Fem dager med øvelser i pusteteknikken Sudarshan Kriya kan være begynnelsen på en ny verden som åpner seg for gjengmedlemmer som vil forlate miljøet.

– Gjengbråk kan bremses med pusteøvelser

Når man vil forebygge gjengbråk, er boksing og pusteøvelser veien frem. Internasjonal ekspert fremhever program i Danmark som det beste han har sett til å få folk ut av gjengmiljøet.

18.8 2017 04:00

Det høres kanskje rart ut, men det stemmer faktisk: Hvis man vil forebygge gjengvold, for eksempel det som nå foregår på Nørrebro og området rundt i København, er noe av det mest effektive å få gjengmedlemmer til å bruke kreftene i en boksering eller til å fokusere på pusten sin.

Det mener professor Ross Deuchar, som er en av verdens ledende forskere på feltet.

Øvelser åpner for nye følelser i gjengmedlemmer

Deuchar forsker på kriminalitetsforebyggelse i blant annet USA, Skottland og faktisk også på Nørrebro. Han mener at vi dansker sitter på en nøkkel til å ta lufta ut av de verste gjengkonfliktene. De har nemlig et program som heter Breathe Smart.

Det går ut på å lære for eksempel gjengmedlemmer å fokusere på pusten sin og dermed komme i kontakt med helt nye følelser.

– Det hjelper dem virkelig, for det gjør dem i stand til å begynne å ta kontroll over følelser som sinne og kunne oppleve følelser som ro og empati. Det kan åpne øynene for en ny form for maskulinitet som ikke baserer seg på fysisk vold og territorialitet, men på følelser for familien, å danne relasjoner til folk og hjelpe andre mennesker. 

Breathe Smart er et virkelig fremragende program, noe av det beste jeg har sett, konstaterer Deuchar, professor i kriminologi ved University of the West of Scotland (UWS).

Deuchar har skrevet et kapittel til en ny bok om arbeidet hos Breathe Smart og i et tilsvarende program, Prison Smart, som også er veldig effektivt.

Boksing kan være et godt alternativ

Professoren legger til at det kan være vanskelig å få yoga- og meditasjonsøvelser til å nå frem til alle harde gjengmedlemmer – som i mange tilfeller har tatt livet av folk, går på sterke stoffer som kokain og kan oppfatte den minste bemerkning som kraftig provokasjon.

I andre programmer bruker man derfor mer fysiske aktiviteter som boksing, som kan være mer på linje med den oppfatningen av en skikkelig mann som ofte preger gjengmiljøet. Da foregår arbeidet med å nå frem til gjengmedlemmet i selve bokseringen.

Mer politi og kontrollsoner gjør vondt verre

Noen mener samfunnet bør møte harde kriminelle med strengere straffer og andre harde metoder.

Men vitenskapen viser at de nye metodene fungerer.

– Alle disse programmene er gode. Hvis vi vil ha andre resultater, må vi gjøre ting annerledes med disse fyrene. All nyere forskning i Skottland viser at bruken av for eksempel kontrollsoner, der folk kan bli stoppet og visitert, øker den negative oppfatning av samfunnet og gjør dem mindre tilbøyelige til å hjelpe politiet hvis de ser en forbrytelse. 

– Hvis vi bare sender mer politi etter unge mennesker, vil det bare støte dem fra samfunnet og øke marginaliseringen. Man må supplere politi – som kan være en nødvendig kortsiktig løsning på et problem – med forebyggelse. Ellers kommer problemene tilbake igjen, konstaterer Deuchar.

Tett samarbeid kuttet kriminalitet med 46 prosent

Professoren nevner en annen metode som har kuttet gjengkriminaliteten i Skottland betydelig: Politiet samarbeider tett med folk i lokalområdet – sosionomer, skoler, sykehus og familier – om å lage seminarer og starte samtaler med medlemmer av gjengmiljøet.

Det kan gi begge sider nyttige innsikter og gir gjengmedlemmer noe bedre å bruke tiden på enn å drive rundt og herje i gatene.

Det lyder kanskje igjen litt bløtt og fluffy, men resultatene fra Skottland taler for seg selv: I årene da programmet var i bruk i Glasgow, dalte gjengvolden med nesten 50 prosent, opplyser Deuchar.

Mange gjengmedlemmer er traumatisert hjemmefra

I Danmark er Breathe Smart og Prison Smart ledet av Jakob Lund, som har bidratt til en del av Ross Deuchars forskning.

Jakob Lund startet selv Breathe Smart for 17 år siden. Han forteller at over 100 mennesker tilknyttet gjengmiljøet har gått gjennom programmet, og at mange av dem er traumatisert på den ene eller andre måten.

Mange har vokst opp med vold, i flere tilfeller har foreldrene slått dem. Noen har vendt hjem fra en krig, mens andre har vokst opp blant krigsveteraner som slett ikke har kunnet få familien til å henge sammen.

– Det mest interessante er at når man er traumatisert, så stenger man ofte av for følelser som empati. Mange forsøker å unngå å føle noe som helst fordi det gjør så vondt. 

– Det er masse aggresjon lagret i slike personer, og de er vant til å fungere i et høyt stressnivå, og mange bruker kokain når de skal ha det morsomt og hasj til å komme ned igjen. Men innerst inne er det en utrygghet. Og ved å arbeide med kroppen og pusten kan man arbeide seg ned i den delen og lære å styre impulsene, forklarer Lund.

Gjengmedlemmer lærer å slappe av

Helt konkret snakker instruktørene i Breathe Smart med gjengmedlemmer i fengsel eller på kurs, enten i belastede områder i København eller i rolige omgivelser i en speiderhytte på landet.

Noen ganger sitter gjengmedlemmet på en stol, andre ganger ligger han – for det er typisk en mann – ned. En viktig del av et forløp som i første omgang varer fem dager, er å gjennomføre strekkøvelser og lære å trekke pusten helt ned i magen og puste langsomt ut.

– Du skal tenke på at disse menneskene hele tiden føler at de er i krig. Det er «fight or flight». Det er akkurat som krigsveteraner som har kommet hjem, og som ikke kan la være å skanne rommet for potensielle fiender eller svake individer de kan få noe ut av. De er hele tiden kampklare, sier Jakob Lund.


Arbeidet med kroppen og pusten skal gi gjengmedlemmer og andre muligheter for å bli bevisste på kroppen sin. Først da kan man skape ro og utføre arbeid med problemer i hodet, heter det. (Illustrasjonsfoto: Kiselev Andrey Valerevich / Shutterstock / NTB scanpix)

– Vi må få dem ut av den beredskapen og lære dem å forstå seg selv. Gjennom pusten kan man faktisk regulere nervesystemet, og ofte blir folk virkelig overrasket over å være i en rolig tilstand, for det har de aldri prøvd før. 

– Derfra kan man faktisk begynne å åpne opp og merke empati for andre mennesker. Da kan de begynne å se et annet menneske som menneske og ikke bare som et objekt. Og da blir det vanskeligere å skyte andre eller handle med narkotika eller gjøre det de gjør, forklarer Lund, som bidrar med et kapittel til samme nye bok som Ross Deuchar.

Tidligere gjengmedlemmer er de beste

Programmene får ekstra god effekt når tidligere gjengmedlemmer bruker sine opplevelser fra Breathe Smart til å vise nåværende gjengmedlemmer veien ut av miljøet, påpeker Deuchar.

– Jeg tror tidligere gjengmedlemmer er noen av de beste mentorene man kan få. De har vært på gatene og vært involvert i narkotika og alt det andre. Det er fyrer som gjengmedlemmer lytter til og respekterer. Det kan være nødvendig med slike rollemodeller, for denne typen menn vil ofte avvise yoga og meditasjon som feminine aktiviteter, sier professoren.

Fellesskap og redningsnett 

Deuchars danske kollega Line Lerche Mørck forsker på hvordan man kan komme seg videre fra en gjeng.

Hun påpeker at Breathe Smart nettopp har den styrken at tidligere gjengmedlemmer blir værende for å hjelpe og på den måten skape et fellesskap. Det gjør det til noe helt annet enn det såkalte Exit-programmet som staten tilbyr tidligere medlemmer av blant annet motorsykkelgjenger.

– Hvis man virkelig skal endre maskuliniteten og ta avstand fra sitt tidligere liv – og det bør gjengmedlem gjøre hvis de skal finne andre verdier – kan prosessen være veldig vanskelig. Man kan falle ut og inn av sitt tidligere liv, og det er det mange som gjør. Men man kan alltid komme tilbake til Breathe Smart

– Det er en stor kontrast til Exit-programmet, som er mye mer hardcore med at man hele tiden må holde seg på den rette stien, sier Line Lerche Mørck, professor i forebyggelse av radikalisering og gjengtilknytning ved DPU, Aarhus Universitet.

Breathe Smart har større legitimitet

Ifølge Mørck føler gjengmedlemmene i Exit-programmet ofte at de blir gjort til klienter som hele tiden skal kontrolleres.

Det er et individuelt forløp hvor man skal holde seg unna andre personer med tilknytning til gjenger, komme til psykologtimene, fjerne tatoveringene og slutte med narkotika. De skal rapportere til en streng autoritet.


Enkelte gjengmedlemmer ender ifølge Line Lerche Mørck med å slanke seg 20 kilo, bli vegetarianere og holde seg helt unna alkohol og narkotika etter de har vært gjennom Breathe Smart-programmet. (Illustrasjonsfoto: Paul Biryukov / Shutterstock / NTB scanpix)

Et tidligere medlem av en motorsykkelbande, en person som Mørck har fulgt tett i forskningen, opplevde at koordinatoren var den samme politimannen som tidligere hadde etterforsket ham.

Andre ganger opplever de at koordinatorer og kontaktpersoner byttes ut. Det er altså flere gode grunner til mistillit, påpeker Mørck.

I Breathe Smart finner folk i stedet et fellesskap og får veiledning av tidligere gjengmedlemmer og tidligere kriminelle.

– Å se hvordan de har klart det, skaper håp, særlig i begynnelsen. Å se at en fyr med tatoveringer over hele kroppen, som kjenner miljøet, sier at programmet er dritbra – det gir legitimitet, forteller Mørck, som blant annet har intervjuet tidligere gjengmedlemmer.

Ulike programmer til ulike mennesker

Ifølge Jakob Lund er det viktig at de ulike programmene supplerer hverandre, slik at man fanger inn mange så som mulig.

– Det finnes ikke én metode til alle mennesker. Mennesker er forskjellige, og vi må være mye mer åpne for nye alternative muligheter for å hjelpe. Det er et virkelig viktig poeng i dette, mener Lund.

Referanse:

R. Deuchar mfl: «It’s as if you’re not in the Jail, as if you’re not a Prisoner»: Young Male Offenders’ Experiences of Incarceration, Prison Chaplaincy, Religion and Spirituality in Scotland and Denmark; The Howard Journal of Crime and Justice; DOI: 10.1111/hojo. 12160 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse