Frosset i tida: En 99 millioner år gammel flått på en dinosaurfjær.

Gjett hvem som hadde flått!

Et 99 millioner år gammelt stykke med rav har gitt forskerne første direkte bevis for at også dinosaurene slet med de små blodsugerne.

18.12 2017 05:00

Det er ikke så mye igjen av den, dinosauren som levde for nesten hundre millioner år siden.

Kun en liten fjær.

Men det var også alt som skulle til.

For på denne fjæra, som i sin tid ble forseglet i et stykke størknet kvae, sitter en flått. Og det har altså fått forskerne til å juble. For det er nemlig ikke så lett å finne noe sikkert svar på hvordan disse krypa levde, den gangen for lenge siden.


Her er ravstykkene med eldgamle flåtter, ved siden av en moderne variant. Flåtten i midten er fem millimeter lang. (Foto: Nature Communications; Peñalver et al.)

Forskerne finner typisk et fossil av en dinosaur og et annet av en flått. Men sugde flåtten blod av dinosauren? Det kan man ikke si noe om før man finner dem sammen. Og det er svært sjeldent.

Men i siste nummer av Nature presenterer Enrique Peñalver og kollegaene hans altså et funn der alt klaffer.

Fjær med flått

Der sitter altså et fint eksemplar av den utdødde flåttypen Cornupalpatum burmanicum, med den ene kloa festet i en av de tynne strålene på en fjær.

Forskerne vet ikke helt hva slags skapning fjæren en gang satt på. Det fantes både bakkelevende og flaksende dinosaurer med fjær på dette tidspunktet. Men at det var en dinosaur, er det lite tvil om. Moderne fugler oppstod ikke før mye senere.

Nå ligger altså det intime øyeblikket mellom en dinosaur og hans flått støpt fast i en gyllen klump med burmesisk rav.

Og ikke nok med det. I den samme typen rav fant forskeren også indirekte bevis for at dinosaurene slet med slike blodsugende plageånder.

Avslørende pigger

Det forhistoriske hintet kommer fra to ørsmå eksemplarer av en annen og hittil ukjent type flått. Da forskerne studerte dem svært nøye, oppdaget de noe avslørende:

I flottenes skall satt det fast to hårlignende greier. Det viste seg å være en slags nåler fra larven til en type bille som lever av hud, pels og fjær.

Dette sier jo ikke noe sikkert om hva flåttene har spist til middag. Men det forteller at de har holdt til på samme sted som disse billene – altså i nærheten av noe med hud.

I et dinosaurreir, kanskje?


To eksemplarer av den nyoppdagede flåttarten, Deinocroton draculi. Små hår som sitter fast på kroppene deres hinter om at også de kan ha levd av blod fra dinosaurer. (Foto: Nature Communications; Peñalver et al.)

Referanse:

E. Peñalver, A. Arillo, X. Delclòs, D. Peris, D. A. Grimaldi, S. R. Anderson, P. C. Nascimbene & R. Pérez-de la Fuente, Parasitised feathered dinosaurs as revealed by Cretaceous amber assemblages, Nature Communications, desember 2017.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse