De mørke linjene viser seg tydelig på bilder fra Mars Reconnaissance Orbiter. Her er noen få av stripene angitt med piler.

Striper på Mars er nok ikke vann likevel

Det er trolig sand-laviner, ikke flytende vann, som skaper striper i skråningene på den røde planeten, har forskere nå funnet ut. Uten flytende vann daler sannsynligheten for liv.

29.11 2017 05:00

For et par år siden fant forskerne en forklaring på de mørke stripene som noen ganger dukker opp i skråninger på Mars – striper som ble kalt «tilbakevendende skråningslinjer» (recurring slope linae).

De mente at stripene skyldes flytende saltvann som rant nedover skråningene når det blir så varmt at isen under sanden smelter.

Men nå har forskere fra USA og Storbritannia en annen forklaring. Stripene skyldes bevegelser i sanden, mener de.

Stripene stopper plutselig

Forskerne har undersøkt stripene nærmere ved å se på data fra satellitten Mars Reconnaissance Orbiter. De har funnet ut at stripene bare dukker opp i den bratteste delen av skråninger, skriver de i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Geoscience.

Så snart helningen er under 28–35 grader, stanser stripene. Det stemmer dårlig med at stripene skyldes flytende vann.

I stedet peker forskerne på sand som ruller nedover skråningene, nærmest som sandskred. Sanden stopper bevegelsen hvis helningen ikke er bratt nok.

Vann ville fortsette

– Det lyder overbevisende. Jeg tror på det, men jeg har heller aldri trodd på de som argumenterte for vann som flyter nedover skråningene, sier Mars-ekspert Morten Bo Madsen, som er førsteamanuensis ved Niels Bohr Institutet ved Københavns Universitet.

– Og det er veldig vanskelig å forklare hvorfor flytende vann plutselig skulle slutte å renne ved en bestemt helning.

Kornstørrelsen avgjør fargen


Vann er det massevis av på Mars, men stort sett bare i form av is. Ved polene er isen synlig. (Foto: NASA)

Forskerne så nærmere på 151 striper som dukker opp på 10 forskjellige områder på Mars. I nesten alle tilfellene stanser stripene når helningen kom under om lag 30 grader.

Forskerne må imidlertid også forklare hvordan det oppstår striper som er mørkere enn omgivelsene, og hvorfor de bare dukker opp når det er varmest i området.

Fargeskiftet er ikke så vanskelig å forklare, forteller Morten Bo Madsen:

– Når sanden begynner å bevege seg, så flyttes litt av det fine støvet. Da kommer de grovere kornene til syne, og da ser overflaten mørkere ut. 

Det kan fortsatt være fukt

Når det gjelder hvorfor stripene oppstår når det er varmt, har forskerne ulike hypoteser.


Nesten alle stripene stopper der hvor sand naturlig ville stoppe med å trille nedover en skråning. Det viser forskernes nye analyse av satellittdata. (Illustrasjon: Dundas et al./Nature Geoscience)

Selv om det neppe er vann som renner nedover skråningene, kan det ha noe med fukt å gjøre. Det kan være fukt som holder på sanden, og den kan forsvinne når det blir varmt.

Satellittmålinger har vist at stripene holder mineraler – spesielt salter av typen perklorater – som har sugd til seg vann. Kanskje påvirker varmen disse mineralene slik at de utvider seg, eller kanskje vannet i dem fordamper i den tynne atmosfæren.

Karbondioksid eller vanndamp fordamper kanskje om sommeren, noe som destabiliserer sanden. Vind kan frakte ny sand opp til toppen av skråningene igjen, slik at prosessen kan starte forfra året etter.

Ikke noe liv i sanden

Hvis forskerne har rett, og det ikke er flytende vann som forårsaker stripene, er det nok heller ikke liv i dem.

– Når det er vann, kan det være biologi. Men selv om det kan være fukt, er det ikke liv i skråningene – det er det ikke vann nok til, sier Morten Bo Madsen.

Referanse:

C.M. Dundas mfl: «Granular flows at recurring slope lineae on Mars indicate a limited role for liquid water». Nature Geoscience (2017), DOI: 10.1038/s41561-017-0012-5 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse