Når høna får gledesfeber

Når høna gleder seg til en lekker mark, stiger tempen.  Varmebilder viser at høner blir hete av lykke, akkurat som oss mennesker.
10.5 2012 05:00


En av forsøksbingene. Boksen som henger på døra er den datastyrte belønningsautomaten ( «godteautomaten»)- som sender ut lyssignaler og frigjør porsjoner med melorm i den rekkefølgen og de intervallene forskerne ønsker.

Høna tripper rundt i det romslige buret i laboratoriet på Norges Veterinærhøgskole. Så blinker et rødt lys. Høna stanser opp. Strekker på halsen. Kikker til alle kanter.

Nei, det er ikke opplæring i trygg trafikk for fjørkre. Høna er nemlig trent opp til at når det røde lyset blinker, kommer det snart noe godt: deilig melorm.

Det høna ikke vet, er at et kamera peker mot henne.  På bildet er høna selvlysende. Kameraet ser varmestråler.

Straks det røde lyset blinker, endrer kammen til høna farge, fordi temperaturen synker. Hva skjer?

Forsøkshøns

- Da skjer det samme i høna som i mennesker. Temperaturen stiger inni kroppen, men synker utenpå. Vi kaller det emosjonell feber, forteller Randi Oppermann Moe.

Hun er førsteamanuensis i dyrevelferd ved Norges Veterinærhøgskole, der hun leder Forskergruppa Dyrevelferd.

Og forsøkene hun og kollegene hennes har gjort med høner, sikter nettopp mot å finne ut om høner kan oppleve glede. Hvordan uttrykker de positive følelser på en måte vi kan forstå?

Emosjonell feber

Svaret ligger altså i hvordan kroppen reagerer.

- Emosjonell feber virker på samme måte som vanlig feber, fortsetter Oppermann Moe.

– Innledningsvis synker temperaturen raskt på utsiden for å samle varmen inne i kroppen. Vi fryser og har kald hud når feberen stiger.

- Men etter et par minutter har temperaturen kommet opp dit den skal. Da blir vi blussende varme. Bare tenk på hvor varme vi blir i trøya rett før vi skal snakke i en stor forsamling!

- Det ser vi også på kammen til høna. Den lyser på det infrarøde varmebildet, sier Oppermann Moe.

Kamp og flukt

Men hva er hensikten med å bli het av glede? Forklaringen ligger i den motsatte følelsen, frykt. Kroppen skiller nemlig ikke mellom positive og negative følelser. Det er intensiteten som teller.

- Frykt gir enda sterke kroppslige utslag enn glede, forteller Oppermann Moe. – Frykten er den viktigste følelsen vi har for å kunne overleve i en farlig verden.

Og hvis en Mikkel Rev skulle dukke opp i hønsegården, er det livsnødvendig at hønemor rekker å flakse seg unna.

- Litt enkelt fortalt, gir den emosjonelle feberen henne den oppvarmingen hun trenger for å få opp farten og yte maksimalt, sier Oppermann Moe.

Gledes-pionerer

Siden frykt og andre negative følelser er så viktige for dyrevelferd, er de mest utforsket hos dyr. Nå har Oppermann Moe og kollegene hennes for første gang vist at høna har den samme kroppslige reaksjonen på glede.

- Forsøkene ble gjort uten mennesker til stede. Dermed unngikk vi at forskerne påvirket følelsene til hønene, sier hun.

Ugreie forsøksdyr

Etter innledende runder der hønene lærte å koble blinkende rødt lys til belønning i form av melorm, ble tiden mellom lysblink og belønning gradvis forlenget.


Randi Oppermann Moe

Så startet selve forsøkene. Blinkene ble sendt ut hvert kvarter. Belønningen kom opptil 25 sekunder seinere. Så ble temperaturen til kammen og hodet til høna registrert omtrent hvert minutt.

-  Hønene gikk fritt rundt i bingen sin, og stilte seg ikke akkurat pent opp foran kamera.  Vi hadde en vanskelig jobb med å få gode bilder, forteller Oppermann Moe.

Så langt hun vet, har ingen andre undersøkt om positive følelser gir temperaturendringer hos dyr. Derfor mener hun at disse resultatene er unike også i verdenssammenheng.

- De er også viktige for oss, fordi dyrevelferd er et satsingsområde på Veterinærhøgskolen. Vi er opptatt av å undersøke hvordan dyr uttrykker følelser og hvordan vi kan måle disse følelsene, sier hun.

Forsøket er et skritt i retning av å forstå positive følelser hos dyr. Dette er en ganske ny retning innen dyrevelferdsforskning, ifølge Oppermann Moe.

Skiller mellom rødt og grønt

Selv om dette er grunnforskning, mener hun at resultatene kan brukes til å gi hønene en gladere arbeidshverdag i menneskenes tjeneste.

- Melorm er riktignok for grisete til å brukes som fôr i hønsedrift, men høner er også glade i korn. For eksempel vil hønene ha glede av å lete etter helkorn tilsatt i strøet, sier hun.

Oppermann Moe og kollegene hennes har til og med gjort forsøk med rødt lys for melorm og grønt lys for hvetekorn.  Resultatene er ennå ikke publiserte, men viser at hønene klarte å skille mellom disse to belønningene.

- De viser klart positiv forventning også når de vet at de får servert helkorn. Høner har godt fargesyn, og er intelligente skapninger, avslutter Oppermann Moe.

Referanse og lenke:

Randi Oppermann Moe et al.: Peripheral temperature drop in response to anticipation and consumption of a signaled palatable reward in laying hens (Gallus domesticus), Physiology & Behavior, Volume 106, Issue 4, 25 June 2012, Pages 527–533

Veterinærhøgskolens nettside om dyrevelferd

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse