Emmanuelle Charpentier fra Max Planck Society, Jennifer A. Doudna ved University of California, Berkeley og Virginijus Šikšnys fra Vilnius University får Kavliprisen i nanovitenskap.

CRISPR-oppfinnerne får Kavliprisen

Det er bare noen få år siden Emmanuelle Charpentier, Jennifer A. Doudna og Virginijus Šikšnys fant en saks som enkelt kunne klippe i genene våre. Nå tildeles de Kavliprisen og en million dollar.

31.5 2018 15:00

For bare seks år siden hadde knapt noen hørt om CRISPR. Ordet var forbeholdt en mindre krets av forskere med bakterie-DNA som spesialfelt.

Men i august 2012 presenterte Emmanuelle Charpentier og Jennifer A. Doudna noen temmelig oppsiktsvekkende resultater:

De hadde undersøkt bakterien Streptococcus Pyogenes og dens forsvarsmekanismer mot virus. Det viste seg at bakterien har et redskap som kan søke opp spesifikke sekvenser på virusets DNA og kutte det av akkurat der.

Charpentier og Doudna viste hvordan vi kan bruke dette redskapet – CRISPR Cas9 – til å klippe i en hvilken som helst DNA-tråd nøyaktig der vi vil. Samtidig gjorde Šikšnys og hans kollegaer det samme, helt uavhengig.

Se hvordan CRISPR-Cas9 virker her:

Resultatet er en revolusjon innen genteknologien. Vi kan nå klippe vekk, forandre eller sette inn gener i levende vesener, på en mye enklere, billigere og mer presis måte enn før.

Dette innebærer uante muligheter.   

Vi kan bruke CRISPR til å fjerne sykdommer, eller lage bedre planter og dyr i landbruket. For ikke å snakke om at verktøyet kan gi oss dypere innsikt i hvordan genene virker.

Dette er grunnen til at de tre forskerne nå får Kavliprisen i nanovitenskap.

Fra ingenting til alt

Ofte får forskere priser tiår etter at oppdagelsene er gjort. Men når Charpentier, Doudna og Šikšnys nå mottar Kavliprisen, har eventyret om CRISPR altså bare så vidt begynt. Interessen for teknologien har imidlertid eksplodert de siste årene.

Ifølge Retriever ble ordet CRISPR nevnt i tre artikler i norske aviser i 2014. I 2017 var antallet 112.

På forskningsfronten dukker stadig flere resultater opp. Som den nye kua som tåler tuberkulose, eller menneske-grisen som kan lage nye organer til transplantasjon. Eller forskerne som har redigert bort sykdom fra menneske-embryoer.

Men i kjølvannet har det også allerede dukket opp utfordringer.  

Farer og krangler

CRISPR gjør det for eksempel mulig å endre skapninger i naturen i stor skala. Det kan på den ene sida sette oss i stand til å utrydde eller forandre malariamygg, og dermed redde tusenvis av mennesker. Men hva hvis vi mister kontroll over endringene?

På dette feltet dukker mulighetene opp raskere enn samfunnet klarer å bestemme hvordan det er riktig å bruke dem.

Bioteknologirådet mener det er grunn til å være svært forsiktig.

Dessuten har flere forskere og institusjoner – inkludert noen av Kavliprisvinnerne – røket i tottene på hverandre. Krangelen går om patenter og rettigheter, og noen frykter at dette kan komme i veien for viktige oppdagelser som teknologien kan bringe.  

Interessen, advarslene og konfliktene forteller noe om hvor viktig denne teknologien kan bli og hvor mye som kan stå på spill.

Og dagens Kavlipris bekrefter nettopp dette. Det er svært sannsynlig at vi vil høre mye mer om CRISPR i framtida.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Fred Kavli

Fred Kavli (1927-2013) vokste opp i Eresfjorden i Romsdal. Han utdannet seg til sivilingeniør i teknisk fysikk ved Norges tekniske høgskole i Trondheim, men flyttet tidlig til USA.

I 1958 startet han Kavlico Corporation i Los Angeles. Firmaet lager sensorer for fly, biler og romfartøyer, og var i 2000 verdt over 300 millioner dollar.

Da solgte eneeier Kavli virksomheten, og brukte verdiene til å starte Kavli Foundation, en stiftelse som har som mål å fremme forskning innen nanovitenskap, nevrovitenskap og astrofysikk.

Les portrett av Fred Kavli

Om Kavliprisene:

Utmerkelse til forskere innenfor astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.

Innenfor hvert felt deles det ut diplom, en medalje og et kontantbeløp på 1 million dollar.

Utdelt annethvert år siden 2008

Mottakerne velges av tre priskomiteer med internasjonale forskere anbefalt av det kinesiske, franske, amerikanske og engelske vitenskapsakademi samt Max Planck Society

Det Norske Videnskaps-Akademi, Kavli Foundation i USA og Kunnskapsdepartementet står bak prisen, som er initiert av og oppkalt etter Fred Kavli.

Den norsk-amerikanske fysikeren, oppfinneren og filantropen Fred Kavli (1927-2013) var grunnlegger og styreleder i Kavli Foundation. Stiftelsen arbeider for å fremme vitenskapen til gode for menneskeheten, øke allmennhetens forståelse av vitenskapelig forskning, og støtte forskere og deres arbeid.

(Kilde: Det Norske Videnskaps-Akademi)

Annonse

Annonse