Roboter skal redde det tradisjonelle Japan

Japans tradisjonelle familier er truet av at kvinner ikke vil være husmødre. Derfor skal roboter overta husarbeidet og sikre at den tradisjonelle, mannsdominerte familiestrukturen kan bestå.
4.6 2014 05:00


Robot-selen Paro har fått en veldig eksklusiv behandling i Japan.

Japanerne arbeider så mye at de ikke har tid til å stifte familie og få barn. Det problemet vil den konservative regjeringen løse ved å la roboter overta mødrenes rolle i hjemmet.

Tradisjonelt er familien helt sentral i japansk kultur. Men når japanske kvinner forlater rollen som husmødre er det ingen til å passe hjemmet, de eldre og barna. Det at innvandrere kan ivareta oppgaven, er nærmest utenkelig. Så løsningen er roboter.

Det fortalte Jennifer Robertson, professor i antropologi ved University of Michigan i USA, under et seminar om roboter ved Institutt for utdannelse og pedagogikk, Aarhus Universiteti Danmark.

Statsminister Shinzō Abe er en varm talsmann for roboter. Han ser dem som et middel til å bevare den tradisjonelle japanske kulturen.

– Man kunne kanskje tro at roboter hører til i et fremadskuende samfunn. Men dette viser at roboter ikke nødvendigvis bidrar til at samfunnet blir mer progressivt, sa Robertson under seminaret «Designing robots – Designing humans».

Færre japanere – flere roboter

Regjeringen vil at robotene i første omgang skal hjelpe Japans eldre, og senere redde den gamle tradisjonsrike familiestrukturen.

Noe må nemlig gjøres. For tiden dør det flere japanere enn det fødes.

– Siden 2007 har den japanske staten fremmet en robotbasert livsstil. Med initiativet Innovation 25 vil Shinzō Abe revitalisere økonomien og samfunnet – og reetablere de tradisjonelle husholdningene, sa Jennifer Robertson.

Derfor arbeider japanske ingeniører for å finne opp hjelperoboter. Og de har det travelt, for japanerne har god grunn til å frykte en oppløsningen av familien. Det bekrefter Gunhild Borggreen, som er førsteamanuensis i Visuell Kultur ved Københavns Universitet.

Hun har nettopp vært med på å stifte forskernettverket ROCA: Robot Culture and Aesthetics som undersøker de kulturelle aspektene av en hverdag med roboter.

– I Japan har man ikke det samme velferdssystemet som i Danmark, så man må basere seg på familien. Men mange eldre har ikke så mye familie fordi det fødes færre barn, og den tradisjonelle familiestrukturen er i oppløsning til fordel for den moderne kjernefamilien. Derfor har skiftende regjeringer forestilt seg at man kan bruke robotene til eldreomsorg, forteller Borggreen.

Intelligente hus

Japanske bedrifter arbeider nå med teknologiske løsninger som skal gjøre gamle japanere tryggere.

– Det kunne være et intelligent hus med sensorer i rommene, som kan merke hvor personen befinner seg. Faller vedkommende, blir det registrert.

– Informasjon blir sendt til en sentral, hvor det sitter en sykepleier og får beskjed om at fru Tanaka i nummer 47 har falt om og trenger hjelp. Dermed overtar teknologien litt av det ansvaret familien tradisjonelt har hatt, sier Borggreen.

Grunnstammen i samfunnet

Hjelpeteknologien får innpass i en kultur hvor familien og hjemmet i århundrer har vært helt sentrale. 

For bare hundre år siden bestod den japanske staten bare av husholdninger – de såkalte koseki-er, med keiseren som overhode for alle sammen. I hvert koseki gjaldt det mannlige familieoverhodets regler. Kone, barn, besteforeldre og gjester skulle følge husholdningens lov.

Du er bare ordentlig japansk statsborger hvis du hører til i et koseki. Det innebærer at det i praksis er blodets bånd som bestemmer om du er japaner. Du må være barn av en japaner i et koseki for å få statsborgerskap.

Hvert koseki har et offisielt dokument hvor familien er registeret: Hvem er foreldre? Hvem er barn og adoptivbarn? Har noen blitt overført fra et annet koseki?

– Gjennom dette systemet blir huset og familien gjort ettertraktelsesverdige. Gifter en japaner seg med en utlending, kan ikke vedkommende bli registeret i koseki-et. I stedet blir de skrevet inn i et vedlegg. De multietniske familiene er altså ikke fullt juridisk anerkjente i Japan, sa Jennifer Robertson.

Inn med robotene

Robertson har sett nærmere på hvordan den japanske regjeringen forestiller seg at fremtidens husmorroboter skal inngå i hverdagen. Og politikernes drømmer stopper ikke ved intelligente hus. I fremtiden skal roboter være det limet som holder sammen unge familiers koseki-er.

De offisielle tegningene fra fremtiden i 2025 viser idylliske kjernefamilier hvor robotene tar seg av de oppgavene husmoren tidligere ordnet: Robotene gjør rent, gir babyene flaske og vasker klær.

– Det er tydelig at regjeringen ønsker at robotene blir designet slik at de kan hjelpe den patriarkalske familien, som den ble stadfestet i den første japanske grunnloven fra 1800-tallet.

– Det er moren som serverer risen, og familien består av far, mor, barn og besteforeldre. Både regjeringen og robotdesignerne antar at det er den beste løsningen for samfunnet, sa Robertson.

Ulovlig å leie utenlandsk hushjelp

I andre østasiatiske land som Hongkong og Singapore er det vanlig at en utenlandsk hushjelp avlaster familien. Men slik er det ikke i Japan. Det er nemlig bare utlendinger med en spesielt høy visumstatus – for eksempel diplomater – som kan ha utenlandske hushjelper. Så roboter er det lovlige alternativet.

Ikke engang når en utlending gifter seg med en japaner, kan han/hun få samme status som en robot kan få. På landet i Japan har bøndene begynt å finne koner i Kina og Filippinene fordi de japanske kvinnene flytter til byene.

Det kan man også betrakte som en trussel mot koseki-ene og de rene japanske blodlinjene. Så offisielt er utlendingene henvist til et vedlegg i bøndenes Koseki-dokumenter. Til gjengjeld kan en ensom bonde forholdsvis uproblematisk adoptere en robot som fullgyldig medlem av sitt koseki.

– Japanerne er ikke etnosentriske. Men når det kommer til familien, er det tankene fra 1800-tallet som styrer, sa Robertson.

Robot-sel har sitt eget koseki

Roboter har så vide rettigheter i Japan at de faktisk selv kan etablere et koseki. To eksemplarer av den berømte robot-selen Paro ble for noen år siden gift, og de fikk overrakt et offisielt koseki-dokument.

Det vitner om tiltroen og kjærlighet til roboter i et land hvor man nøler med å slippe inn utlendinger i de opphøyde husholdningene.

Sannsynligvis vil det komme flere roboter i koseki-ene i fremtiden. Allerede nå finnes det roboter som kan vaske opp, gjøre rent, vaske klær og rydde av bordet. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Fakta

Med visjonsprogrammet «Innovation 25» håper den japanske regjeringen å gi et løft til den stagnerende økonomien.

Håpet er at robotteknologi vil føre til nye innsikter og materialer – for eksempel hudlignende lateks – som kan omsettes til salgbare produkter.

Emneord

Annonse

Annonse