Er det slik at spesielt evnerike mennesker også kan være utstyrt med en følsomhet som gjør dem mer disponert for ulike psykiske lidelser og kanskje også fysiske lidelser? Karl Ove Knausgård har i flere bøker tatt opp temaer knyttet til følsomhet og psykiske vansker.

Er intelligente personer mer disponert for psykiske lidelser?

Mange har en oppfatning om at det er slik. Nå bekrefter en studie sammenhengen.

16.2 2018 05:00

Høy intelligens er noe de fleste ønsker å være utrustet med. Men høy intelligens har kanskje også en pris.

Mennesker med høy intelligens kan være mer enn normalt utrustet også når det kommer til emosjonelle reaksjoner. I tillegg kan de være utstyrt med overdreven fantasi. Eller de kan overdrive eller overintellektualisere hverdagslige hendelser.

Ingenting av dette vet vi sikkert. Men noen forskere har en klar mistanke om at det er slik. Andre forskere bestrider at det finnes slike sammenhenger.

Høy intelligens og overdreven følsomhet

Høy intelligens kan for noen gjøre det lettere å skaffe seg mye utdannelse, mye inntekt og suksess i livet.

Likevel er det muligens sånn at de mest intelligente oftere enn andre går rundt og sliter med psykiske vansker. Noen forskere spekulerer på om dette kanskje henger sammen med hvordan deler av kroppen ellers fungerer. En hypotese er at personer med hyper-hjerner også kan ha hyper-kropper, og at det påvirker immunforsvaret.

En studie gjort i USA bekrefter nå at det kan finnes en slik sammenheng mellom høy intelligens på den ene siden og overdreven følsomhet i psyken og kroppen på den andre siden.

Faktisk gir studien sterk støtte til hypotesen. Men husk at dette bare er en enkelt studie utført med et begrenset utvalg personer.

2,5 ganger mer syke

De 3715 studiedeltagerne var alle medlemmer av organisasjonen Mensa i USA. Denne organisasjonen har kun ett medlemskrav, at søkeren har en bekreftet IQ tilsvarende de 2 prosent smarteste i befolkningen.

Deltagerne i studien ble bedt om å rapportere både diagnostiserte psykiske lidelser og lidelser de selv hadde mistanke om. Dette kunne være angst eller depresjon, ADHD eller autismespektersyndrom. Deltagerne ble også bedt om å rapportere matallergier, astma og autoimmune sykdommer.

Forskerne ved Pitzer College i California, USA, sammenlignet disse dataene med tilsvarende forekomst av psykiske lidelser, allergier og autoimmune sykdommer i den amerikanske befolkningen ellers.

De fant at Mensa-medlemmene hadde oppsiktsvekkende mye høyere forekomst av alle disse lidelsene, både psykiske og fysiske.

De hadde nesten tre ganger så mye diagnostisert depresjon, dobbelt så mye angstlidelser, nesten dobbelt så høy forekomst av ADHD, om lag tre ganger så mye diagnostiserte allergier, dobbelt så mye astma og nesten dobbelt så mye autoimmune sykdommer.

Oppsummert mener forskerne at personene med spesielt høy IQ hadde en risiko for ulike diagnostiserte lidelser som er 2,5 ganger høyere enn i befolkningen ellers.

Hyper-hjerne og hyper-kropp

Forskerne konkluderer med at høy IQ er en potensiell risikofaktor bak ulike grader av affektive lidelser. Det vil si psykiske lidelser preget av endret stemningsleie som lette depresjoner, tyngre depresjoner og bipolare lidelser.

Risikoen er også klart høyere for ADHD, autismespektersyndrom og for sykdommer knyttet til kroppens immunapparat.

«De foreløpige funnene gir sterk støtte til at det finnes en sammenheng mellom hyper-hjerne og hyper-kropp,» skriver forskerne ved Pitzer College i en oppsummering av studien.

Tidligere studier som har sett på det samme som denne studien, har gitt sprikende resultater. En annen studie fra 2016 som så på sammenhengen mellom IQ målt hos amerikanske rekrutter og den selvrapporterte mentale helsen hos de samme personene når de var blitt 50 år gamle, fant tvert imot en redusert forekomst av psykiske lidelser.


