Som barn skjer det en overproduksjon av hjerneceller og koblinger melom disse. I tenårene skal hjernen kvitte seg med mange av dem. De koblingene som er mest aktive blir sterke og raske. De som vi ikke bruker visner og forsvinner.

Storrengjøring i hjernen hos tenåringer

Hjernen til en tenåring er nesten like stor som hos en voksen. Men den er på langt nær fullt utviklet. Det foregår nemlig en gigantisk opprydding der inne.

28.4 2015 05:01

Når de ikke får respons eller kontakt, spøker tenåringsforeldre av og til med at tenåringen deres er «stengt på grunn av ombygging» .

Ny hjerneforskning viser at det snarere er en opprydding enn en ombygging som skjer i tenårene.

Og i denne oppryddingsfasen skjer det mange viktige ting. Mye må kastes ut. Samtidig er det viktig å ta vare på det du har bruk for. 

Tar bilder av hjernen

– Ved hjelp av bilder av hjernen tatt med såkalt magnetresonanstomografi (MRI) vet vi nå mye mer om hjernen enn hva forskere visste for 15 til 20 år siden, sier forsker Christian Krog Tamnes.

Han tilhører en forskningsgruppe på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo som forsøker å forstå hva som skjer med hjernen til mennesker fra vi blir unnfanget og helt til vi dør.

Hjernen forandrer seg gjennom hele livet. De forskjellige endringer skjer i ulike typer hjernevev.

Rydder inn i 20-årene

I noen perioder av livet skjer det ekstra mye i menneskehjernen. 

Den mest grunnleggende utviklingen skjer før fødsel og i spedbarnsalderen. De første tegn til utvikling av hjernen ses bare noen få uker etter befruktning, ofte før en kvinne vet at hun er gravid. Hjernen utvikler seg i rekordfart gjennom fosterlivet og de første leveårene.

En ny amerikansk studie viser at hjernes totale volum øker med hele én prosent hver dag i tiden rett etter fødselen. Men også i tenårene og langt inn i 20-årene er det store endringer på gang.

Hjerneforskningen viser altså at selv om mye av hjernens utvikling finner sted helt tidlig i livet, forsetter den også langt inn i voksenlivet.

At tenåringshjernene er i så sterk endring, byr på mange muligheter. Men det gjør den også ekstra sårbar.

Hjernen er avhengig av å bli brukt


Christian Krog Tamnes tror at mye av de mulighetene vi mennesker har for å lære skyldes at hjernen vår utvikler seg så langsomt i ungdomsårene.

Studier har vist at barn har langt flere koblinger mellom hjerneceller enn voksne, forteller Tamnes.

– Som barn har det skjedd en overproduksjon av hjerneceller og koblinger mellom disse. Gjennom barndommen og tenårene må hver enkelt av oss rydde i disse koblingene.

– De unødvendige koblinger skal fjernes. Vi må rett og slett finne ut, hver for oss, hvilke celler som trenger å prate sammen og hvilke vi kan kvitte oss med, sier han.

De koblingene som aktiveres blir sterke og raske. De vi overser og ikke bruker, visner og forsvinner.

Sårbare år

Blant annet fordi denne oppryddingen fortsetter helt inn i tenårene, er det viktig hvilke erfaringer vi har i disse viktige årene.

Studier tyder på at negative erfaringer tidlig i livet, som for eksempel mishandling, stress og omsorgssvikt, kan ha langvarige effekter på hjernestruktur og kognitive funksjoner, altså tenkning og vurdering. Men det er foreløpig usikkert nøyaktig hva disse sammenhengene skyldes.

Sjimpansene blir tidligere voksne

Menneskehjernen utvikler seg langsomt sammenliknet andre arter. Isoleringen av forbindelser mellom hjerneceller i sjimpansens hjerne er for eksempel ferdig utviklet når de blir kjønnsmodne, mens denne prosessen fortsetter mye lengre hos mennesker.

Våre apeslektninger har heller ikke en like stor overproduksjonen av koblinger mellom hjerneceller tidlig i livet.

– Vi tror at mye av de mulighetene vi mennesker har for å lære skyldes at hjernen vår utvikler seg så langsomt i ungdomsårene. Vi blir ekstra mottakelige for positive erfaringer, men også mer sårbare for en skjevutvikling.

– Mange psykiske lidelser dukker opp i ungdomsårene. Selv om det helt sikkert har flere årsaker, så tror vi at den langvarige utviklingen av hjernen kan ha noe å si for dette, sier Tamnes.

Mest langvarig utvikling i frontallappene

Det er særlig de fremste delene av hjernen at ryddesjauen skjer sent i tenårene. Det er fra disse områdene mye av tenkningen og atferden styres. De fremre hjerneområdene er også viktige blant annet for planlegging, risikovurdering og impulskontroll.

De fleste tenåringsforeldre mener nok at ungdom er mer impulsive og styrt av følelser enn voksne.

Forskere prøver nå å finne ut hvordan karakteristiske trekk ved ungdommer henger sammen med hvordan hjernen utvikler seg i denne livsfasen.

– Foreløpig vet vi relativt lite om disse sammenhengene, sier Tamnes.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse