Verden er ikke i rute for å oppfylle FNs bærekraftsmål

3.4 2018 16:10

Tekst: Anders L. Kolstad (stipendiat ved NTNU Vitenskapsmuseet) og Gunnar Austrheim (professor ved NTNU Vitenskapsmuseet og norsk ekspert i Naturpanelet)

Rett før påske slapp Naturpanelet ut fire regionale rapporter som oppsummerer status og trender for biodiversitet og naturgoder i verden, med unntak av polene og det åpne havet. Arbeidet er utført av hele 550 forskere fra over 100 land og har tatt over 3 år å gjøre ferdig. Konklusjonene er nedslående.

Biodiversitet og naturgoder er kraftig avtagende i hele verden. For eksempel regnes det med at det i den asiatiske stillehavsregionen ikke vil være noen utnyttbare ville fiskeressurser igjen innen 2048. (Foto: OpenStax College CC BY-SA 3.0)

Troverdig arbeid

Naturpanelet er søsterorganisasjonen til Klimapanelet og fungerer mye på samme måten ved at en langvarig og åpen prosess forsikrer at alle viktige synspunkter og mest mulig relevant forskning blir vurdert.

Derfor er det oppsiktsvekkende når så mange eksperter allikevel kan bli enige om en så entydig konklusjon – at om vi ikke gjør store endringer i vår politikk og væremåte vil det i økende grad gå på bekostning av menneskevelferd og utvikling.

Hvorfor er dette viktig?

Som lederen for Naturpanelet Sir Robert Watson sier er det er problem at mennesker flest ikke forstår betydningen av biodiversitet og naturgoder. Det blir gjerne sett på som noe abstrakt og akademisk, men dette er en misoppfatning som må korrigeres: Hele samfunnet vårt bygger på disse godene som naturen gir oss, om det så er mat, rent vann eller energi. Artsmangfold og naturgoder underbygger også store deler av vår identitet og kultur som igjen er knyttet til hvor lykkelige vi føler oss.

Et resultat av alt dette er at degradering av naturgodene og mangfoldet på planeten vil føre til redusert velferd og utvikling, samt økende uro og konflikt.

Negative effekter fra intensivt jordbruk og skogbruk

Rapporten for Europa og Sentral-Asia peker på økt intensifiering innen jordbruk- og skogbrukssektoren som viktige årsaker for den negative utviklingen vi ser. Generelt kan man si at utvinning av materielle naturgoder, som tømmer og mat, har i for stor grad blitt prioritert framfor ikke-materielle naturgoder slik som klimaregulering, pollinering fra insekter, bevaring av jordsmonn og av kulturelle verdier. På lang sikt tilsier dette at forvaltningen ikke kan regnes som bærekraftig.

Hva gjør vi nå?

Selv om det jamt over går ganske dårlig finnes det allikevel noe som går bra. For eksempel så har antall naturreservater økt i mange områder, og målrettede tiltak for å sikre enkeltarter hjelper.

Rapportene trekker også frem flere andre hjelpemidler som vi kan bruke i større grad for å sikre en bærekraftig utvikling og oppfyllelse av FNs bærekraftsmål. Disse inkluderer å begynne å regne velstand som noe utover hva som vises i brutto-nasjonalprodukter.

I tillegg må vi begynne å innse at arbeid med bevaring av natur og naturgoder ikke kan skje uten samtidig å ha fokus på viktige utviklingsproblemer som menneskerettigheter, klimagassutslipp og fattigdom.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Viten om naturen