Mange jukser når ingen ser dem.

Zappet folk til ærlighet

Da forskerne stimulerte visse hjernedeler med svak strøm ble de som var med på studien ærligere.

26.4 2017 04:00

Hvordan oppstår egentlig ærlighet?

Ærlighet er svært viktig for samfunnet vårt – og juksing er knyttet til store kostnader for fellesskapet. Likevel vet vi forbausende lite om hva som skjer oppe i hodet når vi velger ærlighet over personlig vinning.

Hvordan løser hjernen egentlig konflikten mellom god moral og egeninteresse?  

En eneste tidligere studie har koblet ærlig oppførsel til aktivitet i hjernedelen dorsolateral prefrontal korteks. Men var det virkelig akkurat denne hjerneaktiviteten som ga den reale oppførselen?

Nå har et team av sveitsiske og amerikanske forskere testet ut nettopp dette. (Om du er nysgjerrig, kan du også lese mer om hvordan det gikk da den samme forskergruppa testet hvor ærlige bankfolk er.)

Forskerteamet brukte en metode som kalles transkranial likestrømsstimulering. Den går ut på å bruke elektroder på utsiden av hodet til å sende svak strøm inn i hjernen. Dette får nervecellene i hjernedelene under behandling til å reagere lettere.

Og forskernes ide var nettopp det: Dersom dorsolateral prefrontal korteks virkelig gir ærlighet, bør folk bli enda ærligere når denne hjernedelen lettere aktiveres.

Spilte terningspill

For å teste hypotesen, satte forskerne ulike grupper med forsøkspersoner til å gjøre et terningspill. Dersom de trillet visse tall, kunne deltagerne vinne opptil 800 kroner i løpet av spillet. Det var deltagerne selv som skulle rapporter hvilket tall de fikk.

Dermed kunne det altså være fristende å ljuge litt på resultatet.

Gruppene fikk ulike innstillinger på apparatet som ga strøm til hjernen. I den ene gruppa var det ikke på. En annen gruppe fikk strøm på en måte som stimulerer hjernecellene.

Hvordan ville dette påvirke tendensen til å jukse?

Vanlig å jukse

Resultatene viste at deltagerne som ikke fikk noen strøm, ofte fusket med resultatene. Mens de i virkeligheten burde få riktig tall i rundt 50 prosent av tilfellene, meldte de inn suksess på 68 prosent av terningkastene i gjennomsnitt.

De fleste rapporterte noen feil. Men litt under én av ti meldte suksess på alle kastene sine, og fikk dermed også maks pott med penger.

I gruppa som fikk stimulert hjernecellene i dorsolateral prefrontal korteks var derimot tendensen til juksing klart lavere. Her var gjennomsnittet for suksesskast 58 prosent.

Noen var upåvirket

Det er lite sannsynlig at resultatene skyldes en tilfeldighet, skriver forskerne Michel André Maréchal og kollegaene hans i siste nummer av forskningstidsskriftet PNAS.

Dermed ser det ut til at mer aktivitet i hjernedelen faktisk får folk til å oppføre seg mer realt.

Men fascinerende nok virket ikke behandlingen likt på alle. Også i denne gruppen var det litt under en av ti som oppga suksess på alle kastene sine.

Det kan kanskje skyldes funksjonen til den spesielle hjernedelen, tror forskerne.

Hjernedel for indre konflikt

Flere tester peker nemlig mot at dorsolateral prefrontal korteks har som oppgave å håndtere den indre konflikten som oppstår når vi rives mellom ønsket om å oppføre oss redelig og lysten på størst mulig egen gevinst.  

Den elektriske stimuleringen påvirket kanskje hjernens behandling av denne konflikten.

Men utspørring av deltagerne viste også at en del mennesker ikke opplevde dette som konfliktfylt – de lot slett ikke moralske anfektelser komme i veien for maksimal fordel for seg selv.

Trolig fikk disse menneskene heller ingen virkning når dorsolateral prefrontal korteks ble stimulert med strøm, tror forskerne.

Ærlighetens evolusjon

Hva kunnskapen skal brukes til, gjenstår imidlertid å se.

Skal vi dømme etter det siste resultatet, kan den i hvert fall ikke benyttes til å zappe egoistiske mennesker til bedre oppførsel.

Derimot kan innsikten kanskje brukes til å forstå mer av hvordan ærlighet har utviklet seg.

Det kan for eksempel se ut som om vi har utviklet egne hjernekretser som gjør det mulig for oss å forsake egen vinning til fordel for sosial adferd, tror forskerne.

Dette kan også stemme med tidligere forskning, argumenterer Maréchal og kollegaene. For eksempel en svensk studie på tvillinger, som antyder at moralske holdninger til uærlighet delvis er genetisk bestemt.  

Forskerne advarer mot å tro at aktiviteten i dorsolateral prefrontal korteks er hele historien. Sannsynligvis er flere andre hjernedeler med.

Og selvfølgelig ytre faktorer, som hvilket samfunn man lever i. En undersøkelse fra 2016 pekte for eksempel mot at nettopp samfunnet hadde mest å si for den enkeltes moralske holdninger.

Referanse:

M. A. Maréchal, A. Cohn, G. Ugazio & C. C. Ruff, Increasing honesty in humans with noninvasive brain stimulation, PNAS, april 2017. Sammendrag.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse