet BIOTOUR, om naturbasert reiseliv.

«Helt ekstremt».

Slik beskrives årets sesong av de ansatte i en av Oslos spesialbutikker for toppturutstyr. Det var travelt i butikken da jeg tok turen innom før påske. Det hadde vært et svært godt år for salg av ski, støvler, bindinger, staver, sekker og alt annet man trenger for en topptur i fjellet. Det samme virker å gjelde de store sportskjedene hvor toppturutstyr får stadig større plass i alpinskiavdelingene. Gamle brattkjørere som meg er ikke lenger alene om å ville til topps og ned igjen.

Flere sikksakk-spor og snøskred

Toppturer var opprinnelig en aktivitet for spesialister med hang til å slite seg opp renner og skar for å nyte bratt nedkjøring på baksiden.

Nå observerer jeg at stadig nye fjellområder får sikksakk-spor oppover og vakre svinger nedover. «Alle» skal til topps for å nyte snøen og kanskje poste en sprek-selfie til venner og kjente. Derfor øver Røde Kors seg på redning i snøskred. De forbereder seg til en påske med mange mennesker utenfor merkede og preparerte løyper. Selv om ingen har omkommet i år, har rekordmange personer blitt tatt av skred gjennom en snørik vinter.

Å lære nye brukergrupper sikker ferdsel i fjellet er også formålet med mange av DNTs kurs og turer. Hvis man ønsker en lengre tur, kan man bli med en guide langs Høgruta. Her er et knippe turisthytter i Jotunheimen knyttet sammen til Norges egen versjon av den legendariske Haute route mellom Frankrike og Sveits.

Må tenke nytt

Topptur-trenden bidrar til mer bærekraftig helårsturisme, men byr også på en del utfordringer. Foto: Anders Gjengedal - Visitnorway.com

At tilrettelagte toppturpakker med guiding, overnatting og service er viktige produkter for mange av bedriftene som driver med naturbasert reiseliv i Norge, bekreftes også i en landsdekkende kartlegging gjennomført av forskningsprosjektet BIOTOUR. Det betyr at trenden fra tilsvarende undersøkelse i 2013 fortsetter.

Med nye kundegrupper øker også behovet for produktutvikling. Bedrifter som driver med topptur-guiding forteller om økende pågang fra langrennentusiaster som ofte er lynkjappe oppover, men ikke alltid like gode til å takle bratte nedfarter med vanskelige snøforhold. Dermed må produktene tilpasses med enklere nedfarter slik at alle gjestene opplever mestring.

En annen konsekvens av topptur-trenden er økt konkurranse, som tvinger frem nytenking i bransjen. Langs kysten i Nord-Norge setter transport med gamle hurtigruteskip en ekstra spiss på The Arctic Haute Route. Kombinasjonen av skikjøring i storslått natur og overnatting på legendariske skip gjør dette til et unikt produkt.

Men hva har dette å gjøre med min mormor?

Bær og sau

Jo, mormor var en flott og jordnær dame som levde største delen av livet i Lyngen, med fjorden på ene siden og fjellene på andre. I sommerferiene kom vi barnebarna på besøk og etterhvert som vi vokste opp, ble fjellturer en viktig aktivitet. Det forsto min mormor aldri vitsen med, for i fjellet skulle man plukke bær eller lete etter sau. Vinterstid var det helt uaktuelt å bevege seg til fjells.

Derfor hadde hun ikke forstått det plukk av dagens trend der «alle» trasker til fjells med brede ski på beina.

Topptur-produktene må redesignes, skriver BIOTOUR-forsker Knut Fossgard. Foto: Roman Lachner/Pirme Sports

Dette kan stå som en illustrasjon på utviklingen, hvor vi ser at ressurser i naturen får ny betydning og ny verdi når nye aktiviteter blir til kommersielle produkter. Sammen med nordlysturisme og andre vinteraktiviteter har dette gjort Norge til et attraktivt reisemål for vinterturisme. Toppturturistene gir inntekter og sysselsetting til virksomheter i Lyngen, Lofoten, langs vestlandsfjordene og andre steder som byr på gode forhold. Dette er ofte gode supplement til den tradisjonelle sommerturismen og muliggjør drift i større deler av året.

Kamp om ressursene

Slike økonomiske forhold forsker vi nå på i BIOTOUR-prosjektet. Vi ser også på hvordan økt turisme påvirker lokalsamfunnene, både økonomisk, sosialt og kulturelt. Og ikke minst, vi ser på hvilken betydning dette har for ressursbruken.

Det «ubrukelige» vinterfjellene til mormor har opplagt fått økt verdi, og det kan være mange om beinet. Derfor ønsker vi å bidra med kunnskap om hvilke ressurser som er viktige, hvorfor og for hvem de er viktige, og hvordan ressursene kan forvaltes på en god og bærekraftig måte.

LES OGSÅ: Kan me stola på økoturisme?

Her kan du lese mer om BIOTOURs forskning på bærekraftig naturbasert reiseliv.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Turist i naturen