Motgift mot havslangebitt

Danske forskere har kartlagt samtlige havslangearter i Vietnam. Den nye kunnskapen skal brukes til å lage motgifter og dermed redde menneskeliv.
4.8 2011 05:00


Dansk havslangeforsker vil vite hvilke slanger som står bak biteepisodene i Vietnam. Ved å identifisere slangene håper han å kunne lage motgift, slik at menneskeliv kan reddes.

Vietnam har verdens høyeste forekomst av havslanger.

Det tok lang tid før landet begynte med trålfiske, og derfor har havslangene hatt bedre livsvilkår enn i for eksempel Filippinene og Thailand. Det er bra for havslangene, men ikke så bra for de som lever blant de giftige dyrene.

Mange av havslangene har ekstremt kraftig gift, og blir årlig satt i forbindelse med en rekke dødsfall. Blir man bitt av en havslange, er man i trøbbel, for det finnes nemlig ingen motgift.

En dansk forskergruppe, under ledelse av førsteamanuensis Arne Redsted Rasmussen fra Konservatorskolen, har nettopp offentliggjort en identifikasjonsnøkkel over artene.

– Nøkkelen skal brukes til å kartlegge hvilke havslanger som fører til flest bittepisoder i Vietnam. Når vi vet hvilke havslanger som forsaker flest dødsfall, kan vi produsere den riktige motgiften og forhåpentligvis redde liv, forteller Rasmussen.

Ekstremt giftige

Havslanger er kjent for å være ekstremt giftige, ofte mye mer enn slektningene på land.

– Noen havslanger er ti–tolv ganger giftigere enn en kobra. Likevel kjenner vi svært lite til havslangenes fysiologi og økologi, sier Rasmussen.

Forskerne mangler i dag en oversikt over hvor mange dør av bitt fra havslanger. De kjenner tallene for slangebitt på land, men når det gjelder havslanger er tallene bare gjetninger.

Siden 63 av 65 kjente havslangearter er giftige, er det viktig å få et overblikk over hvor store skader de volder.

– Vi vet ikke hvor stort problemet er i Vietnam, men det blir jevnlig konstatert bittepisoder og dødsfall.

Det finnes ingen motgift

En av årsakene til at det ikke finnes motgift mot havslagebitt er at man ikke kjenner nok til havslangenes økologi, og at det derfor har vært vanskelig å holde dem i fangenskap.

For å lage motgiften må man nemlig holde slangene i fangenskap og tappe giften deres med jevne mellomrom.

– Vi forsøkte tidligere å holde liv i havslanger på en Rød Kors-gård ved Bangkok. Vi ville tappe gift til bruk i produksjon av motgift, slik man gjør med andre slanger. Dessverre lykkes vi ikke, forteller Rasmussen.

Man må lage en spesifikk motgift mot hver eneste gift som forsaker betydelige skader på mennesker. Hvis dette skal lykkes, er det viktig at forskerne kan skille de forskjellige artene fra hverandre.

Og hvis det skal være noen forhåpninger om å produsere motgift mot de mest vanlige giftene, er det viktig å fastslå hvilke slanger som biter oftest. Den nye identifikasjonsnøkkelen skal brukes til nettopp det.

– Vi må finne ut hvilke motgifter som kan være kommersielt interessante. Kanskje kan det være interessant i Kina, som også har store forekomster av havslanger, forteller Rasmussen.

Innsamling av havslanger til identifikasjonsnøkkel

For å lage den nye identifikasjonsnøkkelen samlet Rasmussen inn et stort antall havslanger som var fanget av lokale fiskere.

Deretter ble de identifisert, enten morfologisk eller ved en DNA-test, og alle artene ble beskrevet til ned minste detalj.

– Mange var så like at de bare kunne skjelnes via en DNA-undersøkelse, forklarer Rasmussen.

Gjennom arbeidet fikk Rasmussen identifisert 25 arter som hører hjemme i vietnamesiske farvann, samt ytterligere tre som kan forventes å forville seg inn en gang imellom.

Noen er nye arter i den vietnamesiske faunaen, og noen er funnet på nytt etter at de ble tatt ut av listene over havslangearter for mange år siden.

Referanse:

Arne Redsten Rasmussen et. al., Sea snakes (Serpentes: subfamilies Hydrophiinae and Laticaudinae) in Vietnam: a comprehensive checklist and an updated identification key, Zootaxa, mai 2011 (pdf)

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Identifikasjonsnøkler:

En identifikasjonsnøkkel er en manual man bruker til å identifisere arter.

Identifikasjonsnøkkelen fungerer ved at man svarer på enkle spørsmål omkring utseende og følger noen punkter avhengig av de svarene man gir. Identifikasjonsnøkler er laget slik at alle kan bruke dem og benyttes i stort omfang i biologien.

Emneord

Annonse

Annonse