De to svenske kunstnerne Mikael Persbrandt (skuespiller og maler) og Lars Lerin (akvarellmaler og tv-personlighet) har begge fortalt om sine psykiske vansker. Møtet mellom de to i SVT sin populære tv-serie der Lerin møter andre kunstnere, førte til at Persbrandt stilte ut maleriene sine i Lerins galleri Sandgrund i Karlstad. (Foto: Josefin Mirsch/Mexico Media/SVT pressefoto)

Hva er høy IQ?

Mens noen måler høy intelligens med IQ-tester, har flere forskere på området i stedet blitt enige om å definere høy intelligens som «En bredere og dypere evne til å forstå omgivelsene sine.»

I likhet med mange som er interessert i ulike kunstarter, finnes det selvfølgelig også forskere som har fått med seg at kunstnere utrustet med særskilte gaver når det kommer til å skrive romaner eller fange omgivelsene rundt seg i et maleri eller i et musikkstykke, tilsynelatende oftere enn andre personer rammes av for eksempel depresjon.

Det er heller ikke ukjent for forskere innenfor psykologi at noen av historiens mest kjente genier opp gjennom tidene, antakelig kunne ha blitt diagnostisert med psykiske lidelser.

Kazimierz Dabrowski

De siste årene er mer fokus blitt rettet mot at det kan være en sammenheng mellom sterkt utviklede mentale evner og et hyperaktivt sentralnervesystem.

Dette kan igjen få ulike psykiske og kanskje også fysiske konsekvenser. Det siste blant annet i form av problemer knyttet til immunapparatet.

Den polske psykologen og psykiateren Kazimierz Dabrowski (1902-1980) er en forsker mange innenfor dette feltet viser til. Dabrowski sto bak det nå mye brukte begrepet «overexcitabilities», som på norsk kan oversettes med overintensitet eller supersensitivitet.

Den polske psykiateren observerte hos pasienter at medfødte evner eller høy intelligens, kombinert med overintensitet eller overstimulerbarhet, noen ganger kunne være en forutsetning for at et menneske skulle bringe begavelsene sine opp til et høyt nivå.

Dabrowski la også merke til hvordan pasienter utrustet med mye evne til følsomhet, mer enn andre var disponert for angst og depresjon.

Populær høysensitivitet

I Norge dukket begrepet «høysensitiv» opp for noen år siden, delvis inspirert av Dabrowski, men framfor alt ført fram av den amerikanske psykologen Elaine Aron og hennes bøker «Særlig sensitiv» og «Særlig sensitive barn». Bøkene er solgt i millionopplag over hele verden.

Aron mener at høysensitive mennesker registrerer andres sinnstilstand og stemninger sterkere enn andre mennesker. De er ofte også mer kreative.

Ifølge Aron er høysensitiv et medfødt personlighetstrekk og ikke en sykdom eller en diagnose. Kritikere stiller spørsmål ved at Aron plasserer 15 til 20 prosent av alle mennesker i kategorien høysensitive.

Mye grubling er negativt

Forskning som blant annet er gjort ved Institutt for psykologi ved NTNU i Trondheim peker klart i retning av at personer som er psykisk overfølsomme, både grubler og bekymrer seg overdrevent mye.

Her er to artikler hos forskning.no om dette:

Norsk forskning viste det motsatte

En norsk forsker som antakelig kjente temaet intelligens og psykiske lidelser godt var Kristian Tambs, forsker og psykolog ved Folkehelseinstituttet i Oslo. Tambs gikk bort sommeren 2017 etter å ha skrevet flere fagartikler om lignende spørsmål.

– Tambs fant tvert imot det motsatte av hva disse studiene gjør, forteller Svenn Torgersen, nå pensjonert professor i psykologi ved NTNU i Trondheim.

– En av Tambs sine studier pekte blant annet i retning av at personer med lavere intelligens er mer utsatt for angst enn andre.

I en studie fra 2008 så Tambs og kolleger nærmere på personer som deltok i den store Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Her fant de en klar sammenheng mellom lav utdannelse – og økt forekomst av både angst og depresjon. Forskerne konkluderte med at høyere utdannelse tilsynelatende beskytter mot angst og depresjon.

Referanser:

Ruth I. Karpinski m.fl: «High intelligence: A risk factor for psychological and physiological overexcitabilities», tidsskriftet Intelligence, 2018. Artikkelen.

Ingvar Bjelland, Steinar Krokstad, Arnstein Mykletun, Alv A. Dahl, Grethe S. Telle og Kristian Tambs: «Does a higher educational level protect against anxiety and depression? The HUNT study», tidsskriftet Social Science & Medicine, mars 2008. Sammendrag.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse